Russisk OL-deltakelse møter kritikk

Det har lenge vært diskutert om Russland skal få delta i årets OL i Paris. I desember i fjor besluttet Den internasjonale olympiske komité (IOC) at russiske og belarusiske utøvere skulle få delta under nøytralt flagg.

Bryter Oskar Marvik hadde siste mulighet til å kvalifisere seg forrige fredag, men måtte se seg slått av Heiki Nabi fra Estland i kvartfinalen.

Marvik har tidligere vist misnøye overfor IOC sin avgjørelse, og selv om han ikke skal delta i OL, mener han at man burde ta hensyn til hva som er etisk riktig når det kommer til hvem man konkurrerer mot.   

– Å stille til OL bør være innenfor ettersom toppidrettsutøvere jobber beinhardt hver dag for å kjempe om drømmene sine. Likevel er ikke idrettsarrangementer alltid kun sport, men dessverre mye politikk, sier Marvik.

Marvik har tidligere vurdert boikott.

Dersom OL hadde vært aktuelt for 28-åringen, ville han stilt seg kritisk til å møte russiske utøvere. Da ville han lagt vekt på hvordan de forholder seg til Putin og om de representerer militæret.

– Å balansere idrett og politikk er utfordrende

Sigmund Loland er professor i idrettsfilosofi, idrett og etikk på Norges Idrettshøgskole.

Å balansere idrett og politikk er utfordrende, fordi idretten består av politisk symbolikk og spenninger.

Landene bruker idretten til å fremme sitt omdømme, ifølge Loland.

– Dersom det er store problemer i et land, kan større arrangementer brukes til å ta vekk oppmerksomheten fra de seriøse problemene, forteller Loland.

I årets OL stiller IOC krav til russiske og belarusiske utøvere.

Journalen har tatt kontakt med en rekke utøvere som skal delta i OL til sommeren. De ønsker ikke å gi en kommentar annet enn at det er en vanskelig situasjon å forholde seg til. 

Stiller seg kritisk til russisk deltakelse 

Jan Ottesen fra Norsk-ukrainsk venneforening forteller at en stor andel russiske utøvere er en del av militæret. Han mener dermed at de er en del av et russisk propaganda- og maktapparat. 

– For oss er det like absurd at Russland skal være med i OL, som at Tyskland skulle delta i OL under andre verdenskrig, sier Ottesen. 

Norges idrettsforbund (NIF) er også imot russisk deltakelse.

Som øverste organ i norsk idrett har styret bestemt at Norge fortsatt skal delta i OL. På idrettsforbundet sin nettside har idrettspresident Zaineb Al-Samarai uttalt følgende:

– Vi er skuffet over at det nå åpnes opp for nøytrale individuelle utøvere med russisk og belarusisk pass i OL. Norsk idrett fordømmer Russlands aggresjon og invasjonen av Ukraina, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai. 

Hun forteller at situasjonen i Ukraina har store konsekvenser for det ukrainske folk og for ukrainsk idrett.

Strenge krav for russiske utøvere 

Magnus Nedregotten er leder for utøverkomiteen. Han forteller at kun 30-40 russiske utøvere får delta i årets OL. Vanligvis er det rundt 100.

At så få russiske idrettsutøvere deltar i år er en drastisk nedgang fra sommer-OL i Tokyo i 2021 da 335 russere deltok, ifølge BBC.

– OL er det største man kan oppleve som utøver. Om man er nøytral, må man få mulighet til å delta, mener Nedregotten.

Utøverkomiteen har vært skeptisk til hvordan IOC sjekker nøytraliteten til utøverne fra Russland, men velger å tro at IOC gjør et grundig arbeid.

– IOC sier at de bruker store uavhengige selskaper til å gjøre bakgrunnsjekk av utøverne, sier Nedregotten.

Blandede reaksjoner fra norske utøvere

Utøverne fra Norge har forholdt seg ulikt til situasjonen.

– Noen viser tydelig solidaritet til Ukraina, og ønsker å utestenge Russland. Andre støtter ikke Russland, men mener at utøverne som enkeltindivider skal få være med i OL, sier han.

Journalen har prøvd å ta kontakt med idrettsstyret i NIF for en kommtenar fra deres IOC-representant, men ikke fått svar. 

Uenig i IOC sin avgjørelse

Jan Ottesen er helt klar på at IOC har tatt feil avgjørelse. 

– I Ukraina har mer enn 500 idrettsanlegg blitt bombet, og mange utøvere blitt drept. Det er helt umulig for Ukraina å forberede seg til OL når deres utøvere enten kjemper ved fronten, ikke kan trene eller har familie som er i fare, sier Ottesen. 

Da krigen brøt ut i 2022, valgte flere eliteutøvere å legge idrettsdrømmen på hylla og verve seg til militæret. De siste to årene har innbyggerne i Ukraina sett sine idrettshåp forsvinne én etter én.

Ifølge TV2 er 363 idrettsanlegg ødelagt og 262 idrettsutøvere fra Ukraina drept per april 2023. 

– Den gangen Russland blir en fredelig nasjon, er de velkommen til å delta, men nå representerer utøverne en stat som driver krigføring i Europa, mener Ottesen. 

– I strid med den olympiske idéen

Det er ikke første gang OL har skapt debatt og uenigheter. Da sommer-OL ble avholdt i Moskva i 1980 valgte over 60 land å boikotte lekene i protest mot sovjetisk invasjon av Afghanistan. 

Loland mener det er etisk riktig å utestenge Russland fra OL i år. 

– Den olympiske bevegelsen skal bidra til mellommenneskelig forståelse og fred. Å akseptere en stat som fører angrepskrig, er stikk i strid med den olympiske idéen. Jeg forstår godt at en slik nasjon ikke burde delta, sier Loland. 

Han sier derimot at russisk deltakelse som nøytral kan diskuteres. 

– IOCs beslutning om å la enkeltindivider delta er veldig kontroversiell, mener Loland.