Her er Oslos farligste skoleveier

– Det er ren flaks at det ikke har skjedd flere ulykker her, sier Ellen Ystehede.

Femten engasjerte foreldre har møtt opp på FAU møtet ved Ila skole denne ettermiddagen i mai. Her har trafikksikkerhet vært et hett tema i lang tid.

Utenfor vinduet spiller barna fotball. Ystehede forteller at akkurat dette er en av de tingene som bekymrer henne. Skolegården heller nedover, så når barna bommer på mål, må de løpe ut i gatene i nærheten for å hente dem.

Hver dag sitter hun med hjertet i halsen. Fra vinduet sitt hjemme, ser hun ut i gatene rundt skolen.

– Det kommer snart til å skje en ulykke her. Jeg skjønner ikke hvorfor skoleveien ikke merkes tydelig, sier Ystehede.

Journalen har kartlagt alle ulykker som har skjedd i skoletid i umiddelbar nærhet av de 150 grunnskolene i Oslo. Dette er den første kartleggingen av sitt slag for Oslo fylkeskommune. Her har Journalen sett på alle ulykker fra mandag til fredag innenfor et tidsperspektiv hvor skoleelever gjerne forflytter seg til og fra skolen. 

Ila er en av grunnskolene i Oslo hvor det har skjedd flest ulykker i skoletid siden 2018. De tilhører ikke bydelen med flest ulykker, men står likevel for nesten alle ulykkene i St.Hanshaugen bydel.

Flere ganger har skolen og FAU bedt kommunen om hjelp. De har bedt om skilt i Fougstads gate, bedring av lyskryssene og flere kontroller. Selv føler de at kommunen ikke har lyttet til deres klager, mens Bymiljøetaten på sin side sier de har gjennomført en rekke tiltak. 

Flest ulykker i Oslo

Oslo er det fylket i Norge med flest påkjørsler av barn under 16 siden 2018, like over Vestland fylke, viser tall Journalen har fått innsyn i fra Statens vegvesen. Innbyggertall er tatt til betraktning.

De siste fem årene har det vært 60 påkjørsler av barn under 16 i Oslo. Ti barn har blitt hardt skadde. Ett barn døde.

Vår kartlegging viser at Sagene er den bydelen i Oslo hvor det skjer flest trafikkulykker i umiddelbar nærhet av grunnskolene, i tidsrommene hvor barna er på skolen.

Se nederst i saken for å se den søkbare oversikten.

Fernanda Nissen og Svendstuen har opplevd flest ulykker i umiddelbar nærhet av skolen, med fem ulykker siden 2018, fulgt av Ila, Bjølsen, Rødtvet og Sofienberg med fire.

Journalen har flere ganger prøvd å komme i kontakt med alle 150 grunnskoler i Oslo, men få har svart. 

Mener kommunen ikke gjør nok

– Det er en total ansvarspulverisering, sier Roger Hansen.

Han lar ikke sønnen sin gå alene til Ila skole. Veiene er for farlige.

– Det er helt uaktuelt å krysse Waldemars Thranes gate.

Hansen er ikke alene. 

Journalen har fått innsyn i resultatene fra hjertesoneprosjektundersøkelsen ved Ila skole. Denne viser at litt over halvparten av foreldrene føler skoleveien fremdeles er utrygge.

Men det er ikke bare hovedveien i bydelen som er problemet.

I gaten utenfor skolen er det ingen skilt som markerer at det gule bygget er Ila skole.

– Det burde vært skilting. Gjerne med blinkende lys. Om vinteren er det helt umulig for bilistene og skjønne at dette er en skolevei, forteller han.

I tillegg er det forvirring rundt vikeplikten og hvilke skilt som gjelder for hvilke veier.

Hansen er svært misfornøyd med oppfølgingen fra kommunen.

– Jeg skulle gjerne likt å vite hva de tenker. Hvordan prioriterer de trygge skoleveier? Min opplevelse er at det ikke akkurat er øverst på listen. De vil heller redusere antall bilister og parkeringsplasser, men dette gjør bare de få trafikkerte veiene ved skolen vår enda farligere.

