Står kvinner og menn lengre fra hverandre ideologisk? Ja, skal vi tro ny data. Grafikk: Marthe Laurendz Jensen (Infogram)

Større holdningsgap mellom kjønnene

Gapet mellom kvinner og menns ideologiske standpunkt øker kraftig, viser data. – Radikale feminister har mye av skylda, mener debattredaktør i Subjekt. 
Onsdag, 7 februar, 2024 - 10:58

I en artikkel på Financial Times gjennomgår datajournalist John Burn-Murdoch ny kjønnsforskning. Data fra blant annet USA, Tyskland, Polen, Sør-Korea og Storbritannia viser at kvinner blir stadig mer progressive, mens menn beveger seg mer mot konservative ideologier. 

Studien peker på #Metoo-bevegelsen som en av årsakene til at kvinner har blitt mer radikale og menn mer høyrevridde. 

“Woke”-trend

Sosiolog og debattredaktør i Subjekt Mikkel Ihle Tand mener dette er en bekymringsfull trend.

– Vi har allerede en del spenninger mellom kjønnene, og de fleste skulle ønske at vi kunne gå mot mer harmoni. Denne trenden tyder ikke på det akkurat, sier han.

– Hvorfor tror du at vi ser denne trenden i disse landene?

– Det har noe med “woke”-kulturen å gjøre. Generelt tror jeg vanlige menn og kvinner er enige om mer enn de tror, mer enn slike statistikker viser. Gruppetenkning og ideologier, inkludert woke, skaper mer konflikt enn nødvendig, fastlår han. 


Mikkel Ihle Tande mener at woke og andre ideologiske strømninger kan bidra til å skape mer konflkt enn nødvendig. Foto: Ole Erik Lovold 

– Menn kjenner seg ikke igjen i feminismens narrativ

På spørsmål om han mener det finnes lignende strømninger i Norge, peker han blant annet på tall fra skolevalget i 2023. Da stemte halvparten av unge menn på Frp og Høyre og færre menn stemne på det Tande omtaler som “feministiske partier.”

Tand mener en av grunnene er at woke-bevegelsen fremmer et virkelighetsbilde som menn flest ikke kjenner seg igjen i. 

– I det feministiske verdensbildet er mannen roten til det meste av verdens ondskap, gjerne den hvite mannen. Dette narrativet stemmer ikke overens med virkeligheten. Det stemmer ikke at menns holdninger overfor kvinner er et systemisk problem. Kulturen lærer ikke gutter opp til å få dårlige holdninger overfor kvinner – tvert imot, sier han. 

Mener #Metoo og feminismen støter mannen fra woke

Tande trekker fram at prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, ble utfordret av radikale feminister i forbindelse med #Metoo. Han mener dette støtet menn fra woke-bevegelsen. 

– Det er ikke noe overraskende at unge menn ser til høyresiden for å gjøre motstand mot en ideologi som jobber aktivt mot deres interesser, sier han. 

Han presiserer at han tror at de aller fleste menn er enige om at seksuell trakassering er et problem samfunnet må håndtere, men at de føler seg fremmedgjorte av narrativet om at dette er et kulturelt problem blant menn generelt. 

 – Det er typisk et lite antall voldelige dyssosiale menn som utfører dette, altså er det ikke et systemisk problem på den måten mange omtaler det som, mener han. 

– Det er vel en forskjell på seksuell trakassering og vold mot kvinner – selv om det er få menn som begår overgrep, er det vel flere som begår seksuell trakassering?

– Det har du nok rett i. Men det finnes et utvalg menn som er drittsekker som begår trakassering fordi de ikke bryr seg om kvinner. Dette handler om disse mennene, det er ikke et kulturelt problem. Det er også et fåtall menn som begår seksuell trakassering. 

– At det er et fåtall menn som begår seksuell trakassering, er dette noe du hevder eller er det noen tall bak det?

– Det er noe jeg hevder. Hvis du hadde spurt mennene du omgår, om de begår seksuell trakassering hadde de nok sagt nei. 

Han understreker: – Jeg mener at man skal ha like rettigheter for menn og kvinner, det er ingen i hele verden som er uenig i det. Men at kvinner er systematisk undertrykt i samfunnet i dag som feminismen hevder, mener jeg ikke. Derfor er jeg heller ikke feminist.

– Har det du kaller radikale feminister skyld i at menn beveger seg vekk fra progressive ideologer?

–  Ja, i Norge er det nok i stor grad nok hovedgrunnen. Måten man prater om menn, som en problematisk gruppe som har skyld i alt i verden, så er det ikke rart at menn går motsatt vei, sier han.

Han legger til: – Samtidig blir menn diskriminert både på arbeidsmarkedet og i skolen. Han viser til en forskningsartikkel på forskning.no, som viser at menn i større grad enn kvinner nå diskrimineres når de søker typiske kvinneyrker og mer nøytrale yrker.

