Skyhøyt reklametrykk: – Loven burde endres

En lørdagskveld på KIWI Strømmen står søsknene Bawan (15), Baleen (12) og Zozan (8) ved godterihylla og diskuterer hvilket godteri de skal kjøpe. Blikkene deres går frem og tilbake, desperate etter å finne det beste på hylla. 

I dag bugner godterihyllene av fargerike innpakninger og løfter om fristende smaker, og Baleen Abbasi peker på Kindereggene på øverste hylle.

– Jeg har sett noen åpne disse på Youtube Shorts for å samle på lekene inni, forteller han.

Søsknene pleier ofte å teste amerikanske nyheter som trender på sosiale medier, eller blant vennene deres på skolen.

– Denne her ligner litt på Mr Beast-sjokoladen, mener Bawan om en liten, fargerik sjokoladeplate.

Til deres skuffelse har ikke denne butikken Mr Beast chocolate bar, en sjokolade laget av Youtube-sensasjonen Mr Beast med 245 millioner abonnenter, en fanskare hovedsakelig bestående av barn og unge.

Én fjerdedel er reklame

I februar publiserte Oslomet en rapport om markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge på sosiale medier. Den viste at 24 prosent av innleggene fra de mest populære influenserne var reklame, og at 35 prosent av disse reklamene gjaldt mat og drikke.

Én av de ti mest aktive innholdsskaperne var nettopp Mr Beast.

– Veldig mye av reklamen kommer fra internasjonale influensere som KSI, Sidemen og Mr Beast, og de er jo ikke underlagt et norsk lovverk, forteller Hanna Seglem Tangen, vitenskapelig assistent i forskningsprosjektet.

Hun forteller at også usynlige mat- og drikkereklamer påvirker spisevaner i etterkant. Det er det totale markedsføringsinntrykket som til slutt påvirker matinntaket.

Gir etter for fristelsen

Mens barna går løs på godterihylla, sjekker moren til søsknene, Ghadamkheyr Sharif Poor, ingrediensene på det rødgrønne sukkertøyet Zozan har valgt.

– Nei, denne er ikke halal, svarer hun og legger den tilbake.

Hun er bekymret for hvor mye reklame og internasjonalt innhold barna møter på sosiale medier. Likevel er familien store tilhengere av virale godterikjeder som Fast Candy og Sweet Mint.

På fjorårets eid kjøpte barnas storebror en stor godteripose til småsøsknene. Posene var fylt med godsaker fra sistnevnte butikk. Den lengter de fortsatt tilbake til.

– Det var sånn tongue splash, og så var det takis og ramune, forteller Bawan entusiastisk.

– Og prime, legger Baleen til.

Øynene hans fylles med glede.

– Ja, det var så mye rart, fortsetter Bawan.

Vurderer tiltak

Markedsføringsloven (2009) skal beskytte forbrukere mot reklame, og tar ekstra hensyn til barn og unge under 18 år.

Forbrukertilsynet har derfor laget veiledninger for hvordan man opptrer varsomt mot barn og unge i henhold til loven.

– Reklamene skal markeres tydelig, og det er ulovlig med direkte kjøpsoppfordringer. 

Det skriver underdirektør i Forbrukertilsynet, Nina Elise Dietzel i en epost til Journalen.

Det er altså ikke ulovlig å reklamere for usunn mat og drikke til barn.

Regjeringen har likevel satt i gang et utredningsarbeid for å finne tiltak som bedre beskytter barn og unge mot markedsføring. Et mulig tiltak er å forby markedsføring av denne typen, skrev Regjeringen september i fjor.

Slår ned på Fast Candy

Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, forklarer at mange aktører sniker seg unna loven ved å hevde at reklamene er laget for voksne, og ikke barn.

Han er opptatt av å få strengere regler som gjør det lettere å slå ned på reklamer som treffer barn.

– Barn er under utvikling, og har vanskeligere for å oppfatte risikoer. Når reklamen er så godt vevd inn i influenserne, er det vanskelig å oppdage, mener Myrstad.

Han viser til Oskar Westerlins sjokoladebolle og Fast Candy sin kampanje på TikTok som ble felt av Matbransjens faglige utvalg (MFU) i fjor. Flere av deres giveaway-kampanjer oppfordret deltakerne til å følge TikTok-kontoen, like videoen og tagge en venn.

Video publisert på Fast Candys Instagramkonto januar i år:

 

 

 

 

Se dette innlegget på Instagram

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et innlegg delt av Fast Candy (@fastcandynorge)

Daglig leder i Fast Candy, Robert Dennis Crnalic, svarer at deres TikTok-konto poster i tråd med loven.

– Vi tilpasser oss til barna. Hvis vi ikke hadde gjort det hadde vi for eksempel sagt «kom, kom» eller «løp og kjøp», men det gjør vi ikke. Vi har jo rett til å markedsføre vi også, sier han på telefon til Journalen.

Må endre loven

Myrstad tror at problemet må angripes fra flere vinkler:

1. Vi må stille strengere krav til plattformene, og kreve at de sparker ut influensere som bryter loven slik at det får konsekvenser.

2. Plattformene må endre algoritmene sine, slik at de blir mindre avhengighetsskapende og preget av sensasjonelt innhold.

3. Vi må stille mye strengere krav til influensere og merking av innhold.

– Slik loven er i dag gjør det vanskelig for oss å gripe inn, og derfor burde den antagelig endres, sier han.

Treffer målgruppen

Tilbake på familiebedriften Kakehuset, har barna satt seg godt til rette med telefonen i en hånd og godteri i den andre. Høylytte TikTok- og Youtube Shorts-sanger overdøver så vidt slafsingen fra Zozans Juicy Drop Pop. Bakeriet er stengt for dagen, og skjermene lyser opp ansiktene deres i det halvmørke lokalet.

Hun synes det er imponerende hvor lett godterikjedene når ut til barn og unge, og kommer selv til å fortsette å handle hos dem.

– De gjør det på en bra måte fordi det påvirker mange. Barna som bor nærme butikken kommer definitivt til å mase på foreldrene sine om å dra dit, mener hun.

Hun synes likevel det er åpenbart at innleggene deres på sosiale medier er reklamer, og tror derfor ikke at hun er like lett påvirket som venninene hennes.