Omstridt lovforslag for Georgia-presse

Hvis medier og frivillige organisasjoner er over 20 prosent finansiert fra utlandet, vil regjeringen i Georgia at de registreres som at de er innen en fremmed makts interesser. 

Lovforslaget må gjennom tre høringer i parlamentet for å bli godkjent. Det har allerede blitt godkjent i de to første. Siste høring finner sted 14. mai. 

Regjeringen, med partiet Georgian Dream i spissen, mener lovforslaget sikrer åpenhet. Kritikere, som opposisjonspartiet United National Movement, mener derimot at loven fører til unødvendig kontroll av frivillige organisasjoner og medier. Kritikerne kaller den russisk-inspirert, mens georgiske myndigheter hevder at loven er amerikansk-inspirert.

EU mener at loven ikke bør vedtas og er kritiske til Georgias ønske om et EU-medlemskap. 83 prosent av den georgiske befolkning vil bli medlem i EU. Den sittende regjeringen er også positive til et EU-samarbeid. 

Helsingforskomiteen fordømmer 

Ana Pashalishvili er seniorrådgiver ved Helsingforskomiteen. Hun kommer selv fra Georgia og kjenner landet. Pashalishvili mener at loven har røtter fra Russland og at den vil ha uheldige konsekvenser for Georgia.

Helsingforskomiteen har tidligere fordømt lovforslaget fra den georgiske regjeringen. 

– Lovens konsekvens er at den georgiske staten får mulighet til å kontrollere medier og frivillige organisasjoner, sier Pashalishvili.

Videre forklarer hun at frivillige organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter og medier som forsøker å vise et objektivt bilde, en stor andel av støtte fra vesten. 

– Loven gir begrenset mulighet til å ha fri aktivitet for mediene og de frivillige organisasjonene, konstaterer Pashalishvili.

– Hvordan?

– De skal rapportere alt til staten, men det gjør de uansett. Hovedmålet med loven er å innføre omfattende tilleggskrav, inspeksjoner og dermed øke kontrollen over aktørene som er frie i landet.

Pashalishvili får støtte fra sin avdelingsleder Aage Borchgrevin, som skriver i en e-post til Journalen at loven skaper et nytt og unødvendig byråkrati. Han forteller videre at eventuelle feil eller avvik i eierskapsopplysningene kan straffes med bøter på opptil 100 000 kr. Dette fører til potensielle konkurser.

– Er kravene til dokumentasjon mer omfattende enn de vi ser på proff.no eller andre standarder i EU?

– Ja. Det er helt andre type krav enn å avgi informasjon og registrere seg i Brønnøysund. Myndighetene hevder loven er lik den i USA, men det er store forskjeller fra USAs register, som er et register for lobbyister der bare noen få behøver å registrere seg. Denne loven ligner den i Russland, der en mengde fysiske og juridiske personer må registrere seg, skriver Borchgrevink.

I en pressemelding 18. april 2024 fra Georgias statsminister Irakli Kobakhidze, sier han at myndighetene nylig gjorde en undersøkelse av syv frivillige organisasjoner. Her ble det tydelig at kun 18 prosent av finansieringen er tilgjengelig for offentlige institusjoner. Flere offentlige organisasjoner unngår å dele økonomien sin med myndighetene.

Georgian Dream sitt formål med loven

Statsminister Kobakhidze forklarer formålene med loven i en mediabriefing første mai 2024.

– Ved å ikke markere mangelen på åpenhet hos frivillige organisasjoner og medier, lar det dem engasjere seg i aktiviteter som er fundamentalt skadelige for den georgiske statens og samfunnets interesser. Disse inkluderer å fremme narkotikabruk og LHBT-agendaer, kontinuerlig angripe den ortodokse kirken, blade seg politisk inn i religiøse saker, forsøke å destabilisere statlige institusjoner og hindre implementering av strategiske økonomiske prosjekter, blant annet.

– Anerkjenner dere i Helsingforskomiteen argumentene til Georgian Dream?

– I komiteen mener vi at hovedmålet til lovforslaget er å begrense aktivitetene til sivilsamfunnet og stenge uavhengige medier. Så absolutt ikke, sier Pashalishvili.

