Den store veksten i klubben skaper utfordringer

Stovners volleyballklubb har hatt en enorm vekst de siste årene. De har nærmest erobret Stovnerhallen med sine 350 medlemmer.

John Walstad forteller at klubben rett og slett ikke har kapasitet til å ta imot alle som ønsker å bli med. Den siste tiden har de sett seg nødt til å ta i bruk ventelister.

Det er særlig ett problem som gjør at klubben nærmest kneler.

– Vi står stadig i en knipe hvor vi ikke vet hvordan vi skal komme oss av gårde til bortekamper, forteller Walstad.

Av og til betaler klubben i dyre dommer for å frakte alle spillerne til en turnering. Det er ikke nok foreldre som har tid og mulighet til å kjøre barna rundt omkring på tvers av hele Østlandet.

– Da hender at vi leier minibuss og betaler mellom 10 000 og 15 000 kroner.

– Ikke ideelt 

Walstad ønsker ikke uttale seg på vegne av andre klubber, men sier han tror at Stovner SK er ekstra utsatt.

– Jeg tror nok levekårene her er blant de tøffeste i landet når det gjelder økonomi og arbeidsledighet. Så tettheten på biler er nok lavere blant våre medlemmers foreldre, enn det andre klubber opplever, sier han.

Walstad forteller at kjøring til bortekamper og turneringer har vært et problem siden han begynte i klubben i 2014.

– Spesielt de siste årene, har vi merket at trøkket er veldig stort. Da skulle man jo trodd det ble flere biler, men det har iallfall ikke vært noe proporsjonal vekst, sier han.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig at klubben vokser så mye og at mange vil spille volleyball med oss, understreker han og fortsetter:  

– Men det er ikke ideelt sånn som det er nå.

Walstad er leder for region øst i Norges volleyballforbund og innrømmer at han dermed sitter med flere hatter. Han forteller likevel at han er lite fornøyd med hvordan serie- og turneringssystemet fungerer. 

– Her bør Norges volleyballforbund og region øst, sammen med klubbene, kunne komme opp med en bedre ordning, sier han.

– Dagene blir for lange når det er lange reiser og mange kamper. Vi ønsker derfor mer lokale kamper og turneringer, flere jevne kamper og ikke så lange dager.

– Det blir ekstra vanskelig for oss når flere av lagene fra klubben skal spille samtidig på helt forskjellige steder, tilføyer han.

Stiller ofte opp

Walstad forteller at han heldigvis har et knippe med foreldre og ressurspersoner som nesten alltid stiller opp.

– Tre eller fire av dem har også biler med plass til syv, åtte og ni spillere. Jeg mistenker at en medvirkende grunn til dette er at de kan bidra med kjøring for idrettslaget, sier han. 

Tor Simonnæs er en av dem som ofte sier ja til å kjøre. Han innrømmer at han føler et press de gangene Walstad kontakter han direkte angående kjøring.

– Da prøver jeg å stille opp, for hvor kjipt er det ikke at man ikke kan delta fordi man ikke har nok foreldre som kan kjøre, sier han.

Han har selv en sønn som spiller på 15-årslaget i klubben. Både Simonnæs og kona blir med på kamper hvis de har tid til det.

– Vi er jo to, så vi kan dele litt på det. Og dersom klubben trenger sjåfører, betaler de jo også for transportkostnader.

– Føler litt på det

Til forskjell fra mange engasjerte foreldre, stiller Simonnæs også innimellom opp på andre barns bortekamper. Han innrømmer at dette ikke er like stas.

– Men jeg stiller opp der jeg kan.

Simonnæs har blant annet vært med å kjøre på kamper i Fredrikstad, Gøteborg og Tønsberg.

– Jeg vil nok helst kjøre på de kampene som sønnen min skal spille. Det sitter jo litt ekstra langt inne å kjøre hvis det ikke er dine egne barn som spiller.

– Men vi føler jo litt på det når vi får en melding om at det er krise og at det trengs sjåfører eller annen hjelp, tilføyer han.

Setter av hele dagen

Den engasjerte faren tror, i likhet med Walstad, at utfordringen i klubben skyldes at ikke alle foreldre har førerkort eller tilgang til bil.

– Det er ikke til å stikke under en stol at tilfangsområdet her på Stovner er litt mer krevende, enn om du drar lenger vest i byen. Også må det jo passe i forhold til jobb også.

Når han skal kjøre et volleyballag til en turnering, må han som regel sette av en hel dag. Fra klokken 7 om morgenen til 10 om kvelden.

– Så er det sjeldent jevnt med kamper. Det går ofte en eller to timer fra en kamp til neste. Så er det fire eller fem kamper i løpet av dagen.

Vil dele opp regionen

Innad i klubben, har de foreslått en rekke tiltak for å få hjulene til å gå rundt. Blant annet har organiserte kjøregrupper blitt nevnt, tidlig deling av terminlister, i tillegg til å høre om klubbens spillere i den såkalte «oldermannsligaen» har lyst til å bidra.

Men leder Walstad mener fremdeles at region øst kan deles opp i flere konkurransesoner, spesielt i aldersbestemte klasser, men muligens også i seniorserier i lavere divisjoner.  

Guro Røen, generalsekretær i Norges Volleyballforbund, innrømmer at region øst er en stor region med mye aktivitet, sammenliknet med mange andre. 

Hun sier videre at forbundet allerede jobber med å lage et nytt volleyballkart hvor regioner og konkurransesoner skal ses på.

– Men dette tar tid, ettersom vi vil ha med oss hele organisasjonen. Det er for å få de beste innspillene, og gjøre de endringene som tar oss i riktig retning, sier Røen. 

– Må jobbe flere sammen

Hun synes det er imponerende at enkeltpersoner i Stovner sin volleyballklubb stiller opp så mye som de gjør.

– Men her tror jeg vi må jobbe flere sammen, ved at vi som forbund tar med oss erfaringene fra Stovner når vi skal tilpasse konkurranseaktiviteten, og at klubben fortsetter å finne løsninger for hvordan de kan få flere med på kamp. 

– Jeg håper oppmerksomheten rundt dette kan føre til økt engasjement blant foreldre, og at det får flere frivillige til klubben. Så håper jeg også at kommunen kan se på muligheter for å gi klubben mer i støtte til for eksempel dekning av reiser, sier Røen.

– Å holde barn og ungdom på idrettsbanen er rett og slett et godt inkluderings- og helsetiltak.