Flere frykter for pressefriheten i Hongkong

– Jeg ble arrestert og deportert bare fordi jeg ville møte opp på en høring, sier Aleksandra Bielakowska fra Reportere uten grenser (RSF).

I april dro hun til Hongkong for å følge med på en høring i forbindelse med en rettsak mot grunnleggeren av avisen Apple Daily, Jimmy Lai.

I stedet ble hun fengslet i flere timer på grensen, før hun ble nektet innpass til Hongkong og deportert.  

Apple Daily var en av Hongkongs største liberale aviser frem til den ble lagt ned i 2021. De var blant annet kjent for å være kritiske mot styresmaktene i Kina.

– Jeg har aldri opplevd et så åpenbart inngrep fra myndighetene som direkte fremhever den døende pressefriheten i Hongkong, sier Bielakowska. 

– Lite håp for fremtiden 

Bielakowska sier at flere nyhetsbyråer har blitt tvunget til å stenge ned eller begrense sitt virke på grunn av en ny sikkerhetslov som har blitt innført i området. 

Sikkerhetsloven ble innført den 23. mars 2024. Formålet med loven er å hindre og straffe handlinger som kinesiske myndigheter mener truer den nasjonale sikkerheten. Loven ble innført fordi kinesiske myndigheter har sett seg lei av uroen som har preget regionen de siste årene. 

Motstandere av loven er redd den vil føre til en lavere terskel for å bli straffet for kritikk av myndighetene. De mener også at innføringen av denne loven kan være starten på slutten av Hongkongs selvstyre.

Fredag 3. mai opplyste Wall Street Journal at de skal flytte kontorene sine til Singapore. Hongkong står nå igjen med et par uavhengige mediehus, men mange medier er delvis eller fullt kontrollert av kinesiske aktører. 

– Apple Daily måtte også stenge ned etter et politikupp hvor flere hundre politimenn tok seg inn på de to mediehusene og konfiskerte datamaskiner som bevis, sier Bielakowska.

Helt siden den gang har seks ansatte fra mediehuset Apple Daily og eier Jimmy Lai sittet i fengsel. 

Siden 2002 har regionen falt fra 18. plass til 135. plass på RSFs indeks over pressefrihet.

Under en pressekonferanse tidligere denne måneden uttalte en talsperson fra de kinesiske myndighetene at pressefriheten i det kinesiske territoriet er fullt beskyttet. 

Tvunget i eksil 

Bielakowska og hennes kolleger i RSF følger nøye med på situasjonen i Hongkong. De har sett særlig skremmende aktivitet i det siste.  

– Vi har sett en trusselundertrykkelse mot de lokale journalistene i Hongkong, og det er flere indikatorer på det, sier hun.

I dag sitter totalt ti journalister i fengsel i Hongkong. Bielakowska estimerer i tillegg at over 900 journalister har mistet jobben sin, eller blitt tvunget i eksil.

– De siste årene har jeg hørt flere historier fra journalister fra Hongkong. De er redde for sin egen sikkerhet dersom de snakker høyt om det som foregår nå, sier hun.

Med den nye sikkerhetsloven er hun redd for at situasjonen kan bli enda verre. 

–  Det er rett og slett veldig vanskelig for journalister å gjøre jobben sin slik situasjonen er nå, sier Bielakowska.  

Regionens frie presse  

Gerald Folkvor, politisk rådgiver i Amnesty, er en av mange som er bekymret for situasjonen i Hongkong. Han forteller at Amnesty måtte legge ned sine lokaler i Hongkong i 2022. 

– Den nasjonale sikkerhetsloven fra 2020 hadde gjort alle som jobbet for Amnesty kriminelle, forklarer han.  

Til nå har Amnesty kontakt med flere journalister og demonstranter som sitter fengslet i Hongkong. Ifølge Folkvord er også rettssikkerheten svært truet.  

– Vi har jo fortsatt kontakt med journalister og demokratiaktivister som er fengslet. Mange av dem venter fortsatt på rettssakene sine. Noen har vært i varetekt i mange år, andre er dømt til fengselsstraff og venter på flere rettssaker, sier han.

Amnesty følger også med på pressefriheten i Hongkong. Ikke bare fordi de minskende rettighetene går utover Hongkongs befolkning, men fordi det påvirker hele den østlige delen av Asia.

Folkvord forklarer at Hongkong lenge har vært den frie pressen for hele regionen. Det var der de som jobbet for pressefrihet i Øst-Asia møttes, fordi Hongkong lenge ble sett på som en trygg plass å drive journalistikk.

– Det vil gjøres slutt på med den nye sikkerhetsloven, mener Folkvord.

– Hongkong er Kinas Hongkong

– Ethvert forsøk i å innblande seg i Hongkongs saker på vegne av pressefriheten er dømt til å feile, skriver den kinesiske ambassaden i Oslo på en e-post til Journalen.

Ambassaden sier at den nye sikkerhetsloven kun gjelder en liten del av befolkningen som truer Kinas sikkerhet. De oppfordrer vestlige land og organisasjoner til å ikke blande seg inn, ettersom  Hongkong ikke lengre er en britisk koloni og skal tilbake til kinesisk styre.

– Hongkong er Kinas Hongkong, og Hongkongs forhold er helt og holdent Kinas interne sak, sier ambassaden.

Kina under sterkt press 

Hongkong beskrives som en «spesiell administrativ region», og har vært underlagt Kina siden de overtok regionen fra Storbritannia i 1997.

Kina undertegnet Hongkongs egen grunnlov, som skulle sikre Hongkongs selvstyre i minst 50 år til.  “Ett land - to systemer” var prinsippet for avtalen, ifølge Store norske leksikon.

Kristen Nordhaug er professor i internasjonale utviklingsstudier og har Kina som ekspertfelt. Han forklarer at Kina er en ettpartistat, altså at et parti styrer hele landet.

Denne styreformen slår hardt ned på all motstand og kritikk mot myndighetene. 

De siste 20 årene har det vært flere demonstrasjoner i Hongkong. De har protestert mot Kinas økende kontroll over territoriet.  

Nordhaug forklarer at demonstrasjonene sannsynligvis er bakgrunnen til de nye sikkerhetslovene.  

– Det gikk så som så sett fra kinesisk side. På et tidspunkt ble nok presset så sterkt at Kina så seg nødt til å sette inn nye lover, sier han.

Ønsker mer press

Selv om RSF-representanten Aleksandra Bielakowska sier at hun ikke ser noe håp for fremtiden i Hongkong, er hun likevel tydelig på hva som skal til for å bedre situasjonen. 

– Det bør legges mer press på myndighetene i Kina. Ingen land burde gjøre virksomhet med Kina før de tar disse rettighetene på alvor, avslutter hun.