Kjønnsforskning: Gapet øker

Nye tall fra blant annet USA, Tyskland, Polen, Sør-Korea og Storbritannia viser det samme: Kvinner blir stadig mer progressive, mens menn beveger seg mot konservative ideologier. #Metoo blir trukket fram som en av årsakene bak trenden. 

Woke-trend?

Sosiolog og debattredaktør i Subjekt Mikkel Ihle Tand mener trenden er bekymringsfull.

– Vi har allerede en del spenninger mellom kjønnene, og de fleste skulle ønske at vi kunne gå mot mer harmoni. Denne trenden tyder ikke på det akkurat, sier han.

– Hvorfor tror du at vi ser denne trenden?

– Det har noe med woke-kulturen å gjøre. Generelt tror jeg vanlige menn og kvinner er enige om mer enn de tror, mer enn slike statistikker viser. Gruppetenkning og ideologier, inkludert woke, skaper mer konflikt enn nødvendig, fastlår han. 

– Menn kjenner seg ikke igjen i feminismens narrativ

På spørsmålet om han tror at det finnes lignende strømninger i Norge, peker han blant annet på tall fra skolevalget i 2023, der halvparten av unge menn stemte på Frp og Høyre – mens oppslutningen om det Tande omtaler som feministiske partier, falt. Han peker på feminismen og “woke” som årsakene til dette:

– I det feministiske verdensbildet er mannen roten til det meste av verdens ondskap, gjerne den hvite mannen. Dette narrativet stemmer ikke overens med virkeligheten. Det stemmer ikke at menns holdninger overfor kvinner er et systemisk problem. Kulturen lærer ikke opp gutter til å få dårlige holdninger overfor kvinner – tvert imot, sier han. 

Tande mener at prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, ble utfordret av det han kaller “radikale feminister” i forbindelse med #metoo, og at dette støtet menn fra woke-bevegelsen. Han understreker at han tror at de aller fleste menn er enige om at seksuell trakassering er et problem samfunnet må håndtere, men at menn føler seg fremmedgjort av narrativet som sier at seksuell trakassering er et kulturelt problem blant menn. 

– Det er ikke noe overraskende at unge menn ser til høyresiden for å gjøre motstand mot en ideologi som jobber aktivt mot deres interesser, sier han, og utdyper: – Det er typisk et lite antall voldelige dyssosiale menn som utfører dette, altså er det ikke et systemisk problem på den måten mange omtaler det som. 

– Det er vel en forskjell på seksuell trakassering og vold mot kvinner; selv om det er få menn som begår overgrep, er det vel flere som begår seksuell trakassering?

– Det har du nok rett i. Men det finnes et utvalg menn som er drittsekker som begår trakassering fordi de ikke bryr seg om kvinner. Dette handler om disse mennene, det er ikke et kulturelt problem. Det er også et fåtall menn som begår seksuell trakassering. 

– At det er et fåtall menn som begår seksuell trakassering, er dette noe du hevder eller er det noen tall bak det?

– Det er noe jeg hevder. Hvis du hadde spurt mennene du omgås om de begår seksuell trakassering, hadde de nok sagt nei, sier han.

Han legger til: – Jeg mener at man skal ha like rettigheter for menn og kvinner, det er ingen i hele verden som er uenig i det. Men at kvinner er systematisk undertrykt i samfunnet i dag som feminismen hevder, mener jeg ikke. Derfor er jeg heller ikke feminist.

– Har det du kaller radikale feminister skyld i at menn beveger seg vekk fra progressive ideologer?

–  Ja, i Norge er det nok i stor grad hovedgrunnen. Med måten man prater om menn, som en problematisk gruppe som har skyld i alt i verden, er det rart at menn går motsatt vei, sier han, og legger til: – Samtidig blir menn diskriminert både på arbeidsmarkedet og i skolen.

Han viser til en forskningsartikkel på forskning.no, som viser at menn, i større grad enn kvinner, diskrimineres når de søker til typiske kvinneyrker og mer nøytrale yrker.

– Plasserer skylda på feil sted

Mari Teigen er forsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, på Institutt for samfunnsforskning. Hun er ikke enig i Tandes analyse av fenomenet. 

– Tande legger litt for mye skyld på feminismen og likestillingsutviklingen, sier hun. 

