Studenter krever akademisk boikott av Israel

På Blindern trasker støvler mot biblioteket i Georg Sverdrups hus. De er studenter, men skal ikke på biblioteket for å lese. Isteden samler de seg foran husets enorme yttervegg.

Omringet av glass og ruvende søyler ser den lille folkemengden nesten ufarlig ut. De klynger seg tett sammen, mange har pakket seg inn i store skjerf og tjukke vinterjakker. 

De som sitter inne på biblioteket, kan høre dempede rop fra en megafon utenfra: “BOIKOTT ISRAEL”. Etterfulgt av: “BOIKOTT ISRAEL” fra stemmer som roper med sine lungers fulle kraft. Ropene blir høyere og høyere. På utsiden har folkemengden forvandlet seg til en demonstrasjon mot institusjonen de står på. 

Krever akademisk boikott

Fredag 2. februar ble det arrangert en felles studentstreik for akademisk boikott av Israel på flere universitet rundt i Norge. Streiken foregikk ved Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Tromsø (UiT). Studentene ble oppfordret av Studenter for Palestina til å forlate forelesningssalene, og møte opp ved demonstrasjonen for å støtte opp om studentforeningens krav til universitetene. 

Studenter for Palestina krever at universitetene skal avslutte utvekslingssamarbeid med israelske universitet og høyskoler. Heller ikke nye forskningsprosjekt skal inngås. 

UiO har også lenge hatt et samarbeid med Kongsberg Gruppen, et norsk teknologikonsern som driver med forsvarsproduksjon. Foreningen sier at samarbeidet burde avsluttes frem til Kongsberg Gruppen slutter å selge våpen og våpendeler til Israel, enten direkte eller via tredjeland. 

– Vi ønsker å kreve akademisk boikott av universitetene våre. De har samarbeidet lenge med israelske institusjoner, aktører eller selskaper, som støtter okkupasjonen og drapet på sivile i Palestina, forteller studentforeningens leder Raghad Abu Shaker.

Med palestinaskjerf rundt halsen står Raghad Abu Shaker klart i sin sak. Hun bærer pins med slagordene “Stopp folkemordet i Gaza” og “Fritt Palestina”, og mener at nettopp akademisk boikott av Israel er et viktig steg for frigjøringen av Palestina. Hun har ikke mye til overs for at UiO har samarbeid med israelske institusjoner. 

– Hvis vi benytter israelske kilder her på universitetet, så kan de spre propaganda om okkupasjonen. Det vil vi ikke ha noe av, sier hun bestemt. 

Akademisk frihet

I de etiske retningslinjene til UiO går det frem at institusjonen er «imot akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned».

Med utgangspunkt i prinsippet om akademisk frihet stiller universitetet seg åpen for samarbeid på tvers av landegrenser, og politiske og kulturelle skillelinjer. Retningslinjene understreker universitetets oppgave i «å støtte forskere og studenter som på grunn av konflikt eller undertrykkende politiske forhold hindres i å utøve sin akademiske frihet».

Studenten Eirin Balle Tungland mener argumentet om utdanningsfrihet er svakt fra universitetets side. Hun står sammen med Kellie Huus og Filip Larsen. Varm kaffe har blitt delt ut til de frosne fremmøtte under demonstrasjonen, og studentene står og nipper til kaffen når Journalen kommer bort.

– Jeg synes det blir litt dobbeltmoralsk å snakke om utdanningsfrihet, når alle i Palestina blir fratatt den muligheten, sier Tungland. 

– Om noen år så kommer vi til å ha mange ikke-utdannede palestinske barn. Det er jo grusomt, legger hun til.

Huus nikker anerkjennende. Som studenter i internasjonale studier er de vant til å diskutere saker som denne.

– Boikotten er ikke for å stoppe eller ta fra israelske akademikere noe ytringsfrihet eller akademisk frihet. Dette er for å støtte Palestinas akademikere og gjøre at Palestinas barn kan få utdanning, sier Huus.

Tirsdag diskuterte styret til UiO akademisk boikott som virkemiddel. Ifølge Uniforum kom de frem til at de ikke vil gjennomføre en akademisk boikott. Universitetsstyret skal vurdere om de vil gi økonomiske sanksjoner gjennom samarbeidsbrudd med israelske selskaper. Flertallet i styret har bedt om en kartlegging av UiOs innkjøpsavtaler.

Kontrast i behandling

Under demonstrasjonen deler Bibi Fatima Musavi ut palestinske flagg. Store flagg i rødt, hvitt, grønt og svart svaier frem og tilbake over hodene på demonstrantene. Musavi studerer medie- og kommunikasjonsvitenskap og er aktiv i Studenter for Palestina. 

Musavi har bitt seg merke i en forskjell på hvordan Norge har møtt Gaza-krigen, sammenlignet med da Russland invaderte Ukraina i 2022. Hun vektlegger blant annet hvordan akademiske samarbeid ble brutt med Russland, og at Russland ble utestengt fra Eurovision. 

– Spesielt med tanke på det som skjer nå, så tenker jeg det er lett å vise avstand til Israel. Jeg kan jo tenke meg at det hadde vært ganske enkelt for norske universiteter å bryte samarbeid med for eksempel russiske akademikere, sier Musavi. 

– Situasjonen som utspiller seg i Palestina nå er helt forferdelig. UiO må gjøre det de kan, om det så er akademisk boikott av Israel, sier hun. 

Frøs samarbeid med Russland

I mars 2022 bestemte regjeringen å fryse forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland. Da uttalte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) at ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter, og at angrepet på Ukraina derfor også måtte få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. 

– Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter, og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sa han i en pressemelding.

Foreløpig har det ikke blitt innført sanksjoner mot Israel.

UiOs universitetsdirektør Arne Benjaminsen forklarer til Uniform at universitetene gjennomførte en akademisk boikott av Russland fordi det kom et pålegg fra staten om det. Staten har ikke kommet med et slikt pålegg vedrørende Israel. 

Palestinaplassen

Arrangøren Raghad Abu Shaker hilser på en venninne og gir henne en rask klem. Hun forteller oss at de har lekt med tanken om å kalle plassen utfor Georg Sverdrups hus for Palestinaplassen. Ideen fikk hun fra ei venninne. Selv om kravene kanskje ikke når igjennom til universitetet i dag, forteller Abu Shaker at de vil fortsette å demonstrere.

– Vi skal fortsette å legge press på universitetet. På gatene, på Instagram, på sosiale medier, tagge dem, sende dem meldinger. Vi studenter er jo sterke, alle studenter er sterke, og vi må fortsette å kreve det som er rettferdig.

– Jeg har ikke så mye makt, men jeg har stemmen min. Jeg har ordene mine, og ordene er sterke. Vi skal fortsette å bruke ordene, legger hun til.

Som palestiner og nordmann, er Abu Shaker stolt over at det er så mange studenter som engasjerer seg. Hun lar blikket gli over demonstrantene på den snødekte plassen. 

– Det er derfor vi vil være her, for campus er jo vårt hjem. Vi er jo her nesten hele tiden, og man må føle seg trygg og fornøyd i hjemmet sitt, forteller Abu Shaker.