Kvinner rømmer afghanske medier

Pressefriheten i Afghanistan stuper, ifølge Reportere uten grensers nye pressefrihetsindeks. Samtidig er situasjonen for kvinner også forverret. Før Taliban tok Kabul den 15. august 2021, var det 1400 aktive kvinnelige journalister i Afghanistan. En ny lokal undersøkelse fra 2024 viser at dette tallet nå er redusert til 600.

Mens mange har mistet jobben, har andre blitt tvunget på flukt. 

Taliban banket på døra

En av disse kvinnene er Najiba Ayubi. Hun har 30 års erfaring som journalist. Ajubi befant seg i Kabul da Taliban inntok byen. På tross av utallige meldinger fra bekymrede venner rundt om i verden, var hun fast bestemt på å bli værende i hjemlandet sitt. 

– Men den femte natten etter at Taliban tok Kabul, kom fire væpnede menn og banket på døren min, sier hun.  

Ayubi flyktet til California. I dag er hun leder for den afghanske avdelingen i IAWRT, en internasjonal organisasjon som jobber for kvinner i radio og tv.

– Mange av disse kvinnene var skarpe motstandere av Taliban. De ville ha blitt drept om de ble igjen i landet, sier dr. Abdul Samay Hamed.

Hamed var selv en av få som kom seg ombord i de siste flyene ut fra Kabul i 2021. Han er utdannet lege og har gjort karriere som journalist, karikaturtegner, forfatter og poet. I dag er han leder for Afghansk PEN, en organisasjon som jobber for afghanske skribenters sikkerhet.

– Jeg tror de fleste av dem var eneforsørgere for familiene sine, så hele familien deres var utsatt. Det er også en viktig grunn til at flere har måttet forlate Afghanistan, sier Hamed.

Brutte løfter

I 1996 tok Taliban for første gang makten i Afghanistan, etter en blodig borgerkrig mellom ulike grupperinger. Etter Al-Qaidas terrorangrep den 11. september 2001, gikk USA og NATO inn i landet med militære styrker og styrtet regimet. Det uttalte målet var å nedkjempe Al-Qaida og sørge for at Afghanistan ikke skulle bli et fristed for terrorister. 

Etter hvert ble det også en ambisjon å få på plass en fri demokratisk styreform. I 20 år støttet derfor vestlige land Afghanistan økonomisk. 

– Mediene var delvis finansiert av utenlandske midler i blomstringsperioden etter 2001, sier Elisabeth Eide, medieforsker ved OsloMet.

Da vesten trakk seg ut i 2021, stod afghanske medier dermed på bar bakke. 

Etter gjenerobringen kom Taliban raskt med lovord om å opprettholde pressefriheten og kvinners rettigheter i landet. Kort tid senere var løftene brutt. 

Stuper på pressefrihetsindeksen 

Taliban har flere ganger beordret nedstengninger av medieorganisasjoner. Bare ti måneder etter at Taliban tok makten, var over halvparten av afghanske medier forsvunnet. 

Kun Syria og Eritrea har dårligere kår for pressefrihet enn Afghanistan i dag. Det viser Reportere uten grensers (RSF) nye pressefrihetsindeks, hvor Afghanistan raser ned 26 plasser, fra 152. plass i 2023 til 178. plass i 2024. 

– Medienes narrativ er bestemt av Taliban. Så det er propagandaen som er kjernen i problemet, sier Ami Hedenborg fra RSF.

Talibans medie- og informasjonssenter (GMIC) har pålagt mediene 11 regler for journalistikk.

Blant dem er krav om at journalister må koordinere med GMIC når de forbereder saker. Det innebærer at alle nyheter og publikasjoner må kontrolleres og godkjennes av Taliban. 

– Taliban går inn i redaksjonslokaler og forteller journalistene hva de skal og ikke skal gjøre, sier den California-baserte journalisten Najiba Ayubi til Journalen.

Talspersonen for Taliban, Zabihulla Mujahid har uttalt at medieorganisasjoner ikke ville møtt noen hindringer, dersom de fulgte landets lover og islamske verdier. Han påstod videre at mediene i Afghanistan har ubegrenset frihet og støtte fra myndighetene. 

– Som fanger i hjemmet

Nå omtales situasjonen i Afghanistan som et kjønnsapartheid. Kvinner nektes rett til skolegang og arbeid. Flere har blitt arrestert for brudd på regler som i utgangspunktet er diskriminerende, og det har skjedd en økning i barne- og tvangsekteskap, ifølge Amnesty. 

– De viser at de er fienden til afghanske kvinner, sier Najiba Ayubi. 

Til tross for at Taliban ikke har noe nasjonalt forbud mot at kvinner skal jobbe, er det mange som har mistet jobbene sine, også i mediebransjen. 

– Jeg har vært i kontakt med en kvinne som jobber i en organisasjon i Afghanistan. Hun har en liste over 571 arbeidsledige, kvinnelige journalister bare i Kabul, sier hun. 

Ayubi har selv kontakt med flere av de som har mistet jobbene sine. 

– De er som fanger i hjemmet. De har ingen inntekt. De har ingenting, sier Ayubi. 

