Har avfyrt over 100 vådeskudd

Skytetreningen er over og politikvinnen skal pusse våpenet. Hun kontrollerer ikke våpenet i tråd med gjeldende rutiner og oppdager ikke at det ligger en patron i kammeret. 

Et skudd avfyres og prosjektilet passerer i kort avstand foran kollegaen. Deretter treffer projektilet veggen like ved og en rikosjett av metall og betongfragmenter treffer kollegaen, som får en rift i leppen. Politikvinnen får et forelegg på 10 000 kroner for uforsiktig behandling av skytevåpen. 

I november 2014 fikk politiet midlertidig generell bevæpning. Siden da er det rapportert inn over 100 utilsiktede avfyringer av våpen i politiet til politidirektoratet. Journalen har fått innsyn i disse tallene. 

Vådeskudd Norge rundt

Statistikken fra Politidirektoratet viser at Oslo har hatt flest tilfeller vådeskudd i tidsperioden 2015-2024 i absolutte tall, mens Finnmark har hatt færrest.

Ser man på antall vådeskudd per 100 årsverk i distriktet, viser det seg imidlertid at Agder har det høyeste antallet vådeskudd i perioden.

Journalen har forsøkt å få en kommentar fra Agder politidistrikt om hvorfor deres tall er høyere enn andre politidistrikter, men henvendelsen ble ikke besvart. 

Nedspenning og egentrening 

Men hvorfor skjer vådeskudd? 

Journalens gjennomgang viser at de største årsakene til vådeskudd finnes i kategoriene nedspenning og tørrtrening. For å forstå disse kategoriene bedre, har vi spurt fag- og opplæringsansvarlig i Spesialenheten, Jens Ørbæk, om å gi oss en forklaring. 

Han forklarer at nedspenning innebærer å gjøre et kontrollert avtrekk etter at våpenet skal være tømt. Når vådeskudd skjer under nedspenning, er det fordi prosedyrene for å tømme våpenet ikke er fulgt. 

Egentrening innebærer at politiet trener med våpen som ikke er ladd. Det er nærmere retningslinjer fra Politidirektoratet om hvordan dette skal skje. Vådeskudd kan skje i tilfeller hvor politibetjentene ikke ser at våpenet er ladd og med ett uhell avfyrer et skudd under slik trening.

Johannes Knutsson er professor emeritus ved Politihøgskolen og har tidligere forsket på politiets bruk av våpen. Han trekker også frem egentrening som en situasjon der vådeskudd kan skje. 

– En del skytesaker skjer på politistasjonen, når en forbereder seg til eller er ferdig med tjeneste. Da gjør man egentrening og det kan bli feilhåndteringer, sier han. 

Flest får bot

Politidirektoratet opplyser at de i 2015 gjorde en avgrensning av hva som menes med vådeskudd og hva som skal rapporteres inn.

Utilsiktede avfyringer som har skjedd under skytebanetrening eller lignende, eller avfyringer som har skjedd under tømming av tjenestevåpen i nedspenningskasse, er ikke rapporteringspliktig. Dette gjelder med mindre det har medført skade på person eller materiell. Alle andre utilsiktede avfyringer skal rapporteres. 

Noen vådeskudd skal også rapporteres til Spesialenheten. 

Jens Ørbæk i Spesialenheten forteller at de fleste sakene de mottar blir etterforsket. Da ser de på dokumentasjon fra åstedet og gjennomfører avhør av mistenkte og av vitner. Til slutt blir saken avgjort som intet straffbart forhold, henlagt på bevisets stilling eller den får en straffereaksjon.

Journalen har gått gjennom Spesialenhetens årsrapporter i tidsrommet 2015-2023. I de fleste av disse omtales vådeskudd kun hvis det har vært et positivt vedtak - altså hvis etterforskningen har endt med en straffereaksjon og ikke henleggelse. 

Totalt nevnes 25 saker som har fått en straffereaksjon i årsrapportene. Av disse fikk åtte stykker påtaleunnlatelse og 17 stykker forelegg, altså en bot. Foreleggene var på mellom 8000 og 18000 kroner. 

Ørbæk forteller at de vurderer sakene hovedsakelig etter to paragrafer i straffeloven, nemlig §188, som gjelder uforsiktig omgang med skytevåpen og §172, som gjelder grov uaktsom tjenestefeil. 

Blitt strengere

Jens Ørbæk forteller at de tidligere vurderte nesten alle hendelsene etter paragraf 188 - uforsiktig omgang med skytevåpen. Der er det imidlertid to vilkår som skal være oppfylt - det skal være en uaktsomhet og det skal være egnet til å skape fare for andres liv og helse.

