Innbilt stygg: Kampen mot speilbildet
Den usynlige og ukjente lidelsen rammer titusenvis nordmenn. Får de hjelpen de trenger?
En ung, høy og kjekk mann ser seg selv i speilet. Men denne beskrivelsen kjenner ikke mannen seg igjen i.
– Hadde jeg hatt 100 millioner kroner, hadde jeg lett brukt 80 av dem på å fikse utseendet. Det er stort sett bare økonomien som setter grenser.
Fredrik (28) fikk påvist diagnosen dysmorfofobi (BDD) for 8 år siden. Før 28-åringen ble utredet, hadde han hatt symptomene i flere år.
Journalen har valgt å kun bruke fornavnet hans, av etiske hensyn. Bildene vi har tatt, er illustrasjonsbilder.
– Jeg tenkte på utseendet hele tiden. Jeg prøvde å unngå speil, for hvis jeg så meg i speilet ble jeg stående der lenge.
Diagnosen Fredrik har, kjennetegnes ved at man bruker unormalt mye tid til å tenke på og vurdere eget utseende. Man føler seg stygg og annerledes, selv om dette ikke er synlig for andre.
Diagnosen kalles også innbilt stygghet.
Fredrik forteller at diagnosen i stor grad går utover livet hans. Han har katastrofetanker, og tenker på hvordan han vil se ut i fremtiden.
– Jeg spør meg selv hva jeg skal gjøre med denne og denne kroppsdelen, og fra hvilken vinkel jeg skal holde kameraet når jeg tar bilder. Jeg tenker at jeg er mindre verdt enn vennene og søsknene mine.
Han forteller at han har hatt lyst til å operere seg, men at han har blitt frarådet det av sin psykolog.
Kritisk til kirurgi
Fredrik er ikke alene om å ha det slik.
Det har psykologene Synnøve Holm Hørup og Silje Hansen Westerheim erfart. De jobber med personer som er overopptatt av eget utseende og lider av tvangslidelsen BDD.
Flere av disse velger å gjennomføre kosmetiske inngrep og operasjoner for å fikse på det de mener er feil med utseendet sitt.
Tidligere i år ga psykologene ut boken “Sykt stygg”. En bok om utseendepress og BDD, som gir forskningsbaserte teknikker for å motstå presset. I april skrev de en kronikk i VG, hvor de kritiserer kosmetiske kirurger for å operere pasienter med dysmorfofobi.
– Disse pasientene ser seg selv i speilet i flere timer og opplever ikke problemet som et psykologisk problem, men som et problem med utseende. De oppsøker derfor ikke psykologisk hjelp. De oppsøker kosmetisk kirurgi, sier Westerheim til Journalen.
Psykologene reagerer på hvordan pasientene blir møtt og ivaretatt av kirurgene og klinikkene.
– Kirurgene opererer dem, i stedet for å snakke med dem om at dette kan være en psykisk lidelse. Da endrer ikke bevisstheten rundt lidelsen seg heller.
Ulrik Malt har vært professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og ledet Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin ved Rikshospitalet. Han er i dag professor emeritus. Han forteller til Journalen at innsikten til en pasient med dysmorfofobi er dårlig.
– En med BDD klarer ikke se helheten. Du blir veldig detaljfokusert, sier Malt.
Luke ut pasienter
Hørup og Westerheim mener lidelsen er forholdsvis lett å oppdage. Screeningverktøy kan gjøre det enkelt å fange opp personer som bør undersøkes for BDD, hevder de.
Ifølge Store Medisinske Leksikon, er screening et begrep som brukes om forskjellige typer undersøkelser. Det gjøres for å finne et spesielt fenomen eller en sykdom.
Et screeningverktøy i denne sammenhengen, er et skjema en pasient må fylle ut før de får gjennomgå en plastisk operasjon. Dersom pasienten scorer høyt på testen, kan det indikere at pasienten har BDD.
En screeningtest tar omtrent to minutter.
Psykologene mener at en innføring av lovpålagt screening for BDD vil kunne luke ut pasienter med dysmorfofobi.
I Australia er det lovpålagt å screene pasienter for diagnosen før en eventuell kosmetisk operasjon. Dersom en pasient scorer høyt på en screeningtest der, vil ikke pasienten kunne gjennomføre operasjonen før de har blitt utredet hos en psykolog.
Slik er det ikke i Norge.
I Oslo er det 16 klinikker for plastisk kirurgi. Vi har tatt kontakt med samtlige for å spørre hvordan de møter pasienter med BDD, og hvordan de stiller seg til bruk av screeningverktøy.