EU ser svært negativt på lovforslaget

Ambisjoner om medlemskap i EU har stått i Georgisk grunnlov siden den ble stiftet i 1991. Ønsket om et EU-medlemskap har bred støtte i befolkningen (83 prosent). 

4. april 2024 kritiserer EU lovforslaget til Georgia i en pressemelding.

– Å skape og opprettholde et miljø for frivillige organisasjoner og sikre mediefrihet er kjernen i demokratiet. Det er også avgjørende for EU-tiltredelsesprosessen.

Videre sier EU at åpenhet ikke bør brukes som et instrument for å begrense sivilsamfunnets kapasitet til å operere fritt. De oppfordrer de politiske lederne i Georgia til å vedta og implementere reformer som er i tråd med målet om å bli medlem av EU, som støttes av et stort flertall av Georgias innbyggere.

I høringen fra første mai sier Georgias statsministeren at kontrollen ikke burde stride mot EUs prinsipper.

– Åpenhet står som en av de grunnleggende europeiske verdiene. Det finnes ingen bevis som indikerer at kravet om at frivillige organisasjoner skal publisere en årlig erklæring er i strid med europeiske prinsipper. Enkelte utenlandske politikere og tjenestemenn fortsetter likevel å spre ærekrenkende og negative uttalelser angående lovforslaget om åpenhet, taler statsministeren.

Georgia og EU - et komplisert forhol

Ønsket om et EU-medlemskap er svært sentral i denne konflikten.

Ett av kravene som Georgia må oppfylle for å bli en del av EU omhandler pressefrihet. 

Det må skje en tydelig forbedring av situasjonen for Georgias pressefrihet i dag. 

Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag, forteller at pressefriheten er vesentlig i et  EU-medlemskap.

- EU har gjort en rekke tiltak for å beskytte mediefriheten, blant annet gjennom European Media Freedom Act (EMFA). Dette regelverket vil sette nye krav til medlemsstatene om å sikre mediepluralisme og uavhengighet. Det er en grunnleggende rettighet og en nøkkelpilar i ethvert demokrati, sier Tryggestad.

Hvis lovforslaget vedtas, kan det ha konsekvenser for Georgias ønske om å bli en del av EU.

- EU har advart om at loven kan skade Georgias forhold til EU, så det vil åpenbart kunne være et hinder på veien mot medlemskap uten at dette alene vil avgjøre det, sier Tryggestad.

Agentstempel vil innskrenke pressefriheten i Georgia

Dag Idar Tryggestad forteller at lovforslaget som fremmes i Georgia vil ha konsekvenser for pressefriheten.

- En lov om å stemple medier som «utenlandske agenter», vil etter NJs mening kun være med på å innskrenke pressefriheten i Georgia.

Tryggestad forteller videre at åpenhet om eierskap i mediene i seg selv har en generell positiv effekt, fordi det kan bidra til å bygge tillit blant publikum og forhindre uønskede eierkonsentrasjoner. 

– Hensikten med Georgias omstridte lov er å sammenligne uavhengige medier med agenter, og dermed spre en frykt som kan gjøre at samfunnet mister tillit til den frie journalistikken. Loven kan med andre ord kneble kritiske stemmer, og det er selvsagt alvorlig, sier Tryggestad.

Den internasjonale pressefrihetsdagen

Fredag 3. mai var den internasjonale pressefrihetsdagen, som også hadde 30-årsjubileum i år. Dagen ble markert i FNs medlemsland til ære for dem som har ofret livet for pressefriheten. Norsk Presseforbund markerte dette ved å legge ned kranser for forkjemperne. 

Natt til 3. mai 2024 kom den årlige målingen av pressefrihetsindeksen, hvor Norge er i toppen med 91,89 av 100 poeng. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor Norge hadde 95,18 av 100 poeng. Dette er det åttende året på rad hvor Norge topper listen. 

Journalen har vært i kontakt med den georgiske ambassaden i Norge med ønske om en kommentar om den pågående situasjonen i Georgia. Ambassadør Zurab Beridze er ute av Norge til 20. mai, og ingen øvrige medlemmer av ambassaden har lov til å gi intervjuer.

Journalen har også vært i kontakt med den georgiske avisa Asaval-Dasavali om situasjonen og hvordan den påvirker dem. Vi har ikke hatt hell med å få svar på spørsmålene våre.