Norges institutt for menneskerettigheter har sett på hvordan kunstig intelligens påvirker ytringsfriheten. Foto: Serina G. Thorsen.

– Kunstig intelligens truer ytringsfriheten

Fagpersoner mener at kunstig intelligens kan påvirke ytringsfriheten, og dermed også demokratiet.
Onsdag, 15 mai, 2024 - 12:37

Generativ KI er en trussel mot ytringsfriheten, ifølge organisasjonen Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM). 

Ved hjelp av verktøy som ChatGPT kan hvem som helst nærmest trylle frem tekster som fremstår menneskeskapte og troverdige. Denne skapende formen for kunstig intelligens (KI) kalles generativ kunstig intelligens, og blir tilegnet mer og mer plass i mediene. 

Hva er ChatGPT?

“ChatGPT er en språkmodell som bruker kunstig intelligens for å forstå, lage og forbedre menneskelig tekst.”

Kilde: nettavisen.no

Vidar Strømme, fagdirektør ved NIM, har vært med på å skrive rapporten. Han er bekymret for hvor raskt KI utvikler seg.

– ChatGPT kom for kun halvannet år siden. Vi vet ikke hvor vi er om ett år, sier Strømme.

Det KI-genererte innholdet tar utgangspunkt i informasjon fra Internett og bruker sannsynlighetsberegning for å generere svarene sine. 

Tilliten svekkes

Den 15. april publiserte Dagbladet et intervju med Harald Eia, hvor Eia sine svar viste seg å være KI-genererte. Dette skriver Aftenposten.

Komikeren hadde brukt ChatGPT for å generere svar som fremstilte ham som «en sympatisk person, som mange kvinner vil like». Flere antok at han lurte Dagbladet med vilje som et PR-stunt til podcasten sin, men ifølge ham selv var det ikke tilfellet.


Vidar Strømme. Foto: Charlotte Skomsøy/NIM

Det var Aftenposten som avslørte lureriet. Dagbladet avpubliserte deretter artikkelen.

Stømme forteller at tilliten til leserne svekkes dersom KI-genererte svar blir publisert som menneskapte sitater, slik som det skjedde i Dagbladet. 

– Publikum tåler en feil eller to fra redaktørstyrte medier, men for mye desinformasjon utfordrer tilliten til avisene, sier Strømme.

Han mener at borgerne mister evnen til å ta informerte valg når de ikke kan stole på at informasjonen de finner er sann. 

– Store mengder falskt innhold kan bli en utfordring for demokratiet, mener Strømme.

Han tror samfunnet risikerer at borgerne blir passive og slutter å stemme ved demokratiske valg.

Falsk informasjon svekker tilliten i samfunnet, inkludert tilliten til institusjoner, konkluderer han.

Mener samfunnet blir polarisert

Strømme er bekymret for at KI kan brukes til å lure og villede folk, og dermed bidrar til splittelse i samfunnet. Han trekker fram et eksempel fra valgkampen i Danmark, som viser hvordan KI kan brukes til å påvirke politiske valg.

Hva er deepfake?

Deepfake er et samlebegrep som omfatter bilder, video og lyd generert av kunstig intelligens. Teknologien bytter ut ansikter og/eller lager falske stemmer som imiterer kjente personer.

Kilde: telenor.no

I slutten av april publiserte det politiske partiet Dansk folkeparti en deepfake av Danmarks statsminister, Mette Fredriksen.

I videoen sier deepfake-versjonen av Fredriksen at hun vil avskaffe alle høytider, utenom den muslimske høytiden id al-fitr, skriver NRK.

Dansk folkeparti har markert videoen som KI-generert og sier at videoen var ment som humor.

Videoen skapte likevel reaksjoner siden flere mente at det ikke kom tydelig nok fram at videoen var KI-generert.

Joakim Lie, prosjektleder i stiftelsen Fritt Ord, er enig med Strømme om at


Joakim Lie, prosjektleder i Fritt Ord. Stiftelsen deler ut 100 millioner kroner i året for å støtte prosjekter som fremmer ytringsfriheten. Foto: Dunia Zeinalzadeh.

Dansk folkeparti sitt videostunt er bekymringsverdig.

– Det er ikke bare humor. Det er for å skape misnøye og kritikk for veien samfunnet går, sier han. 

Lie mener at det er skremmende at man med kunstig intelligens har muligheten til å dikte opp løgner, selv om det blir avslørt.

Når det blir mye desinformasjon og fiktive nyheter, kan det føre til at vi blir blinde for hva som er reelt og viktig. 

– Desinformasjon er misbruk av ytringsfriheten. Det blir vanskeligere å nå gjennom til hva som er viktige nyheter. Det kan slite ut oss mennesker og skape mye negativitet, sier Lie.

Vet ikke om mennesker har skrevet debattinnleggene

Lie påpeker at journalistikk og ytringsfrihet henger tett sammen. Han er bekymret for hvilken plass og bruk KI skal få i journalistikken.

– En forutsetning for god journalistikk er reell ytringsfrihet. Journalistikk er ytringsfrihet i praksis, sier Lie.

Eirin Larsen er styremedlem i Norsk Journalistlag. Larsen forteller at KI har påvirket journalistikken. Hun er informert om innholdet i NIM sin rapport.

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er friheten som alle mennesker har til å ytre seg om hva de mener. Rettigheten er beskyttet av nasjonalt og overnasjonalt lovverk. Den omfatter også friheten til å uttrykke seg gjennom handlinger, å la være å ytre seg og å motta andres ytringer.

Kilde: snl.no

Er ytringsfriheten truet av kunstig intelligens?

– Ja.

Larsen forteller at det i dag vanskelig å avgjøre om det er mennesker eller KI som skriver og sender inn ytringer. 

– Jobben til journalister er å prioritere menneskeskapte ytringer, kontrollere kvaliteten og bli enda flinkere til å faktasjekke. 

– Sannheten er under press

En av utfordringene Larsen trekker frem er bilder brukt i journalistiske saker. KI-genererte bilder og tekster skiller ikke nødvendigvis mellom sannhet og løgn, understreker hun. 

I januar 2024 publiserte NRK et bilde av en kvinne iført bikini ute i snøværet. Bildet ble publisert av NRK i tro om at det var et innsendt leserbilde, men det viste seg å være laget av et KI-program, skriver Medier24.


Eirin Larsen, styremedlem i Norsk Journalistlag. Foto: DN

– Sannheten er under press. Det blir vanskeligere for journalister å kvalitetssikre innhold, sier Larsen

Flere aviser bruker også KI til å generere kortversjoner av sakene sine. Det har ført til faktafeil. 

I september 2023 publiserte VG en artikkel hvor de skrev at fotballspiller Erling Braut Haaland var blitt skutt, melder Medier24.

VGs KI-verktøy hadde gjort en oversettelsesfeil, som kom med i kortversjonen. I virkeligheten var nyheten at han var blitt fotografert, og “skutt” kom fra engelske “photoshoot”.

Larsen mener at journalistens viktigste verktøy for å unngå feil er å la presseetikken være styrende. Det er slik redaktørstyrte medier skal skille seg ut fra andre medier. 

– Det er ikke alltid gitt at folk bryr seg om hva som er ekte, men journalister har et ansvar for å gi publikum sann informasjon, forteller Larsen.

Uenighet om lovgivning som løsning

EU har vedtatt Europas første regelverk som utelukkende regulerer KI. Ifølge fagdirektør ved NIM, Vidar Strømme er lovgivning et tiltak som kan motvirke de negative effektene av KI. 


Leksikon kan være et redskap i kampen mot desinformasjon, mener Joakim Lie. Foto: Serina G. Thorsen

I motsetning til Strømme er prosjektleder i Fritt ord Joakim Lie mer skeptisk til om lovgivning er et godt tiltak. 

– Man kan fort ende opp med å regulere feil eller forby for mye. Dessuten er fake news og desinformasjon også ytringer, mener Lie.

Han foreslår heller å styrke de redaktørstyrte mediene og andre informasjonskilder og å gi opplæring i kildekritikk.