I OUT sine lokaler pryder slagordet "Ute for deg" tydelig på veggen. Foto: Katrine Bjørnsen

Økt ungdomskriminalitet i Lillestrøm

Kommunen samarbeider godt med ungdommen og andre tjenester for å sikre forebyggende tiltak.
Onsdag, 20 mars, 2024 - 13:06

– Det er mandag i dag ja, er jo så rolig ute.

Børge Røsnes titter nedover den nesten tomme gågaten i midten av Lillestrøm sentrum. 

Klokken drar seg mot halv ni. Iført en tykk vinterjakke med bokstavene «OUT» skrevet på ryggen, observerer han byen på kveldstid. 


Børge Røsnes observerer gatene i Lillestrøm by. Foto: Katrine Bjørnsen

– Vår viktigste arbeidsoppgave er å være synlige trygge voksne ute på ungdommens arena som kan prate med ungdommer, samt være en støttespiller for de unge som har det vanskelig, sier Røsnes. Han er leder for den forebyggende lavterskeltjenesten Oppsøkende ungdomsteam (OUT) som ble startet opp høsten 2018. 

I lokalavisen Romerikes Blad har man den siste tiden kunnet lese flere artikler om ungdomskriminalitet. Ungdataundersøkelsen, som gjennomføres hvert tredje år på skoler i hele landet, viste i 2022 en økning i antall som oppgir at de opplever skoleveien og nærmiljøet på kveldstid som utrygt.

OUT arbeider oppsøkende med ungdommer mellom 13 og 24 år i Lillestrøm kommune. Tjenesten har 15 ansatte hvor alle har minimum treårig helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning. 


OUT har kontor i sentrum av Lillestrøm by. Foto: Katrine Bjørnsen 

– Vi er en todelt tjeneste. Det vil si at vi er til stede når ungdommen trenger oss. På dagtid, følger vi opp ungdom- og videregående skoler i kommunen. Da snakker vi med ungdom i friminuttene. I tillegg arrangerer vi livsmestringsgrupper for ungdommer, som har en forebyggende effekt på det psykososiale skolemiljøet, sier Røsnes smilende.

Videre forteller han at kveldsvaktene går med på å oppsøke ungdom i Lillestrøm by og øvrige plasser i kommunen, der ungdom oppholder seg.

Stadig yngre rekrutteres til kriminaliteten

Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er en samhandlingsmodell mellom kommune og politi. Modellen er ikke lovpålagt, men de aller fleste kommuner i Norge bruker SLT. Gry Løge Lid er SLT-koordinator i Lillestrøm Kommune.

Lid har ansvaret for å forvalte modellen og sørge for et godt og konstruktivt samarbeid. SLT legger stor vekt på forebyggende arbeid i tilknytning ungdomskriminalitet og ser nå en økende trend.


Gry Løge Lid er SLT-koordinator i Lillestrøm kommune. Foto: Thale Mohagen

– Vi har sett en økning i ungdomskriminalitet i Lillestrøm politistasjonsdistrikt fra 2022 til 2023. Det har vært perioder tidligere med like mye kriminalitet, men den største utfordringen nå er at flere av de yngste ungdommene begår kriminalitet, forteller Lid. 

– Hvordan påvirker den økende ungdomskriminaliteten deres arbeid? 

–  SLT i Lillestrøm har valgt å utvide aldersgruppen fra 12 til 10 år. Derfor har vi nå bestemt å involvere barneskolene inni rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Nå har vi møter som også involverer femte trinn. Det har vi ikke hatt tidligere, forteller Lid før hun tar en slurk av kaffekoppen. 

Økte forskjeller 

Lid har en formening om hva årsaken til økt ungdomskriminalitet kan være.  


Lid har kontor på rådhuset i Lillestrøm. Foto: Thale Mohagen

– Den hypotesen jeg tror mest på er økte forskjeller og en skole som ikke er tilrettelagt for alle. Utenforskap gjør det lettere å rekruttere folk til kriminalitet, sier hun.  

Lid påpeker at de fleste unge ikke er i befatning med kriminalitet. Hun vil også vektlegge at det heller ikke bare er en type ungdom som begår kriminelle handlinger. Rollene som utøver og offer endrer seg gjerne. Ofte har utøveren selv vært offer. 

Ungdommens talerør 

I Lillestrøms skatepark står William Lindholm. Han titter utover jernbanelinjen på andre siden av Nitelva. Togene passerer forbi i full hastighet. Parken ligger et steinkast fra Lillestrøm rådhus. 

Lindholm har vært medlem i Lillestrøm Ungdomsråd i litt over to år og fullfører nå siste året ved Lillestrøm videregående skole. I januar ble han leder for rådet.

– Som leder styrer jeg møtene vi i ungdomsrådet har og passer på at ting går som de skal. Ikke minst at vi faktisk blir fulgt opp av kommunen, forteller han.


William Lindholm har vokst opp i Lillestrøm kommune, men bor nå i Oslo. Foto: Thale Mohagen

Ungdomsrådet i Lillestrøm har som sin viktigste oppgave å representere ungdommen. De 10 representantene i rådet skal fungere som et talerør.

– Vi får tildelt saker av kommunen der de ønsker å høre vår mening. Alt fra hvor den neste ungdomsskolen skal stå, til hvordan vi skal forebygge rus og kriminalitet i nærmiljøet, sier han.