Mens det første vilkåret som regel er oppfylt, er det siste en skjønnsmessig vurdering. 

For å bli dømt etter §172 må det være et grovt brudd på en tjenesteplikt for hvordan våpen og ammunisjon skal håndteres. Det er ikke nok at det er en liten feil. 

– Hvis du for eksempel løsner et vådeskudd i sikker retning på en skytebane eller i en nedspenningstønne, er det ikke noe krav om at saken skal sendes til oss, sier Ørbæk.

Han forteller videre at etter at de begynte å vurdere sakene etter straffelovens 172, satte de ned en arbeidsgruppe som så på hva som skulle til for at en vådeskudd-sak skulle sendes til spesialenheten og hva som skulle til for at handlingen kunne være straffbar.

– Politiet har rutiner og prosedyrer for hvordan de skal håndtere våpnene sine. Bryter man flere av disse, skal saken til oss for vurdering, forteller Ørbæk. 

Han forklarer at det dermed har blitt litt strengere enn før, fordi man ikke lenger må peke på mulig fare for andres liv og helse. 

Ørbæk sier også at det har vært en utfordring at beskrivelsen fra POD om hvilke vådeskudd som skal til spesialenheten ikke har vært “klokkeklar”.

Han påpeker at Spesialenheten er avhengig av at vådeskuddene blir varslet til dem, og at de derfor har vært i dialog med POD om at de kunne ønsket seg enda tydeligere retningslinjer. 

– Det er uansett en skjønnsmessig vurdering hos den lokale arbeidsgiveren, sier han. 

– Menneskelig å gjøre feil

 – Rutinene er der. Hvis man følger rutinene, så vil det ikke gå av vådeskudd. Men så vet vi at det er menneskelig å gjøre feil, sier Ørbæk. 

Han trekker frem at lange perioder med midlertidig bevæpning naturligvis vil innebære mange hendelser som involverer våpenhåndtering. 

– Da kan det skje feil. Og da er det viktig at feilene blir så få som mulig og at det skjer på steder som er egnet i forhold til sikkerhet, sier Ørbæk.

Professor emeritus Johannes Knutsson trekker også frem at økt bevæpning i politiet vil øke sannsynligheten for vådeskudd. 

– Sannsynligheten er veldig lav, men desto mer man håndterer skytevåpen desto flere vådeskudd kommer det til å bli, sier Johannes Knutsson.

Han påpeker at det i Sverige har vært en annen tradisjon for bruk av våpen enn i Norge, og at de derfor har hatt mange flere ulykker med vådeskudd. Det er en av grunnene til att Knutsson mener at den norske modellen, som begrenser politiets bruk av våpen, bør bevares.

Lokal praksis

I tillegg til våpeninstruksen, som er nedfelt i loven og som alle i politiet må følge, lager også politidistriktene sine egne retningslinjer for håndtering av våpen. Journalen har bedt om innsyn i politidistriktene sine lokale retningslinjer. 

Agder politidistrikt, Øst politidistrikt og Nordlands politidistrikt avslo Journalens forespørsel om innsyn i deres lokale retningslinjer. 

Øst politidistrikt la i sitt svar til at alle deres medarbeidere som skal eller kan være våpen får grundig opplæring og må jevnlig holde våpen ferdighetene deres ved like. 

Nordland politidistrikt forteller i avslaget at de har lokal rutine som omhandler forebygging og tilfeller med vådeskudd, men at disse er unntatt offentligheten og at de derfor ikke kan gis ut. 

Journalen fikk kun innsyn i Vest politidistrikt sine lokale retningslinjer. De viser at deres politibetjenter som avfyrer vådeskudd mister sin våpengodkjenning. 

Videre blir det vurdert alt fra at saken tas videre til spesialenheten for politisaker til at det gis opplæring og en ny vurdering av innsatspersonellets våpengodkjenning. 

Resten av politidistriktene besvarte heller ikke Journalens henvendelse. 

– Politidistriktet vurderer selv om vedkommende midlertidig mister skytegodkjenningen sin og må gjennom ny opplæring eller en sikkerhetsrutine-gjennomgang. Det er ikke vårt mandat, sier Jens Ørbæk.

Realistisk

På spørsmål om man har en nullvisjon for vådeskudd, svarer Ørbæk at det er mer realistisk å snakke om å få antallet så lavt som mulig.

– Man sier både i politiet og forsvaret at det skilles mellom de som har skutt vådeskudd og de som ikke har gjort det enda. Det er egentlig bare et tidsspørsmål, sier han og legger til: 

– Visjonen må jo være null, men det er nok mer realistisk å snakke om at det skal skje så sjeldent som bare mulig og på et så gunstig sted som mulig.