Maria Elise Moe (20) tror mange unge kristne er redde for å bli møtt med sterke fordommer. Foto: Ragnhild Kallestad

Få unge religiøse snakker høyt om troen sin

Mange unge kristne holder troen sin privat, ifølge Lagets studentundersøkelse. Det er en del av et større mønster blant troende i Norge.
Torsdag, 16 mai, 2024 - 11:37

 – For folk som ikke er religiøse eller troende, er kanskje tro et tema som ikke er naturlig å snakke om. Å være den som tar det opp, føles kanskje unaturlig, sier Maria Elise Moe . 

Hun er en av de unge kristne i målgruppen for den nye studentundersøkelsen til Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag).

97prosent av unge kristne mener at troen ikke bør være en privatsak. Likevel svarer 85 prosent at kristne studenter lever som om troen er en privatsak. 

– Det er nok en del frykt forbundet med å snakke om sin tro, sier Moe.

Årsaker som scorer høyt er blant annet at man ikke vil bli assosiert med ekstreme holdninger, ikke vet hva man skal si og ikke vil krenke eller fornærme. 20 år gamle Maria Elise tror flere er redde for å skille seg ut og hvilke fordommer de kommer til å bli møtt med. 

– Noen ganger tenker jeg at religion blir gjort litt narr av eller at det fremstilles litt fjernt. Å være ikke-troende er liksom det vanlige, sier hun. 

Ytringsrom for det religiøse

– Jeg opplever at man i dag er opptatt av at alle kan ytre sin mening, men at det likevel underbevisst kanskje er en mening som er såkalt riktig om visse ting. Man kan bli slått hardt ned på om man mener noe som er konservativt, sier Moe. 


Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Laget. Foto: Ragnhild Kallestad

Generalsekretær i Laget Karl Johan Kjøde tror mange vegrer seg for å ytre seg offentlig fordi man er redd for å bli oppfattet som ekstrem eller for å krenke og fornærme.

– Det tenker jeg er en stor endring i ytringsrommet som har skjedd på få år, og som er like relevant for kristne som for alle andre. Jeg tror ikke det er et særkristent fenomen. Det er ting som tyder på at det er et generelt fenomen, sier Kjøde.

Undersøkelsen utført av Laget stemmer overens med en forsknigsartikkel fra Universitetet i Agder fra 2022. Der så man at unge kristne og muslimer i Oslo ønsker å dele troen sin, men syntes det var vanskelig i en norsk kontekst. Flere uttrykte frykt for negative reaksjoner fra venner, negativ ladet diskusjon, kritikk av religionen eller at man fremstår som prekende.

Deltakerne i undersøkelsen opplever at nordmenn generelt har liten toleranse og åpenhet for religiøsitet.  

– I norsk offentlighet er den dominerende ideen at det sekulære samfunnet er det nøytrale og at det religiøse er noe privat. Det sitter ganske sterkt i mange mennesker, mener Markus Keller, universitetslektor i religionspolitikk og religion i det offentlige rom på Universitetet i Oslo (UiO). 


Markus Keller er religionsforsker ved UiO. Foto: Johannes Øyen

Han mener at det er et personlig valg å ikke ytre seg, mer enn en meningsundertrykkelse fra offentligheten.

– Det er ikke nødvendligvis et problem å snakke om sin tro, men det kan påvirke relasjoner, sier Keller og utdyper:

– I den norske kulturen er det helt akseptabelt å si meningene sine og bære religiøsiteten sin offentlig, men da blir man også møtt med fordommer. De fordommene kan være urettferdige, sier han. 

Likevel har folk lov til å tro, tenke og mene det de vil, påpeker han.

– Alle uttalelser har konsekvenser i alle kulturer.

Deler lite på sosiale medier

Forskningsartikkelen fra Universitetet i Agder (UiA) undesøkte spesielt bruk av sosiale medier blant unge kristne og muslimer i Oslo. Gjennom dybdeintervjuer så man hvordan de presenterte seg selv over nettet. Selv om de regnet seg som troende, var religion tonet ned i deltakernes selvpresentasjon i undersøkelsen. Spesielt menn holdt en religiøs nøytralitet i sin selvpresentasjon.

Keller synes det er et interessant fenomen at ungdommer deler lite om religion på sosiale medier.

– Å sette ord på religion er veldig vanskelig, for det krever mer tid. Formatet i sosiale medier egner seg ikke for noe så komplekst som religion. Det egner seg for korte statements og flashy greier.

Han mener at religionen som kommer til uttrykk på sosiale medier ofte er ensidig og banal.

– Det fanger ikke opp det vakre i religionen som trekker til seg mennesker. Det fanger ikke opp det mystiske, det reflektive eller helheten av opplevelsen som den religiøse tilhørighet er, mener Keller. 

Demokratisk problem

– Offentligheten baserer seg på en fellesskapssamtale hvor vi blir enige. Når noen ikke deltar i offentligheten, i fellesoffentligheten, men i underoffentligheter, fordi de opplever seg utestengt eller ikke akseptert, så er det et problem. Og det er et demokratisk problem, sier Keller.

Han mener at media har et særlig ansvar for å ikke omtale religiøse som “de andre”.

– I brorparten av media så snakkes religionen om som noe “de andre” driver med. De religiøse og ikke-religiøse plasseres indirekte i hver sin bås, som betyr at de sitter der og føler seg litt rare og unormale. Det er et kjempeproblem for nyhetsmediene. Vi trenger nyhetsmedier som gjør at folk føler at de hører til. Demokratiet er avhengig av at det er rom for alle.

Moe mener at det er veldig verdifullt å være med folk som mener noe annet enn flertallet. 


Moe mener det er unaturlig å skulle holde troen for seg selv. Foto: Ragnhild Kallestad

–  Da må man dele åpent og ærlig, men likevel på en måte som oppleves som respektfull. Det er kanskje det som er vanskelig med det å snakke om tro. Nemlig å vise at «dette står jeg for», og samtidig vise respekt for at andre mener noe annet. Å ha forståelse for at vi er forskjellige, sier hun.