Kommunens svar på Hansens kritikk kan ses nederst i saken.

Livredd for dødsfall

På Oslos største grunnskole Ekeberg, savner de også at bekymringene følges opp med handling.

I mars stilte FAU sin aksjonsgruppe opp på møte i bydelsutvalget med politikerne, sammen med velforeningene for nabolagene i nærheten. Der fortalte de at de frykter at liv skal gå tapt, og de ba om at Oslo kommune må sette inn strakstiltak før det skjer en alvorlig ulykke, skrev Nordtrands Blad. En av de som har jobbet hardt for å forbedre skoleveien er Jo Stenehjem.

Bare en uke senere var det en ulykke mellom en fjorten år gammel gutt på sykkel og en buss.

– Da følte jeg virkelig at jeg fikk skjelven i kroppen og var rett og slett livredd for at det hadde vært et dødsfall, forteller Stenehjem.

Selv har han en sønn som går i femte klasse. Samme høst som hans sønn startet i første klasse, var det to påkjørsler. Det er derfor Stenehjem engasjerer seg nå. 

– Det har vært en del hendelser med jevne mellomrom som har vært alvorlige, og kunne endt veldig alvorlig, altså med døden. Heldigvis har det ikke skjedd. 

Stenehjem forteller at det har endt i benbrudd, blåmerker og andre skader.

– Men det er selvfølgelig også en psykisk side ved det. 

Det var blant annet en elev som opplevde å bli påkjørt på skoleveien og at sjåføren bare dro fra stedet. 

Stenehjem viser frem hvor den seneste ulykken skjedde og hvor de mest problematiske områdene rundt skolen er. 

– Det er jo tross alt barna våre, og vi vil jo ikke ende opp som i Kristiansand med den dødsulykken, sier han, og viser til en skolevei i Kristiansand som først ble trygget etter en syv år gammel gutt døde.

Foreldrene tar grep 

På Ekeberg har de nå en trafikkpatrulje. Denne patruljen er drevet av foreldrene og det er FAU som har ansvaret for å organisere den, forteller Stejenehjem.  

– Det er minst to foreldre fra hver klasse som står én til to uker hver. 

Dette fører til at hver klasse står én til to uker hver, i løpet av året. 

– Da står man med gul vest og et oransje flagg på hver sin side av veien. Da får man sperret begge felt og stopper bilene slik at folk kan passere trygt over gangfeltet, sier han. 

Nå har de intensivert dette tiltaket.

– Nå har de 1-4 foreldre til og prøver ut dette frem til sommeren. 

Stenehjem forteller at FAU ved Ekeberg skole har forsøkt å få gjennom flere trafikale og veitrafikkmessige tiltak. 

– Blant annet har vi forsøkt å få fartshumper, trafikkskilt, blinkende lys, utredning av undergang og vurdering av bom. Det har også vært vurdert om man skulle forsøkt å flytte på parkeringsplassen, sånn at det er mindre konflikt med inn- og utkjøring.

Han ønsker også å få utvidet tilbudet om gratis busskort fra kun første klasse til barn til og med fjerde klasse. 

Hjertesoner

Hittil har løsningen for farlige skoleveier i Oslo vært å innføre “hjertesoner”. Dette innebærer blant annet at foreldrene ikke lenger kjører barna helt til skolen, og at antall parkeringsplasser i nærheten av skolene reduseres.

Ellen Ystehede fra Ila skole FAU er ikke fornøyd med tilbudet. Hun mener det virker mot sin hensikt.

– Hjertesonene gjør bare skolegården større, som igjen gjør at ungene løper rett ut i gaten. Jeg føler dette har gjort skoleveiene farligere, sier hun.

Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk sier at de har gjort en rekke tiltak for å bedre skoleveiene gjennom hjertesoneprosjektet. Han mener at det er fort gjort at det kan skje ulykker eller uhell langs skoleveien.

– Voksne har et enormt ansvar for å ivareta barna våre, så de kommer seg trygt til og fra skolen, sier han. 