– Plasserer skylda på feil sted

Mari Teigen er forsker og er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, på Institutt for samfunnsforskning.

Hun er ikke enig i Tandes analyse av dataene. 

– Tande legger litt for mye skyld på feminismen og likestillingsutviklingen, sier hun. 


Mari Teigen har forsket på likestilling og kjønn i Norge. Foto: Institutt for samfunnsforskning 

Hun påpeker at gapet også er fremtredende på andre områder enn likestilling og feminisme.

– Dette er ikke et isolert sett en likestillingstrend?

– Nei. Vi finner dette kjønnsgapet i holdninger på en rekke spørsmål, ikke bare i likestillingen. Du finner det på klimaspørsmål, du finner det på økonomisk politikk, du finner det på nesten enhver ting du spør om. Så det tror jeg er å plassere skylda feil sted, slett og slett.

– Der vi kan måle endringer over tid, så er oponionen blitt mer, og ikke mindre positive til likestillingen, legger hun til. 

Mener trenden ikke er en reaksjon på feminismen

– Kan feminismen bidra til at menn blir mindre progressive?

– Det er jo ikke en ny ting at man gir feminismen og kvinnene skylda for større og mer komplekse fenomener, sier hun. 

Teigen sier at det blir feil å si at feminister har skyld i at flere gutter blir mer konservative, og peker på at trenden forekommer i mange land hvor likestillingen ikke har kommet like langt som i Norge.

– Det norske svaret har alltid vært at siden gutta ser at jenter klarer seg kjempebra på skolen og at Norge på mange måter har kommet langt i likestillingen, så opplever de i liten grad at jenter og kvinner har likestillingsutfordringer. Når man ser det i et komparativt perspektiv med lignende ideologiske gap i Polen for eksempel, så skurrer det i forklaringen om at fenomenet kommer av en reaksjon på en likestillingsutvikling med et betydelig fremskritt for kvinner, sier hun. 

Kan ikke peke på noe konkret ennå

– Tenker du at denne trenden er negativ? Og er det en utvikling vi må prøve å forbygge?

– Hvis vi står overfor en situasjon med økende avstand mellom unge menn og unge kvinner i hvordan de forstår verden og de holdningene de har, så må vi finne ut mer om hva det er som driver utviklingen. 

– Så vi har ikke noe konkret svar på dette ennå, basert på det vi har av informasjon nå?

– Nei. Dette er kjempeviktige spørsmål som det er viktig å finne ut av. 

Tror ikke #Metoo har bidratt til trenden

– Studien peker jo på at #MeToo var en av årsakene til at dette gapet ble økende. Tande mener at dette kan ha noe med woke å gjøre. Ser du lignende trender i Norge rundt den tiden og tenker at menn kan blitt fremmedgjort av #MeToo?

– Jeg skjønner tanken, men jeg tror det ikke stemmer. Vi har hatt et kjønnsgap mellom unge menn og unge kvinner lenge før #MeToo når det gjelder syn på likestillingsspørsmål. Jeg heller tror det er motsatt: At #MeToo har vært er med på å moderere oppfatningen av likestilling i Norge.

– På hvilken måte?

– Opplevelsen til unge menn om at vi ikke trenger mer likestilling fordi kvinner gjør det bedre på skolen, mens menn faller fra, den diskursen tror jeg modereres litt av oppmerksomheten rundt seksuelt trakassering, #MeToo og vold mot kvinner – fordi det nettopp blir illustrasjoner på at det fortsatt er en del kjønnsforskjeller som går i kvinners disfavør. 

– Så du tror ikke at #MeToo i Norge har hatt noen påvirkning på dette?

– Nei, jeg tror ikke det har vært så viktig. Jeg tror at woke og anti-woke er realiteter, men at hva som er pådriver det er et litt mer komplisert spørsmål. Jeg tror ikke det er så åpenbart at det er woke som driver anti-woke. De er jo polariserende tendenser som gjensidig lever av hverandre. 

Hun utdyper: – Vi lever i en tid som er preget av en mer polarisert offentlig debatt, i mindre grad i Norge enn i mange land i verden. Men å gi den ene delen av debatten skylda for den andre, det tror jeg blir altfor enkelt. 

– Hvis man ikke ønsker en mer polarisert samfunnsdebatt, må man finne de moderate posisjonene og snakke ut fra dem, sier hun. 

– Kan du utdype hva du mener med moderate posisjoner?

– Når politikere karakteriserer hverandre i debatter, er det fordummende og ødeleggende for debatten. Man må høre på folk og ta utgangspunkt i det de sier, og ikke bidra til de sterkt polariserende debattene, nettopp fordi de lever av hverandre.

– Sannheten ligger veldig ofte på et litt mer nyansert sted, avslutter hun. 

Emneord: 
Tags: