Ute på norsk: –Vi lever i løgnenes tid

Fortellingen handler om PR-rådgiveren Ruth, som lager fiktive karakterer som påvirker samfunnsdebatten. Samtidig fortrenger hun sin arbeiderklassebakgrunn fra Antwerpen, og forteller at hun er fra fra Ixelles, et finere strøk i Brussel. Men illusjonen begynner å slå sprekker når PR-byrået fremmer motorvei utbyggning igjennom hennes hjemsted.

– Boken er på en måte mitt Ixelles, det er et bilde på å skrive, at man forsøker å komme til sannheten ved å ljuge, sier Anyuru.

Han forteller om at samfunnets felles virkelighetsoppfatning er forlatt: Sannheten i dag den beste fortellingen, denmed best markedsføring. 

– Politikere som ljuger åpent har blitt sitt eget varemerke. Folk heier på at Donald Trump kan stå med et rødt slips og si at det er blått, fordi de elsket makten over språket. Det er en ny mutasjon i politikken, sier Anyuru. 

Johannes Anyuru minnes en venn som fortalte ham at politikken handler om å presentere en fortelling som forklarer menneskers følelser:

– Jeg tror det er derfor vi nesten har nazister som har vasket bort sitt hakekors i Sveriges regjering, sier han. Det er lettere å spille på noens følelser når man får muligheten til å lyve.

På Litteraturhuset

– Hvorfor dekke sannheten? spør Valentin Cyrus-Grip. Han var på Litteraturhuset med Vilde Herland og så boksamtalen mellom Anyuru og Priya Bains. Det kan være for å komme unna noe, og er ikke nødvendigvis negativt, legger han til.

Ifølge Cyrus-Grip spiller fiksjonens så stor rolle som man gir den. Fra et litteraturvitenskapelig perspektib kan si all litteratur er politisk. Det har kanskje ikke like mye politisk kraft som før.

– I politikken brukes også litterære grep, historiefortelling er sterkt knyttet til politikk, Legger Herland til.

Anyuru mener at boken ikke har et underliggende budskap:

– Jeg vil at leserne skal sitte igjen med en kjærlighet til karakterene, fordi vi alle kjemper om å fortelle om oss selv.