Han forteller at rådet har merket en økning i ungdomskriminaliteten i Lillestrøm kommune. Lindholm selv merker ikke så godt til den økende tendensen, men vet at enkelte blir utstøtt og havner utenfor samfunnet. 

Forebygging i ung alder

Lindholm beveger seg mot en benk dekket av fargerik graffiti. Det er slutten av mars, men snøen ligger fortsatt tettpakket på alle parkens sitteplasser. For ikke å bli våt på buksen, sparker han snøen vekk, før han setter seg rolig ned. 


Skateparken i Lillestrøm er dekket av snø. Foto: Thale Mohagen

Ungdomsrådet har aktivt vært med på å lage handlingsplanen for rus og kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. Der har de satt spesielt fokus på å bedre opplæring om og rundt rus.

– Barn og unge i dag trenger informasjon om rus mye tidligere, slik at man kan være mer obs på hva det faktisk er og hva det innebærer å takke ja til rus, sier han.

Lindholm trekker også frem OUT. Han synes de gjør en kjempegod jobb i Lillestrøm når det kommer til å prate med ungdom om rus. 


Lindholm er glad for at ungdommene i kommunen blir hørt. Foto: Thale Mohagen

Alle skal bli hørt

Forrige uke arrangerte ungdomsrådet det de kaller ungdomskonferansen på rådhuset. Det gjør de en gang i året. Her inviteres ungdom fra alle ungdomsskoler og videregående skoler i kommunen. På konferansen finner de ut hva ungdommen egentlig bryr seg om. Det var stort fokus rundt rus, kriminalitet og psykisk helse.

– Vi sørger for å ikke sitte i en lukket sirkel, men inviterer heller alle inn og med. Det vi vedtar her, skal vi ta utgangspunkt i resten av året, sier Lindholm. 

Videre forteller han om viktigheten av at ungdom selv får være med å forebygge ungdomskriminalitet. 

– Det er ikke ønskelig at en eldre uvitende politiker i dress og slips skal fortelle hva som foregår og ikke. Ungdommen selv må få være med å ta ansvar, sier han bestemt. 

Kjærlighet til ungdommen 

Tilbake på OUTs kontor i Lillestrøm sentrum heller Røsnes en kasse med kjærligheter ut over bordet. Søtsakene er pakket inn i svart plast med den rosa OUT-logoen synlig på utsiden. 


OUT  har alltid med seg kjærlighet, som de deler ut til ungdommer. Foto: Thale Mohagen

– Å komme i kontakt med de sårbare og risikoutsatte ungdommene, er et møysommelig arbeid som vi kan bruker lang tid på. 

Røsnes forteller at OUTs viktigste verktøy er tilstedeværelse og samtalene de har med ungdommer. De har også med seg kjærligheter som de benytter som en “icebreaker”. 

– Å spørre om en kjærlighet kan være en fin måte for ungdommen å ta kontakt med oss på, forklarer Røsnes.

Han og resten av OUT merker ikke stort til den økende ungdomskriminaliteten i Lillestrøm kommune, men forholder seg til hva politiet sier. 

– Politiet forteller om en økning av ungdomskriminalitet og da tror vi på det, men vi merker ikke økningen direkte. Den økende ungdomskriminaliteten vi hører om, gjelder ikke majoriteten av ungdom da de oppfører seg helt “OUTstanding”. Når vi er ute på gata fungerer vi som en beroligende effekt, så det er sjeldent noen gjøre noe galt når vi er til stedet, sier han. 


Røsnes ønsker at ungdommene i kommunen skal få en fin og trygg ungdomstid. Foto: Katrine Bjørnsen


Røsnes har laget en plakat med oversikt over alle ansatte i OUT. Foto: Katrine Bjørnsen

– Hva er dere spesielt oppmerksomme på når dere er ute på kveldstid? 

– Vi ser etter ungdom. Vi er opptatte av at ungdom skal få verne om seg og sitt. Vi ønsker ikke å krisemaksimere når det oppstår negative ting i ungdomsmiljøet. Det er normalt at man som ung prøver og feiler, forteller Røsnes. 

Tillit blant unge

Det er frivillig for ungdom å prate med OUT og de ansatte er underlagt streng taushetsplikt.

De har også en plikt til å melde ifra til barneverntjenesten dersom de oppdager at noen mindreårige ikke har det bra, og eventuelt omsorgen ikke er ivaretatt. Røsnes forteller at de har opplevd at ungdommer har blitt sure på OUT, nettopp fordi de har brukt meldeplikten sin og innmeldt sak til barnevernstjenesten. 

– Noen ganger må vi melde ifra til barnevernstjenesten, hvis vi er veldig bekymret for de som er under 18 år, men det er viktig å påpeke at vi alltid informerer ungdommen før vi eventuelt melder ifra. Det er viktig at den unge får muligheten til å lese gjennom bekymringsmeldingen til barnevernstjenesten før vi sender den, da de har rett til å uttale seg og eventuelt si seg uenige i bekymringen, forklarer han. 

Røsnes legger til at OUT har opplevd at ungdom som tidligere har vært sinte og uenige med OUT, har endret mening når de har blitt litt eldre, og forstått bekymringen.

Jevnt over har OUT fått et godt rykte i Lillestrøm kommune. Ungdommen har tillit til dem og deres arbeid.

 –  Vi får gode tilbakemeldinger fra ungdom som oppholder seg i Lillestrøm kommune, og de forteller at de setter pris på vår tilstedeværelse ute på gata, legger Røsnes til.