Seksuell trakassering og overgrep på fest: Ni av ti kjenner noen som har opplevd det

Voldtekt og seksuelle overgrep er et enormt samfunnsproblem som rammer mange. De siste ti årene har overgrepsmottaket i Oslo opplevd en økning på 70 prosent i antall pasienter. Samtidig har anmeldte voldtekter økt med 16 prosent det siste året. 

De fleste overgrep skjer på fest, hvor alkohol og narkotika ofte brukes. Overgrepsmottaket opplever en pågang i måneder som er preget av mye fest, og i tre av fire henvendelser er rus involvert. Samtidig har man sett en økning i andelen unge som bruker det ulovlige rusmiddelet kokain, hele en av fire mellom 16-19 år opplever at kokain er like vanlig på fest som alkohol.

Dette er noen av historiene Journalen har blitt fortalt. Gjennom en anonym spørreundersøkelse har Journalen kartlagt at mange oppgir å ha opplevd voldtekt, seksuelle overgrep og seksuell trakassering på fest. Undersøkelsen ble publisert i flere grupper på Facebook. 

204 personer i alderen 16-32 svarte på undersøkelsen. Dette er ikke tall som er representative for alle unge, men av de vi spurte kom dette frem. Resultatene viser hvor stort problem seksuelle overgrep kan være i Norge.

I underkant av fire av fem av de spurte svarer at de har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller lignende. Riktignok må man gå ut fra at det er en overrepresentasjon i en slik undersøkelse av unge som faktisk har opplevd overgrep, men tallene får likevel frem omfanget av problematikken.

Ni av ti forteller i tillegg at de kjenner noen, eller har hørt om noen som har opplevd seksuell trakassering, voldtekt eller lignende. Ikke alt alle opplever er straffbart etter loven, likevel kan mange av hendelsene oppleves som ubehagelig og ugreit overfor vedkommende. Dette kan gjenspeiles i undersøkelsen vår, hvor enkelte svaralternativerer ikke er direkte straffbart. 

I undersøkelsen har mange opplevd flere av svaralternativene. 161 av 204 deltakere har opplevd en eller flere av svaralternativene på spørsmålet tilhørende grafen under. Derfor mottok Journalen 319 svar på denne delen til tross for at kun 161 av de 204 deltakerne hadde opplevd noe. Av de 319 svarene har en av fem opplevd voldtekt og/eller seksuelt overgrep. 

Straffeloven skiller mellom tre hovedkategorier av seksuelle overgrep: 

• Seksuell omgang: omfatter samleie.
• Seksuell handling: omfatter beføling av bryster eller kjønnsorgan.
• Seksuelt krenkende atferd: omfatter blotting, uanstendig bevegelser eller ordbruk. Det sentrale er at det er uten fysisk kontakt med vedkommende. 

Opplevd seksuelt overgrep fremmed

Kristjana Vera Mjallardóttir (23) har opplevd voldtekt og seksuelle overgrep. To av overgrepene skjedde på fest. Fire av ti av alle voldtekter skjer nemlig på fest. Når man er beruset, svekkes vurderingsevne og risikoforståelse - både risiko for å bli utsatt for fysisk vold og seksuelle overgrep vil øke.

På videregående opplever Kristjana sitt første overgrep.

Musikken er høy og hun begynner å bli sliten. Kristjana bestemmer seg for å legge seg på et rom. 

– Jeg våkner av at en fyr er nede i buksa på meg, sier hun.

Kristjana tror først at det er kjæresten hennes, men det viser seg å være en mann hun aldri har sett før.

Kristjana våkner helt opp , og innser hva som skjer. Hun reiser seg og kjapper seg til badet, hvor hun låser seg inne.

Hun fryser til og klarer ikke å gjøre noen ting. Der ble hun helt til hun var sikker på at han hadde dratt. 

Morgenen etter går det opp for henne som har skjedd. Det var et overgrep. 

– Vennene mine anbefalte meg å anmelde. I en uke var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. 

Hun tar kontakt med helsesøster på skolen. 

– Jeg knakk helt sammen da jeg kom inn.

Flertallet får saken henlagt 

Helsesøsteren hjelper Kristjana med å kontakte politiet, og hun bestemmer seg for å anmelde hendelsen.

– Saken ble selvfølgelig henlagt, forteller hun.

Svært få velger å anmelde seksuelle overgrep, kun én av ti. 

– Vi vet at det ikke er alle sakene som blir anmeldt, og det er ingen tvil om at det er mørketall, sier Ann Kristin Grosberghaugen, leder for etterforskningsseksjonen for seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt.

Mørketall betyr at et samfunnsproblem foregår i langt større skala enn det statistikken tilsier. Vår undersøkelse er kanskje med på å fange opp at problemet er større enn det de offisielle tallene sier, selv om vi ikke kan si med sikkerhet hva slags karakter de ulike overgrepene i undersøkelsen har hatt.

Av de som anmelder, opplever dessuten 80 prosent av ofrene at saken blir henlagt.

Man kan se noe nedgang av anmeldelser i 2020, og det kan trolig knyttes til korona. Det var en periode preget av betydelig mindre festing og sosiale sammenkomster.

