![](https://journalen.oslomet.no/sites/default/files/styles/full_width/public/1_1.png?itok=HcdE0flA)
![](https://journalen.oslomet.no/sites/default/files/styles/full_width/public/1_1.png?itok=HcdE0flA)
Premiere på "Elsa" - kvinnen som samlet Sápmi
Denne søndagen møtte barn og voksne opp på Historisk museum for å se fortellerteateret “Elsa”. I forestillingen fortalte søskenparet Anne Lise Johnsen-Swart og Màre Helander historien om reindriftssamen og jordmoren Elsa Laula Renberg.
Renberg stod i spissen for det første samiske landsmøtet den 6.- 9. februar 1917. Dette er bakgrunnen for at samenes nasjonaldag feires nettopp 6. februar.
– Vår misjon er å spre kunnskap
I forestillingen flettes historien om Elsa sammen med fornorskningshistorien. Vi får blant annet høre at da Elsa snakket samisk på skolen, ble hun slått.
Søstrene jobber for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og historie i befolkningen.
![](/sites/default/files/laere_a_telle_0.png)
– Når du har kunnskap blir det vanskeligere å tråkke på andre. Kunnskap gjør noe med oss. Det gjør at vi vil lære mer. Det er på mange måter transformerende, sier Johnsen-Swart.
– Vår misjon er å spre den kunnskapen, sier Helander.
Den samiske gullkilden
Helander jobber som samisklærer og kulturformidler ved Oslo samiske skole, og har tidligere jobbet som leder ved den samiske barnehagen i Oslo.
Samisk skole samarbeider blant annet med nærskoler i Oslo, og lærer- og barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. De bistår også lærere i Osloskolene med samisk kunnskapsformidling.
Johnsen-Swart er foredragsholder og forfatter, og har mastergrad i sosialt arbeid med spesielt fokus på urfolk.
Sammen utgjør de “Den samiske gullkilden”, “Sami Golle Galdu”. Prosjektet startet opp i 2007.
– Jeg og Màre begynte å få forespørsler fra videregående skoler om å forelese for elevene. Da oppdaget vi at det var svært lite kunnskap blant lærere og elever. Da våknet idéen om Sami Golle Galdu, sier Johnsen-Swart.
– Barn forstår teater
Søstrene sier at fortellerteater gjør det lettere å nå inn til barna med kunnskap som kan være vanskelig å forstå.
![](/sites/default/files/utstillingsbord_.png)
– Barn forstår teater. Og det å bruke håndfaste konkreter er ypperlig for å underbygge budskapet, fordi det gjør det spennende og lettfattelig. Derfor har vi med mye rekvisitter, forklarer Helander.
![](/sites/default/files/solje.png)
– Fint å ta del den samiske feiringen
Ragni Havnevik Silberg, Vetle Giske Silberg, og mamma Ella Havnevik Giske var blant de som hadde tatt turen til Kulturhistorisk museum denne søndagen.
![](/sites/default/files/vetle_.png)
Giske Silberg kunne bekrefte at han likte forestillingen, men å telle til ti på samisk må han øve litt mer på.
![](/sites/default/files/ragni.png)
– Jeg tenker det er fint å ta del i den samiske feiringen og at barna får lære om den samiske kulturen, sier Ella Havnevik Giske.
![](/sites/default/files/ragni_og_ella.png)
Vil få frem nyansene
Johnsen-Swart og Helander ønsker å tydeliggjøre det mangfoldige i den samiske kulturen.
– Vi må forbi stereotypiene og de medieskapte bildene. Samer blir ofte presentert i kofte, foran lavvo og med rein. Dette er jo viktige identitetsmarkører, men det er viktig å pakke ut det som er inne i det samiske. Det er det nyanserte bildet vi vil få ut, for det har manglet i veldig lang tid, sier Johnsen-Swart.
– Historien om Elsa Laula Renberg er viktig kulturhistorisk formidling, avslutter Helander.