Derfor jobber de med holdningene til foreldre og de som jobber på skolen slik at de tar gode valg, når de kjører i nærheten av skolen eller frakter barna.

– Veldig mange av utfordringene skolene rapporterer om er mangelfull kjøring av foreldrene. Det er stressa foreldre som har det travelt og skal rekke jobben, sier Steen. 

I tillegg handler det om å jobbe med infrastruktur.

– Det gjør det vanskeligere for voksne å havne i farlige situasjoner for barna.

Dette kan ifølge Steen være satskoder, tidsrammer og noe som begrenser fysisk denne bilbruken. Det kan også være stenging av vei eller gjøre om parkeringsløsninger.

– Vi må huske at vi ikke kan legge ansvar på barna. For de er ikke modne nok til å se det store trafikkbildet.

– Hvem har ansvaret for at skoleveiene er trygge?

– Per i dag er det kommunen som har ansvaret. Det kommer litt an på hvem som er vegeier, men vi snakker primært om kommunen som har ansvaret for skolen, og også da for skoleveien.

Falsk trygghet 

Bymiljøetaten svarer på kritikken fra foreldrene ved Ila og Ekeberg via e-post. Her skriver de blant annet at det er viktig å jobbe målrettet for å tilrettelegge for at både barn og voksne skal kunne ferdes trygt til fots og på sykkel.

“Fareskilt «Barn» benyttes kun ved skoler og barnehager som er plassert langs veier med mye trafikk. Effekten av skiltet er liten der hovedtyngden av trafikantene er lokalkjente. Slik skilting kan derfor gi foreldre og barn en falsk trygghet.” 

De opplyser videre at de ikke foreslår fareskilt ved Ila skole, fordi skolen er omkranset av boliggater. 

“Vi setter vanligvis ikke opp skiltet i boliggater med lite trafikk som er rundt Ila skole.” skriver Bymiljøetaten, og fortsetter:

“De stedlige forholdene ved Ila skole og Ekeberg skole er ulike. Vi vurderer innspill og gjør faglige vurderinger for å finne best egnet tiltak på de konkrete stedene.”.

På spørsmål om finansieringen og prioriteringen av hjertesoneprosjektet, svarer de at det årlige busjettet på rundt 10 millioner fordeles på mellom 10 og 15 skoler per år. Hvilke fysiske tiltak som blir gjennomført varierer etter skolenes utganspunkt og plassering. 

“Eksempler på fysiske tiltak som utføres gjennom Hjertesone er fartshumper, bedring av fortau, oppmerking, bedre belysning mm. Det blir også gjennomført større tiltak som kryssoppstramminger, men så kostnadskrevende tiltak vil ikke alltid la seg gjennomføre med hensyn til budsjett. Hjertesone prøver imidlertid å samarbeide med andre aktører og prosjekter der det er mulig for å få mest mulig ut av budsjettet vi har til rådighet.” 

Journalen har spurt bymiljøetaten hvem som har ansvaret for å holde skoleveiene trygge i Oslo, og hvem som står ansvarlig dersom det skjer en ulykke på en skolevei det har blitt varslet om. Bymiljøetaten har ikke svart direkte på disse spørsmålene.

Videre oppfordrer de innbyggere til å benytte seg av bymiljøetatens portal for å melde inn trafikksikkerhetsutfordringer.

Fortsetter kampen

For Jo Stenehjem og de andre foreldrene som er bekymret for barnas trygghet og som jobber for barnas sikkerhet både til og fra skolen, er ikke kampen over. Han er skuffet over Hjertesoneprosjektet og mener det er mangel på eierskap rundt prosjektet.

– Jeg opplever det som at det ikke følger med nok penger til å drive det prosjektet sånn som det var tenkt. 

FAU ved Ekeberg skole har fått lovet at de skal få blinkende skilt og at det skal skrives “buss” i asfalten før skolestart.

– Det er vel og bra, men det gjenstår å se om det blir gjort. 

For Stenehjem er arbeidet mot trygge skoleveier for barn en kontinuerlig prosess.

– Kampen er overhodet ikke over.