Forvaringsdømte står i kø

Sivilombudet mener at forvaringsdømte kan komme til å oppleve menneskerettighetsbrudd. Det er forvaringsdømte som står i kø for å komme inn på forvaringsavdeling som kan bli utsatt for overtramp, mener Sivilombudet i en ny rapport fra april 2024.

– Vi føler oss glemt 

Sivilombudet er ikke den eneste som har vært kritisk til situasjonen for forvaringsdømte i kø. 

I februar 2023 publiserte Aftenposten en kronikk skrevet av Jussbuss, rettspsykiater Randi Rosenqvist og Kirkens Bymisjon. 

Der sa de at 30 personer ventet på å komme inn på forvaringsavdeling i april, og at ventingen svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet. 

– Ventetiden kan også føre til at straffen blir lengre enn nødvendig. Dette er et rettssikkerhetsproblem og muligens også et menneskerettighetsbrudd, skrev de. 

Winston Smith er tillitsvalgt i Ila fengsel og forvaringsdømt. Han fikk tilsendt kronikken i et brev fra Jussbuss og responderte på brevet. 

– Fra vårt perspektiv er det svært positivt at det rettes et søkelys på forvaring og brudd på menneskerettigheter, fordi vi føler oss glemt og i stor grad rettsløse, skrev Smith. 

Venter i flere år

På grunn av plassmangel, står flere forvaringsdømte i kø for å komme inn på forvaringsavdeling. De blir plassert i ordinære fengsler mens de venter. Her får de ikke nødvendigvis et særskilt tilrettelagt tilbud som de har krav på, ifølge Sivilombudets rapport. 

Hvis den forvaringsdømte ikke får god nok oppfølging til å redusere gjentakelsesfaren, og i tillegg blir nødt til å sone lenger enn det som er minimumet, kan dette bryte med menneskerettighetene. Det som kan brytes er vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, EMK artikkel 5. 

Faren for at den forvaringsdømte gjentar kriminaliteten må være redusert for at hen skal bli løslatt. 

33 forvaringsdømte ventet på forvaringsplass i april 2023, ifølge rapporten. Nesten halvparten av dem hadde ventet i over 2 år.

Misnøye blant forvaringsdømte

Mens tilbudet muligens ikke er tilstrekkelig for forvaringsdømte på ordinært fengsel, opplever ikke alle det som ideelt på forvaringsavdeling heller.

På Deichman Grünerløkka var det en debatt i mai, der blant annet forvaringsdømte sto på scenen og holdt innlegg om tilbudet for forvaringsdømte. 

Noe av det som ble uttrykt på scenen, var misnøye med systemet for forvaringsdømte og tilbudet på forvaringsavdeling. 

Hjelpeorganisasjon uttrykker bekymring

Johan Lothe er leder for organisasjonen WayBack. De jobber blant annet med å hjelpe forvaringsdømte til å leve et liv fritt for kriminalitet utenfor fengsel.

– Vi har uttrykt bekymring til Sivilombudet overfor de forvaringsdømtes situasjon. Min erfaring er at så lenge de forvaringsdømte er i et ordinært fengsel, er de ikke fornøyde med den hjelpen de får, forteller Lothe. 

Han mener at Sivilombudet undersøkte en svært viktig sak da den omhandler en liten gruppe og et system som ifølge ham ikke har blitt evaluert. 

Mener mer penger kan være løsningen

Asle Aase er leder for Fengsels- og friomsorgsforbundet, som er fagforbundet for de ansatte i kriminalomsorgen. 

Aase mener at regjeringen må bruke mer penger på forvaringsdømte for å kunne løse problemet som Sivilombudet beskriver i sin rapport.  

Lothe i WayBack mener det samme:

– Det som er utfordringen nå er finansieringen av de forvaringsdømte. Jeg synes det viktigste nå er at våre myndigheter tar denne situasjonen på alvor. Penger er viktig for å få dette på plass. 

– Vi har flere personer som er idømt en forvaringsplass enn det er bevilget penger til, sier Lothe. 

– Krevende økonomisk situasjon

Atle Syvertsen jobber i Kriminalomsorgsdirektoratet. Han opplyser at direktoratet har opprettet syv nye plasser ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i juni, noe som vil ta unna litt av køen for å komme inn på forvaringsavdeling. 

–  Denne kapasitetsøkningen er gjort innenfor kriminalomsorgens eget budsjett, i en økonomisk situasjon som er svært krevende for etaten, sier Syvertsen på e-post. 

Kriminalomsorgsdirektoratet ser grundig på rapporten og anbefalinger fra Sivilombudet, ifølge Syvertsen. 

Direktoratet ønsker ikke å kommentere rapporten ytterligere før de svarer Sivilombudet i september. Da skal direktoratet orientere om sin oppfølging av anbefalingene i rapporten. 

Opprettet flere forvaringsplasser 

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke kommentere den spesifikke rapporten før Kriminalomsorgsdirektoratet gjør det. De svarer derfor overordnet rundt saken.

– Det er ikke tvil om at kriminalomsorgen er i en krevende økonomisk situasjon. Det tar regjeringen på stort alvor, og vi har derfor styrket kriminalomsorgens budsjett hvert år siden vi tiltrådte, sier statssekretær John-Erik Vika (Sp). 

– Som følge av økt bevilgning til kriminalomsorgen i 2022, ble det opprettet ti nye forvaringsplasser som skal bidra til å bedre kapasitetsutfordringene. Kriminalomsorgen øker også antallet forvaringsplasser i 2024, forteller han. 

Regjeringen oppnevnte i fjor sommer et offentlig utvalg som skal gjennomføre en bred evaluering av blant annet forvaringsordningen.  

– Utvalget skal levere sin rapport innen 1. mars 2025. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge den opp i samarbeid med andre relevante departement, sier Vika. 

Fengselsansatte fortviler

Asle Aase synes ikke responsen fra departementet er så fremoverlent. 

– Man viser til noe man har gjort, men det man kunne sagt er jo at det ikke er nok. Det er ikke nok penger til å løse det som ombudet etterspør, sier Aase. 

– Fengselsansatte vil gi forvaringsdømte enda bedre oppfølging enn de får nå, men det er for få folk og for lite ressurser til å oppfylle ønsket, sier Asle Aase fra fagforbundet. 

Han forteller at de er fortvilet og frustrert over situasjonen. 

Fengselsbetjenter har allerede en vanskelig arbeidssituasjon. 

–  De blir syke av å være på jobb. Blant nåværende ansatte i Kriminalomsorgen har 12 prosent av respondentene en symptombelastning som indikerer kompleks posttraumatisk stressyndrom, og de skal hjelpe de innsatte. Det henger blant annet sammen med at det er for få fengselsansatte, sier Aase. 

Ikke funnet konkrete menneskerettighetsbrudd

Joakim Øren er avdelingssjef i Sivilombudet. Han påpeker at Sivilombudet ikke har gått inn i noen konkrete saker, og har dermed ikke konstatert menneskerettighetsbrudd.

–  Men vi har belyst at systemet ikke nødvendigvis fanger opp personer som står i fare for å bli utsatt for menneskerettighetsbrudd. Det ser Sivilombudet på som alvorlig, sier han.