Hun forklarer det med at kjønnsgapet også er fremtredende på andre områder enn likestilling og feminisme.

– Vi finner dette kjønnsgapet i holdninger på en rekke spørsmål, ikke bare i likestillingen. Du finner det på klimaspørsmål, du finner det på økonomisk politikk, du finner det i nesten enhver ting du spør om. Så det tror jeg er å plassere skylda feil sted, slett og slett.

Hun legger til: – Der vi kan måle endringer over tid så er oponionen blitt mer, og ikke mindre, positive til likestillingen.

Avslår at trenden er en reaksjon på feminismen

– Kan feminismen bidra til at menn blir mindre progressive?

– Det er jo ikke en ny ting at man gir feminismen og kvinnene skylden for større og mer komplekse fenomener, sier Teigen. 

Hun peker på at trenden forekommer i mange land hvor likestillingen ikke har kommet like langt som i Norge. 

– Det norske svaret har alltid vært basert på det faktum at “gutta ser at jenter klarer seg kjempebra på skolen, ” – i tillegg til det faktum at Norge på mange måter har kommet langt i likestillingen – så opplever gutta i liten grad at jenter og kvinner har likestillingsutfordringer.

Hun utdyper: – Når man ser det i et komparativt perspektiv med lignende ideologiske gap i Polen for eksempel, så skurrer det i forklaringen om at fenomenet kommer av en reaksjon på en likestillingsutvikling med et betydelig fremskritt for kvinner. 

Tror ikke #metoo har bidratt til trenden

– Studien peker på at #metoo var en av årsakene til at dette gapet ble økende. Tande mener at dette kan ha noe med woke å gjøre. Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner tanken, men jeg tror det ikke stemmer. Vi har hatt et kjønnsgap mellom unge menn og unge kvinner når det gjelder likestillingsspørsmål, lenge før #metoo. Jeg heller tror det er motsatt: At #metoo har vært er med på å moderere oppfatningen av likestilling i Norge, sier Teigen. 

– På hvilken måte?

– Opplevelsen til unge menn om at vi ikke trenger mer likestilling fordi kvinner gjør det bedre på skolen, mens menn faller fra, den diskursen tror jeg modereres litt av oppmerksomheten rundt seksuelt trakassering, #metoo og vold mot kvinner – fordi det nettopp blir illustrasjoner på at det fortsatt er en del kjønnsforskjeller som går i kvinners disfavør, sier hun.

– Så du tror ikke at #metoo i Norge har hatt noen påvirkning på dette?

– Nei, jeg tror ikke det har vært så viktig. Jeg tror at woke og anti-woke er realiteter, men hva som er pådriveren for dem, det er et litt mer komplisert spørsmål. Jeg tror ikke det er så åpenbart som at det er woke som driver anti-woke. De er jo polariserende tendenser som gjensidig lever av hverandre, sier Teigen. 

– Vi lever i en tid som er preget av en mer polarisert offentlig debatt, i mindre grad i Norge enn i mange land i verden. Men å gi den ene delen av debatten skylda for den andre, det tror jeg blir altfor enkelt, sier hun og legger til:  – Hvis man ikke ønsker en mer polarisert samfunnsdebatt, må man finne de moderate posisjonene og snakke ut fra dem. 

– Kan du utdype hva du mener med moderate posisjoner?

– Når politikere karakteriserer hverandre i debatter, er det fordummende og ødeleggende for debatten. Man må høre på folk og ta utgangspunkt i det de sier, og ikke bidra til de sterkt polariserende debattene, nettopp fordi de lever av hverandre, sier Teigen. 

– Sannheten ligger veldig ofte på et litt mer nyansert sted, fastslår hun. 

Vil ikke peke på noen konkret årsak ennå

– Tenker du at denne trenden er negativ?

– Hvis vi står overfor en situasjon med økende avstand mellom unge menn og unge kvinner i hvordan de forstår verden og de holdningene de har, så må vi finne ut mer om hva det er som driver utviklingen, sier Teigen. 

– Så du mener at vi har ikke noe konkret svar på dette ennå, basert på det vi har av informasjon nå?

– Nei. Dette er kjempeviktige spørsmål som det er viktig å finne ut av, avslutter hun.