Oppretter ny kommisjon etter økning i partnerdrap
Hittil i år har 24 mennesker blitt drept i Norge. Over halvparten av dem er drept av noen i nær relasjon. Nå skal det opprettes en partnerdrapskommisjon.
– Dette med vold i nære relasjoner må vi ta på aller største alvor. Partnerdrap, det er et fryktelig ord, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.
De bekymringsverdig høye drapstallene fører nå til en partnerdrapskommisjon.
Partnerdrapskommisjonen
Partnerdrap i Norge
- 9 av 10 drepte er kvinner.
- Siden 2000 har 26 prosent av alle drap blitt begått av offerets nåværende eller tidligere partner.
- Av alle drapene i 2023 var 44 prosent drap i nære relasjoner. Det er det høyeste siden år 2000.
- De ressurssvake er de mest drapsutsatte.
Kilde: VG.no
– Vi håper at dette skal bidra til at antall partnerdrap reduseres betydelig, sier Johan Flem Kalheim.
Kalheim er fagdirektør i Sivilrettsforvaltningen. Han har ansvaret for å opprette sekretariatet til den nye Partnerdrapskommisjonen, som har planlagt oppstart i løpet av første halvår av 2024. Kommisjonen skal bestå av medlemmer med ulik fagkompetanse som sammen skal undersøke begåtte partnerdrap.
– Den tverrfaglige tilnærmingen vil kunne bidra til å skape bedre kunnskap og forståelse av hvilke utfordringer tjenesteapparatet står overfor, forklarer han.
Partnerdrapsutvalget har undersøkt 19 saker om partnerdrap i perioden 2014-2017 og kommet frem til at de fleste av dem var forvarslet. Grunnet dette skal partnerdrapskommisjonen særlig vurdere i hvilken grad paret eller familien var i kontakt med myndighetene på forhånd. I tillegg vil kommisjonen undersøke hva man kunne gjort for å unngå drapene.
Menneskerettighetsproblem
– Partnerdrap og vold i nære relasjoner er et menneskerettighetsproblem, sier Pernille Borud.
Hun er rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM jobber med å fremme og beskytte menneskerettighetene nasjonalt. Det innebærer blant annet å peke på utfordringer Norge har i dag.
– Partnerdrap er et menneskerettighetsproblem fordi menneskerettighetene innebærer helt klare forpliktelser til å både bekjempe og forebygge vold og partnerdrap, sier Borud.
Det er først og fremst staten som har plikt til å ikke bryte borgernes menneskerettigheter, som retten til liv. Boruds kollega Mina Haugen trekker likevel frem at myndighetene også har plikt til å sørge for at borgerne ikke begår handlinger som vold og drap mot hverandre.
Hun synes at oppstarten av partnerdrapskommisjonen er en bra ting, men at det alene ikke vil hjelpe.
– Man er avhengig av å ha en helhetlig politikk mot voldelige relasjoner, og det er viktig at den er kunnskapsbasert. Det krever menneskerettighetene av oss, sier Haugen.
Hun håper dette er et av mange tiltak og mener det er noe som virkelig trengs.
Haugen og Borud synes det er bra at myndighetene har iverksatt planer og systemer for å bekjempe partnerdrap. Borud mener imidlertid at det mangler litt på gjennomføringen.
– Både Riksrevisjonen og Partnerdrapsutvalget har påpekt mangler ved politiets bruk av risikovurderingsverktøy. Ofte har man verktøyene man trenger, men man bruker dem ikke nok. Eller så mangler man verktøyene, men forpliktelsene ligger der jo uansett, sier Borud.
En skremmende start på året
– Dette året har hatt en skremmende start når det gjelder drap i Norge, men det er fortsatt tidlig å si noe om hvordan året totalt sett blir, sier psykologspesialist Solveig Bø Vatnar.
Vatnar har gjort spesifikke forskningsprosjekter på partnerdrap i Norge. Hun forteller at det har vært et høyere antall partnerdrap de siste par årene, men peker også på at det var en betydelig nedgang i årene fra 2015 til 2020.
Vatnar forteller at etablering av en partnerdrapskommisjon er én av flere viktige ting myndighetene må gjøre for å forebygge partnerdrap.
– En etablert kommisjon som skal gå gjennom alle sakene fortløpende vil gjøre det lettere å opparbeide kunnskap, uavhengig av hvilket politidistrikt sakene hører til, og samle informasjon, sier Vatnar.
I tillegg til en kommisjon nevner hun at tverrfaglig samarbeid og avvergeplikten er viktig i forebyggingen av partnerdrap. Vatnar var selv med i partnerdrapsutvalget og kan fortelle at det typiske for disse sakene er at informasjonen ikke blir kommunisert mellom instansene. De ulike instansene kan være politi, helseinstitusjoner og barnevern, men også barnehage, skole og fastleger.
– Det er så utrolig mye instansene vet om en sak til sammen, men så er det ikke kommunisert dem i mellom, sier hun.
Plikt til å varsle
Avvergeplikten er plikten til å melde ifra om grove lovbrudd og fare for menneskeliv. Vatnar poengterer viktigheten av avvergeplikten også for å avverge partnerdrap.
– Avvergeplikten gjelder alle, den gjelder for meg som psykolog, men også for meg som nabo, sier hun.
Hun trekker frem viktigheten av å varsle for å avverge.
– Vi er veldig drilla på taushetsplikten, men så har straffeloven også satt noen grenser for hva man har lov til å vite om uten å varsle, sier hun.
Videre sier hun at hun ser et forbedringspotensial i instansenes samarbeid og overholdelse av avvergeplikt.
– I kun 20 prosent av partnerdrapene vi har gjennomgått i perioden 1990-2020, er det registrert at risiko er kommunisert videre til en annen instans. Så der tenker jeg at vi har et større potensial enn det vi bruker nå, sier Vatnar.
Viser alvorlige svakheter
Riksrevisjonen publiserte i 2022 en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Kartlegginger anslår at mellom 75 000 og 150 000 personer blir utsatt for slik vold i Norge hvert år.
De vurderte flere av funnene i myndighetenes innsats som alvorlige. Et av punktene er at flere viktige aktører er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold. Et annet punkt de trekker frem er svakheter i oppfølgning av beskyttelsestiltak, som at brudd på besøksforbud ikke alltid får konsekvenser.
– Samlet viser undersøkelsen alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, skriver Riksrevisjonen.