– Hva spiste du til middag i går? spør lærer Nanna Fauske, før Elise Røise Bade (15) fikk bruke ispiggene til å karre seg opp på land. Foto: Heine Sandvik Brekke

Kjølig gymtime: Skal lære livredning

Det kalde vannet viste ingen nåde for elevene ved Hosletoppen skole: – Jeg kjenner ikke føttene mine.
Fredag, 2 februar, 2024 - 18:15

– Man setter seg rolig ned på matten med føttene uti, så resten av kroppen. Jeg vil at dere skal prøve å ta dype pust ned i magen.

Det var beskjeden Tiril Ødemark (15) fikk, før hun fikk klarsignal til å gå uti. Uten å nøle, sklir Ødemark ned i isvannet.

Ispiggene, som man bruker til å komme seg opp igjen, får hun først etterpå.

Livredning i læreplanen

Åtte personer druknet i januar. Det er det høyeste tallet for denne måneden på mange år, ifølge en ny rapport fra Redningsselskapet.

I ungdomsskolens læreplan står det at elever skal gjennomføre livredning i, på og ved vann i naturen. Ved Hosletoppen skole skjer dette i isvann.

På Kadettangen torsdag, har lærerne gjort seg klar for dagen. Elevene fra 10. trinn blir delt inn i grupper, hvor de skal gjennom tre ulike øvelser: Isbading og førstehjelp og kasting av livbøye.


Lærer Vegar Eidsheim Eide forklarer nøye hvordan elevene skal beholde roen i vannet. Foto: Heine Sandvik Brekke

Vegar Eidsheim Eide er lærer ved Hosletoppen skole. Han antar at det er rundt fire grader i vannet. Kulden gjør det vanskelig å beholde roen i vannet, og det er dette elevene nå skal øve på.

– Får du kontroll på pusten, klarer du også å tenke mer rasjonelt, forklarer han.


15-åringene er heldige med været. Solen skinner over Kadettangen hele torsdagen. Foto: Heine Sandvik Brekke

Eide sier at han ikke har fått noen negative tilbakemeldinger fra foreldre. Derimot har flere sagt at opplegget er “fantastisk.” Han legger til at alle lærerne som deltar i undervisningen, selv har vært i vannet.

Avdelingsdirektør ved Utdanningsdirektoratet Hedda Birgitte Huse sier til Journalen at selvberging og livredning er en del av den nye læreplanen fra 2020.

Huse stiller seg positiv til skolens initativ og synes at det ser ut som et godt og trygt opplegg.

– På ungdomstrinnet skal alle elever lære å gjennomføre livredning i vann ute i naturen. Det er viktig at elevene lærer å ta vare på seg selv og andre under realistiske forhold. De fleste drukningsulykkene skjer ute i naturen, sier hun.

– Helt jævlig

To jentegrupper har kommet seg opp fra vannet, og det er straks klart for guttene i klassen. Imens jentene forsøker å få igjen varmen med rykende kakao, tørre klær og en joggetur, har guttene hatt god tid til å grue seg. Tilbakemeldingen fra jentene er klar: Det gikk verst utover føttene.

– Jeg kjenner ikke føttene mine, sier en av dem etter å ha kommet opp fra isvannet.


For de som ikke brukte sko, var det andre måter å unngå den kalde isen. Foto: Heine Sandvik Brekke

Filip Sundbåten (15) og Tønder Milian Roksvåg Pran (15) har tatt sine medelevers erfaringer på alvor. De skal nemlig beholde skoene på, i håp om å unngå kalde føtter.

Guttene får hver sin redningsvest og et par med ispigger. Til slutt fester læreren et rødt tau rundt livet deres. Da de var ferdig, kunne de også konkludere:


(F.v.) Henrik Alexander Arnesen, Tønder Milian Roksvåg Pran og Filip Sundbåten var blant de siste til å bade i deres klasse. Foto: Heine Sandvik Brekke

– Akkurat nå er det bløtt i skoene. Det er helt jævlig, sier Pran.

– Skoa, det var ikke en god idé, svarer Sundbåten.

Guttene skifter raskt, før de blir sendt ut på joggetur for å få varmen tilbake i kroppen. Sundbåten har sin tvil på om han noen gang kommer til å bli varm igjen.

Høyeste ulykkestall på mange år

For å finne et år med flere drukningsulykker i januar, må man helt tilbake til 2008, da ni personer omkom, ifølge Redningsselskapet.


Tanja Krangnes i Redningsselskapet. Foto: Redningsselskapet 

– I snitt er det omtrent tre drukningsulykker hvert år der folk dør etter å ha falt gjennom isen i Norge, og de aller fleste er menn.

Det sier Tanja Krangnes, fagsjef i drukningsforebygging hos Redningsselskapet. Hun setter pris på at skolen lærer elevene om livredning, gått ut i fra at det skjer i trygge omgivelser.

– Vi jobber for at alle elever i Norge skal få opplæring utendørs, fordi det er der de fleste drukningsulykkene skjer, sier hun.

Over 200 elever i vannet

Rundt lunsjtid ankommer den siste klassen Kadettangen, og elevene retter med en gang blikket mot vannet. De sitter samlet på en benk med sola rett i øynene.

– Hvor lenge skal vi være i vannet, spør en av dem.


Lærer Nanna Fauske deler klassen inn i tre grupper før opplegget starter. Foto: Heine Sandvik Brekke

Lærerne forsøker heller å få kontakt med hele klassen, istedenfor å svare hver enkelt elev. Til slutt finner 15-åringene roen, og opplegget kan igjen settes i gang.

– Du får en makker, og den skal du holde sammen med hele tiden. Dere skal støtte og hjelpe hverandre, sier Nanna Fauske, som er lærer ved Hosletoppen skole.


Lærerne påpekte flere ganger at makkerparene måtte ta vare på hverandre. Foto: Heine Sandvik Brekke

Regnet med den siste gruppen, har over 200 elever ved Hosletoppen skole gjennomført livredningsopplegget, ifølge lærerne. De forteller at det har vært overraskende høy deltakelse. 

Skoleårets siste

Pusten til Elise Røise Bade (15) øker raskt, idet hun slipper taket i iskanten og kroppen treffer vannet. Hun lukker øynene og forsøker å gjenvinne kontrollen. Læreren minner henne på hva de har lært. 


Til tross for kaldt og vått ulltøy, er humøret fremdeles på topp for Elise Røise Bade. Foto: Heine Sandvik Brekke

– Inn, ut, sier Fauske gjentatte ganger. 

Bade får til slutt kontroll på pusten og får med det lov til å komme opp fra det iskalde vannet. Hun setter piggene hardt i isen og sparker seg opp på land. Makkeren står klar med et håndkle. 

– Det var skikkelig vanskelig å få kontroll på pusten. Jeg måtte tvinge meg selv til å puste sakte, sier Bade.

Hun legger til at det var gøy å oppleve isbading og tenker at det er noe man kan få bruk for.