Etter henleggelsen får Kristjana beskjed om at “Hvis du skulle være så uheldig å havne i samme situasjon igjen, reagér mer - ikke frys til som du gjorde. Skrik, lag bråk”.

Hun får sjokk.

– Man kan jo ikke akkurat styre det.

Å fryse til i slike situasjoner er ekstremt vanlig, undersøkelser viser at syv av ti av kvinner fryser til når de opplever seksuelle overgrep. Dette er en kroppslig reaksjon som ikke kan kontrolleres.

Større pågang hos overgrepsmottaket i festmåneder

– Festrelaterte voldtekter utgjør fortsatt den største kategorien anmeldte voldtekter i Norge. Vi ser at veldig mange av overgrepene skjer mens fornærmet eller gjerningsperson er beruset, sier Ann Kristin Grosberghaugen, leder for etterforskningsseksjon for seksuallovbrudd.

De fleste festvoldtekter gjennomføres av personer mellom 18 og 25 år hvor rus ofte er i bildet. 

På Overgrepsmottaket i Oslo, opplever de en pågang i typiske festmåneder som mai, juni, august, september og desember.

– Det kan ha en sammenheng med tilstelninger hvor mange kommer sammen, som russetid, festivaler, fadderuker, julebord og semesteravslutninger, men vi vet jo ikke dette.

Det forteller seksjonsoverlege ved Overgrepsmottaket i Oslo, Elin Thorleifsson. 

– 75 prosent av de som kommer til oss har inntatt et rusmiddel, men dette inkluderer alt fra ett glass vin til illegale rusmidler, sier Thorleifsson.

Rus gjør grensene uklare

Grosberghaugen fra politiet legger vekt på at rus er med på å svekke konsekvenstenkning, som kan være årsaken til at grenser trosses. 

– Det er mange som ikke vet hvor grensene går. Når til rus er inne i bildet, kan grensene bli enda mer uklare. Dette er uavhengig av hvilket rusmiddel som er involvert, forteller hun.

Der ungdom søker spenning og opplevelser, har kokain satt sitt preg på den moderne festkulturen. Denne følelsen av uovervinnelighet kan ha farlige konsekvenser.

De siste årene har man sett at bruken av kokain har økt blant unge. Én av fire unge mellom 16-19 år opplever at kokain er like vanlig på fest som alkohol. 17 prosent av guttene i tredjeklasse på videregående har brukt kokain det siste året.

Dette forteller Thomas Clausen, professor i klinisk medisin. Han trekker frem nettopp kokainbruk som et eksempel hvor mange opplever det som en følelse av velvære.

– Det gjør at man føler seg oppkvikket, mister hemninger, og føler seg som «kongen på haugen».

I en verden der fristelsene er mange og risikoen er høy, kan valgene man tar som ung ha konsekvenser som varer livet ut.

– Økningen er størst blant gutter og unge menn i storbyene, men det er et fenomen som finnes de fleste steder i landet, forteller Clausen.

Etter å ha inntatt kokain kan man oppleve en følelse av å være mer våken og energisk, økt selvtillit og økt mental kapasitet. Dette kan føre til dårligere dømmekraft og impulskontroll. 

Rus er med på å svekke evnen vår til å tenke konsekvenser av handlingene vi gjør. På fest er det vanlig å innta rus, og dette kan være en medvirkende årsak til at en stor andel voldtekter skjer på fest.

Kastet i gulvet av fremmed mann

Kristjana har blitt 20 år og er på en ny fest på en takterrasse i Oslo. Hun føler seg sliten og bestemmer seg for å ta turen hjem. På vei mot heisen ser hun en ukjent mann komme etter henne. 

– Han kaster meg ned på gulvet, og han tok på meg uten at jeg sa ja. Men jeg klarte å stoppe han før han rakk å voldta meg. 

Denne gangen klarte hun å reagere i motsetning til forrige overgrep hvor hun frøs til. 

Den dag i dag vet hun fremdeles ikke hvem gjerningspersonen er. Hun har derfor ikke anmeldt overgrepet.  

Overgrepene har satt spor hos Kristjana. Hun forteller at det har ødelagt opplevelsen hennes med sex.

– Jeg har isolert meg veldig etter hendelsene. I etterkant så har jeg vært veldig usikker på meg selv og fått dårligere selvbilde. 

Deler sin historie på TikTok

Kristjana har over 115 000 følgere på TikTok hvor hun blant annet har delt sin historie. Dette gjorde hun allerede for flere år siden. 

Hun valgte å dele sin historie i håp om å hjelpe andre som også har opplevd lignende hendelser. 

Hun mottok mye hat og stygge kommentarer da hun åpnet seg om overgrepene. I dag merker hun en positiv endring og mer åpenhet rundt problematikken.

– Jeg får fremdeles høre at jeg deler det kun for oppmerksomhet, men ikke like mye som jeg gjorde før. Det har blitt mer åpenhet rundt det. 

Sosiale medier er en stor del av unges hverdag. Når større profiler åpner seg om sine historier, kan dette være med på å skape større bevissthet rundt hva som er et seksuelt overgrep. Dette kan også være med på å forklare økningen i antall voldtekter og seksuelle overgrep. For mange tar det lang tid å innse hva man har vært utsatt for.