Mener de redder kvinner fra undertrykkelse  

Talibans øverste leder Habatullah Akhunzada uttalte i en pressemelding i juni 2023 at regjeringen har bedret kvinners liv i Afghanistan. Han påstod at Taliban har tatt grep for å gi kvinner «komfortable og velstående liv, i tråd med sharia».

Videre uttalte Akhunzada at innføringen av et islamistisk styresett redder landets kvinner fra tradisjonell undertrykkelse, som tvangsekteskap.

– Kvinners status som frie og verdige mennesker har blitt gjeninnført, og at alle institusjoner nå er pålagt å hjelpe kvinner med å sikre ekteskap, arv og andre rettigheter, uttalte han. 

Kleskode og mannlig følge

I mai 2022 kom Departementet for fremming av dyd og forebygging av umoral med påbud om heldekkende plagg og mannlig følge for kvinner. 

Det får store konsekvenser for kvinnelige journalisters mulighet til å utføre jobben sin. 

– Kvinner kan ikke gå ut alene og gjøre intervjuer, de kommer ikke inn på pressekonferanser og kan ikke være på TV uten å dekke til ansiktet, sier Hasina Shirzad.  

Shirzad har tidligere jobbet som journalist i Afghanistan. Hun måtte flykte til Norge i 2015, etter å ha blitt hardt skadet i et bombeangrep utført av Taliban.

– Når du ringer og ber om informasjon, og de hører at du er kvinne, vil de ikke gi informasjonen, sier Shirzad.  

Hun sier kvinner pålegges en veldig streng kleskode. 

– Man skal ikke kunne se mer av kroppen enn hender og føtter, og neglelakk er ikke tillatt. Kvinner må kle seg i svart når de er på TV. 

Shirzad mener kvinnene som fortsetter å arbeide under disse forholdene, gjør en viktig jobb bare ved å vise at kvinner eksisterer i samfunnet. 

– Det er en så sterk motstandsdyktighet som jeg… Jeg har aldri sett lignende, sier Shirzad. 

- Kvinnestemme er haram

For tre uker siden arresterte Taliban tre journalister i provinsen Khost, kun fordi de hadde hatt en kvinnelig innringer til radioprogrammet deres og spilt musikk.

Hendelsen er bare ett av mange lignende eksempler. Tallet på vilkårlige arrestasjoner av journalister økte i 2023. 

– Bare det å høre en kvinnestemme på radioen er haram. Det er totalt forbudt å høre kvinners stemme på radioen i denne provinsen, sier dr. Abdul Samay Hamed. 

Hamed understreker at dette kun skjer på landsbygda, der kvinner har sluttet helt å jobbe i mediene. 

I 2023 var 16 av Afghanistans 34 provinser fullstendig rensket for kvinnelige journalister. 

Hamed understreker at dette kun skjer på landsbygda, der fattigdom og mangel på utdannelse er mer utbredt. Talibans grep om befolkningen er derfor sterkere der. 

Derfor befinner flesteparten av de kvinnelige journalistene som er aktive i dag seg i hovedstaden Kabul.  

Motstandskamp på nett

En del kvinnelige journalister opererer i dag digitalt for å unnvike sensuren fra Taliban. Flere har startet sine egne kanaler for å rapportere om bylivet i Kabul, og for å kritisere styresmaktene.

– Vi har hatt en liten revolusjon av nye medier, spesielt TikTok, Instagram og Youtube, sier dr. Abdul Samay Hamed. 

Digitaliseringen har kommet langt på de 20 årene som er gått siden Taliban sist satt ved makten.

Taliban har annonsert at flere sosiale medier vil bli blokkert eller begrenset. Applikasjonen TikTok ble blokkert for to år siden. Men Hamed mener Taliban ikke klarer å kontrollere de digitale plattformene slik de gjør med de tradisjonelle mediene.

– Noen bruker anti-filter-apper, slik mange i Iran bruker for å unnvike sensur. Noen unge bruker også pseudonymer på sosiale medier, sier han. 

Drømmen om pressefrihet 

– Vi må kjempe for ytringsfriheten og sørge for at disse problemene preger verdens overskrifter, sier Najiba Ayubi. Hun mener drømmen om pressefrihet ikke kan oppfylles, så lenge Taliban er ved makten. 

Hasina Shirzad mener også at det må politisk endring til for å bedre situasjonen: 

– Jeg har ikke tro på forandring i nær fremtid. Ikke hvis den politiske situasjonen ikke endrer seg, sier hun. 

Journalen har vært i kontakt med den afghanske ambassaden med spørsmål om deres syn på Talibans kjønns- og mediepolitikk. Arif Sahil, sjefsassistent ved ambassaden svarer på e-post: 

“Menneskerettighetene har blitt sterkt undergravd og begrenset på alle områder. Det er ingen indikasjon på endring i Talibans holdning til menneskerettighetene og andre spørsmål som er viktige for befolkningen i Afghanistan. Det viktigste er å akseptere en politisk avtale blant alle afghanere om et inkluderende politisk system som gjenspeiler Afghanistans nasjonale enhet og folkets vilje.”