Kun én klinikk svarte på forespørselen.
Mye å avklare
– Kosmetiske kirurger ønsker ikke å operere personer med BDD, forteller Mette Haga, spesialist i plastisk kirurgi og overlege ved Akademikliniken Norge.
Hun kan likevel ikke garantere for at det ikke skjer.
– Jeg tror alle kan se tilbake på en pasient og tenke at de ikke burde operert akkurat den personen. Det ville vært løgn å si noe annet.
Det er konsultasjonstid på tre kvarter hos Akademikliniken, ifølge Haga.
– I det møtet er det mange ting man skal avklare. Hos en fastlege er konsultasjonstiden bare 20 minutter.
Hovedsaklig brukes tiden til å belyse og diskutere det problemet pasientet søker hjelp eller behandling for. I tillegg blir flere viktige punkter gjennomgått. Psykisk helse, sosial status, medikamentbruk og annet bruk av andre stimulerende midler er noe av det Haga forteller at hun gjennomgår på møtet.
– Jeg tror man blir ganske flink til å danne et bilde. Selv om man ikke har et skjema man fyller ut, så er det en del ting som i hvert fall gir meg, etter 15 år i dette faget, ganske viktige signaler om det er noe jeg burde reagere på.
Ifølge Hørup og Westerheim, vil en screeningtest kunne avdekke 100 prosent av pasientene som har diagnosen.
– Men man kan jo bare lyve på testen?
– Ja, det kan man. Lett. Men da har pasienten også fått kunnskap om at dette er en lidelse. Og dermed blir pasienten nødt til å gi et informert samtykke, sier Hørup.
Psykologene og professor Malt forteller at omtrent to prosent av Norges befolkning lider av BDD. Av den voksne befolkningen i Norge, vil det utgjøre rundt 60.000 mennesker.
Malt anslår at rundt 15.000 disse er rammet i mer alvorlig grad.
Til sammenligning, har omtrent 0,5 prosent påvist anoreksi, ifølge Helsedirektoratet.
– Det er nesten ingen som vet hva dysmorfofobi er. Og mange av de som lider av det, vet ikke at de lider av det, sier Hørup.
Har lyst til å operere
– Jeg husker at jeg var spesielt fiksert på frisyren min. Hvis det blåste og den ble ødelagt så ville jeg ikke vise meg foran folk, forteller Fredrik.
I tillegg var hårvekst, øyne og andre ting i ansiktet noe som preget han i hverdagen.
Fredrik gikk flere år uten å vite hva som feilet han. Han brukte mange timer på å søke rundt på nettet for å finne et svar.
– Jeg så at jeg hadde en del likhetstrekk med anorektikere, men det stemte ikke helt. Da jeg leste en beskrivelse av dysmorfofobi, var det som om et lys gikk opp for meg.
Selv om han ikke har gjennomgått noen kosmetiske operasjoner, forteller han at han har hatt lyst til det lenge.
Ifølge de engelske professorene Jassi og Krebs, er det estimert at opptil 75 prosent av individer med BDD søker kosmetiske prosedyrer. Dette som et forsøk på å “fikse” deres opplevde defekter.
Men hvordan kan en operasjon påvirke en pasient med BDD?
Psykologene Hørup og Westerheim påpeker at å gjennomføre diverse operasjoner er med på å opprettholde lidelsen, og i verste fall forverre den.
Dette støttes av en forskningsartikkel fra 2012, skrevet av Sarwer og Spitzer for Aesthetic Surgery Journal. Den handler om kroppsbilde og dysmorfofobi hos personer som gjennomgår estetiske medisinske behandlinger.
Artikkelen påpeker at pasienter som har gjennomgått en estetisk behandling enten opplever en forverring av BDD-symptomer, eller ingen endring.
Den konkluderer også med at det er økende konsensus om at BDD taler imot gjennomføring av estetisk behandling.
Psykologene Hørup og Westerheim trekker frem sammenligninger for å illustrere hvor alvorlig de mener det er å operere folk med diagnosen.
– Det er som å fettsuge en person med anoreksi. Eller gi cellegift til en person med helseangst, sier Hørup.
Dette mener Mette Haga er en urettferdig sammenligning.
– Jeg synes det er satt veldig på spissen.
Hun mener virkeligheten er mye mer nyansert.
– Det blir et angrep på det vi driver med og hva vi står for.
Ulrik Malt forteller at dersom en pasient med BDD blir operert, vil det ikke være andre konsekvenser enn at vedkommende vil bli misfornøyd, selv om operasjonen var vellykket.
Ikke pålagt i Norge
Selv om kirurger ikke ønsker å operere pasienter med BDD, er det i visse tilfeller uunngåelig. Både med og uten screeningverktøy.
Mette Haga påpeker at det er mange hun velger å ikke operere. Disse plukker hun ut i konsultasjon og samtaler før en eventuell operasjon.
– Vi har ikke et innarbeidet skjema som vi følger nå, men jeg tror likevel man blir ganske flink til å danne seg et bilde av pasienten.
Haga forteller at pasienter med BDD ofte presenterer en problemstilling der problemet oppleves stort i forhold til det hun ser rent objektivt.
– Da vil jeg være litt ekstra oppmerksom, sier Haga.
Norske kirurger er ikke pålagt å gjennomføre en screening for BDD.
Journalen har bedt Helsedirektoratet og Helsedepartementet om å forklare hvorfor, men de har ikke svart på våre henvendelser.
Malt tror at screening kunne vært en supplerende løsning, i tillegg til blant annet samtaler.
– Å bare bruke skjema, har sine feilkilder. Man må ha erfaring og sunt vett også.
Han legger til at han ikke har sett eksempler som tilsier at en screeningtest vil kunne avdekke mer enn en samtale med en plastikkirurg kan.
– Men testene er gode, de avdekker 80 til 90 prosent, fortsetter han.
En dobling
I 2022 ble det gjennomført en undersøkelse av Ipsos. Den viser at ti prosent har gjennomført kosmetisk kirurgi i Norge.
I forrige rapport, som ble publisert i 2008, viste statistikken fem prosent.
Det er en dobling på 16 år.
Ingela Lundin Kvalem er psykolog og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.
Hun har forsket på forekomst av kosmetiske behandlinger i Norge. Da inngår blant annet botox, fillers og kjemisk peeling.
– Vi har funnet ut at 14,7 prosent har gjennomført en sånn behandling, sier hun.
Hun forteller at det har vært en markant økning de siste årene. Kvalem mener det er flere grunner til dette.
– Selvbilde og misnøye med utseendet kan være en faktor. Hvilke idealer som presenteres i samfunnet er ofte urealistiske og skaper grunnlag for sammenligning.
Hun trekker også frem aksept, anbefaling, økonomi og tilgjengelighet.
– Jo flere klinikker som tilbyr det i vår nærhet, jo større sjanse er det for at vi tar disse behandlingene.
Ingen norske undersøkelser
Forskningsartikkelen av Sarwer og Spitzer, fastslår at tilstanden antas å påvirke en til to prosent av den generelle befolkningen.
Den peker på at studier fra hele verden har antydet at omtrent 5 til 15 prosent av folk som søker estetisk medisinsk behandling, har en eller annen form for BDD.
– Er profitt en del av grunnen for at kosmetiske kirurger ikke ønsker å innføre screening, tror du?
– Hvis mange av kundene deres har dysmorfofobi, som undersøkelser viser, og en del av kundegrunnlaget deres dermed forsvinner, vil jeg tro at det er en økonomisk motivasjon i det, sier psykolog Westerheim.
Dette avviser kirurg Mette Haga.
– Det høres jo ut som om vi er helt "skruppelløse" i det vi driver med, sier Haga og påpeker at de aller fleste som gjennomfører kosmetisk kirurgi er friske mennesker, uten BDD.
Professor Malt tror ikke at økonomiske insentiver er en av grunnene til at flere plastikkirurger ikke ønsker screening.
– Jeg tror det handler mer om at ethvert nytt element som innføres tar tid, og man lurer dermed på om nytten er der i forhold til hva man allerede gjør. Da må man i tilfelle demonstrere nytten.
– Strengt tatt er det vel ikke gjort noen undersøkelser på det i Norge heller, legger han til.
En felle
Fredrik forteller at lidelsen fortsatt påvirker han i stor grad.
– Nå søker jeg meg til spesialistbehandling for diagnosen. Men det er det veldig vanskelig å få.
Han forteller at han jevnlig går til psykolog, men at det er lite fokus på dysmorfofobi.
– Det fokuseres mer på andre ting, selv om jeg mener at det er den som er mitt største problem. Det blir jeg lei meg for, fordi jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst.
– Tror du det ville hjulpet å operere seg?
– Både ja og nei. Jeg hadde kanskje følt meg bedre der og da, men det er nok en felle. Jeg hadde vel bare byttet fokus på usikkerheten.