Demonstrasjon i solidaritet med Palestina utenfor Journalist Syndicate i Kairo den 3. april. Foto: Sherif Azer

Aktivister risikerer fengsel ved å ytre seg

Det er et stadig problem i Egypt at de som bruker ytringsfriheten sin risikerer straff.
Tirsdag, 14 mai, 2024 - 11:30

– Dere skitne menn. Det var bedre enn dette for 70 år siden. 

Slik lød en av ytringene i videoen Amal Fathy publiserte på Facebook i mai 2018. 

To dager senere raidet egyptisk politi hjemmet hennes i Kairo klokken halv tre på natten. De tok også med seg mannen hennes og deres tre år gamle sønn, ifølge Amnesty International UK


Amal Fathy og mannen hennes, Mohamed Lotfy, er begge menneskerettighetsforkjempere og bor sammen i Kairo. Foto: Privat

– Jeg ble fengslet fordi jeg publiserte en video på Facebook der jeg kritiserte statens evne til å beskytte kvinner fra seksuell trakassering. Jeg publiserte videoen etter at jeg selv ble utsatt for to hendelser med trakassering på en og samme dag, forteller Fathy. 

Familien slapp fri etter få timer, mens Fathy måtte sone i til sammen ni måneder for videoen hun publiserte. Syv av månedene i fengsel, og to av dem hjemme. 

I februar 2019 ble hun helt fri. Nå, i 2024, jobber hun for at andre som ytrer seg ikke skal oppleve det samme.

Arresteres under demonstrasjoner 

Fathy er ikke den eneste som har opplevd å bli arrestert etter å ha brukt ytringsfriheten sin. 

New York Times skriver at det den 3. april i år ble holdt en demonstrasjon utenfor Egyptian Journalists Syndicate i Kairo, der 14 aktivister ble arrestert.

Noen uker senere, den 23. april, ble tolv kvinner arrestert under en demonstrasjon utenfor FNs kvinnelige hovedkvarter i Kairo, ifølge avisen The New Arab.

New York Times skriver også at dette er et problem i flere land i Midtøsten, blant annet i Jordan og Kuwait.

– Dessverre normalt

Demonstrasjonen både 3. april og 23. april ble holdt i solidaritet med mennesker i konfliktene i Gaza og i Sudan. 

– Dette er bare eksempler. Det er jo ikke første gang sånt skjer, sier Mohamed Lotfy. 

Lotfy er grunnlegger og leder i Egyptian Commision for Rights and Freedoms (ECRF).

– Det er dessverre normalt, og har vært det i mange år, sier han.

Helt siden statskuppet som følge av demonstrasjonene etter den arabiske våren i 2011, har Egypt vært under autoritært styre. Til tross for arrestasjonsrisikoen fortsetter demonstrasjonene i Egypt. 

Den arabiske våren

  • Den arabiske våren brøt ut i 2011.
     
  • En bølge av demonstrasjoner mot autoritære regimer, og for menneskerettigheter, spredte seg i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika.
     
  • I Egypt demonstrerte innbyggerne mot den mangeårige statslederen Hosni Mubarak og hans regime. 
     
  • Demonstrantene fikk gjennomslag for sine ytringer, og Mubarak-regimet måtte gå av.
     
  • I 2012 ble Egypts første demokratisk valgte president valgt, men regjeringen ble kortvarig.
     
  • Etter nye opprør mot den demokratiske regjeringen, gjennomførte det egyptiske militæret et statskupp i 2013. Anført av general Abdel Fattah al-Sisi.

Kilde: Folk og forsvar


Arrestasjonen av demonstrantene 3. april skal ha skjedd på bakgrunn av anklagelser for spredning av falske nyheter. Foto: Sherif Azer 

Lotfy forteller at både kvinner og menn fengsles for å bruke ytringsfriheten sin, og at myndighetene i Egypt blant annet har lover for protester, anti-terrorlover og cybercrime-lover. 