Økning i anmeldelser av voldtekt

I den ferske Norske offentlige utredningen om voldtekt kommer det frem at én av fem norske kvinner har blitt voldtatt. Utredningen omtaler voldtekt som et uløst samfunnsproblem, og peker på at det er sannsynlig å tro at det har vært en reell økning i antall voldtekter de siste årene.

Den samme opplevelsen har overgrepsmottaket i Oslo. De siste ti årene har mottaket opplevd en kraftig økning i antallet som oppsøker dem. I 2023 var det rundt 750 pasienter innom mottaket. 

– Det har vært en økning på rundt 70 prosent de siste ti årene, og vi håper det betyr at tilbudet har blitt mer kjent, sier Thorleifsson, seksjonsoverlege ved mottaket.

Politiet forteller at anmeldte voldtekter totalt, uavhengig om de skjer på fest eller andre steder, har økt med 16 prosent det siste året. 

Overgrepsmottaket oppfordrer også alle som har vært utsatt for seksuelt overgrep til å oppsøke sitt nærmeste mottak. 

– Også de som ikke husker alt, var fulle, føler skam eller er i tvil om det de opplevde var et seksuelt overgrep, sier Thorleifsson.

Venninnegjengen tar forholdsregler før russetiden

For de fleste nordmenn er russetiden livets lengste fest. En hel måned med rus og festing. Dette er en høysesong for seksuelle overgrep. Mange unge mennesker samles hvor det er høyt rusinntak og grenser blir uklare. 

Ifølge en undersøkelse utført av Av-og-til er én av to russ bekymret for overgrep.

Quyen Tu Tran (17) er en av dem. Hun er bekymret for at noen skal ta utnytte av henne eller venninnene hennes. Venninnegjengen fra Trondheim er russ neste år og har allerede laget noen forholdsregler alle ni må følge i håp om å unngå ubehagelige situasjoner.

– Flere hendelser har skjedd, så vi måtte ta noen tiltak for å hindre at dette skjer igjen. Gruppa møttes og ramsa opp en del tiltak som etter hvert ble regler, forteller 17-åringen. 

Flere i gjengen har opplevd overgrep

Tre av venninnene i gjengen har opplevd seksuelle overgrep. Det har derfor blitt viktig for dem å opprettholde forholdsreglene de har satt.

– Vi har lagd disse reglene for å slippe at flere opplever traumatiske hendelser som 17- og 18-åringer. Ingen fortjener å oppleve slikt, spesielt ikke som så unge, forteller Quyen.

En av de viktigste reglene i venninnegjengen er å ha på en form for sporing. 

– Alle må ha på enten Finn min iPhone, snapmap eller life360, sier hun. 

Dette er for å kunne spore hvor venninnene er dersom noen har vært borte lenge.

Jentene har ikke kun laget disse reglene for russetiden, de brukes allerede nå.

– Vi følger disse reglene på hver eneste fest vi er på, legger Quyen til.

Dette er reglene til venninnegjengen til Quyen: 

1. En skal kun være brisen og mer oppegående.
2. Ingen går alene- ikke engang på do.
3. Drikk kun av egen drikke.
4. Alle må ha på en sporingsapp.
5. Alle skal passe på at alle kommer seg trygt hjem.
6. Hvis noen har vært borte i mer enn ti minutter, så leter vi etter personen.
7. Aldri forlat en venninne alene.

Oppfordrer alle til anmelde overgrep 

– Vi oppfordrer alle til å anmelde sakene selv om det har gått noe tid, men jo raskere man gjør det, jo bedre mulighet har politiet til å sikre spor. Det kan ha en avgjørende betydning for etterforskningen, forteller Grosberghaugen fra politiet.

For å sikre spor oppfordrer politiet alle som er utsatt for et overgrep å ta kontakt med lege eller overgrepsmottak umiddelbart for å sikre biologiske spor. Disse sporene sikres best innen 72 timer etter overgrepet har funnet sted. 

Det finnes overgrepsmottak i hele landet, og de er døgnåpne og gratis. Tilbudet inkluderer psykososial støtte, medisinsk undersøkelse med tanke på skade, smitte og graviditet, samt rettsmedisinsk tiltak i tilfelle man bestemmer seg for å anmelde. De som oppsøker et overgrepsmottak, velger selv om de ønsker å ta imot hele eller deler av tilbudet.

– Mange av de som har vært utsatt for et seksuelt overgrep sliter med etterreaksjoner som skam, skyldfølelse, angst og sorg. De har behov for støtte og ivaretakelse av venner og familie, ikke at det blir stilt mange spørsmål og at de må forklare seg for mange, sier Thorleifsson.

Har du eller noen du kjenner blitt utsatt for voldtekt og overgrep?

• Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte - 800 57 000
• VO-linjen - Hjelpelinje for dem som har opplevd vold eller overgrep i nære relasjoner - 116 006
• Mannstelefonen - 22 34 09 60, mandag til fredag kl. 17 – 20.
• Hjelpetelefonen - 116 123