– Myndighetene bruker mange lover for å svekke ytringsfriheten, og for å stoppe protester fra å skje, sier han.

Ifølge den irske menneskerettighets organisasjonen Front Line Defenders, ble Amal Fathy arrestert på følgende grunnlag: 

  1. Kringkaste en video på sosiale medier for å oppfordre til å styrte det egyptiske regimet
  2. Publisere en video på sosiale medier for å spre falske rykter
  3. Misbruk av sosiale medier

Ingen bedring

Tall fra FN-sambandet viser at de sivile rettighetene til Egypt, som inkluderer ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til privatliv, ikke har blitt bedre med årene. 

I land som scorer lavt på statistikken har innbyggerne ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet. 

Egypt scorer høyt, noe som indikerer at innbyggerne har begrensede sivile rettigheter.

 

 
Tallene fra FN-sambandet viser at Egypt har ligget på samme høye nivå over en lang periode

– Myndighetene har jernkontroll

Gerald Kador Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty Norge, og jobber mye med ytringsfrihet.


Folkvord har lang fartstid i Amnesty, og har siden 2002 jobbet innenfor flere felt. Foto: Maiela Baryar 

– Myndighetene i Egypt har fortsatt jernkontroll over sivilsamfunnet, ytringsfrihet, og muligheten til å si ifra når man mener at staten gjør noe galt, sier Folkvord. 

Han forteller at maktsystemet i Egypt er bygget opp med autoritær tilnærming, i tillegg til at de har et mektig sikkerhets- og militærapparat i landet. 

– De som styrer staten, skal ha all makt og full kontroll. Kritikk er i utgangspunktet uønsket. Rettferdig rettergang er egentlig ikke til stede, i hvert fall ikke i saker som har politisk interesse for staten, sier han.

– Fascinerende rettssystem

Den egyptiske ambassaden har ikke besvart Journalens henvendelser, men de oppgir følgende om rettssystemet i landet på ambassadens nettside:

Rettssystemet i Egypt har utviklet seg i løpet av flere perioder av landets historie. Som et resultat inneholder rettssystemet i dag juridiske og institusjonelle trekk, som stammer fra flere tidligere systemer og lover. 

De skriver også at lovverket bygger på det sivilrettslige europeiske systemet, samtidig som det står i grunnloven deres at hovedkilden til lovgiving skal være prinsippene for islamsk lov. 

– Det er et interessant og splittet syn på loven. Egypts lover og rettssystem er fulle av splittelser og kompleksiteter. Det stammer fra Egypts lange historiske utvikling, og er noe av det som gjør Egypt og dets rettssystem så fascinerende, skriver de.

– Rammer de som prøver å gjøre noe

Folkvord opplyser om at Egypt ikke er det eneste landet der staten tar i bruk autoritære virkemidler for å beskytte seg mot kritikk. 

Det er en global utvikling, både i klassiske autoritære systemer, men også i land som man tenker på som land med lang demokratisk og rettsstatlig tradisjon, sier han

Folkvord mener konsekvensene av at innbyggerne ikke får ytre seg er at det blir lite rom for å ta opp problemer i samfunnet.

– Det rammer de som prøver å gjøre noe med problemene. Det er for eksempel sivilsamfunnsorganisasjoner og kvinnerettsaktivister som prøver å ta opp partnervold og seksuell vold, sier han.

Folkvord legger til at ytringsfrihet er en menneskerett. 

– Ingen burde straffes for å bruke den, sier han.

Ikke et tapt land

For at man skal kunne se en endring i Egypt, mener Folkvord at det er avgjørende med press fra vestlige land. 

– Det er kjempeviktig at egyptiske myndigheter forstår at de må respektere internasjonale regler, og menneskerettighetene for å kunne være en respektert internasjonal partner, sier han.

Folkvord trekker frem at Egypt ikke er et tapt land, og at det er mulig å få til en endring.

– Men det kommer ikke av seg selv, avslutter han.