Risikerer livet for fri presse

– Jeg vil være smart med tanke på risiko. Jeg har en familie og en datter, så jeg vil ikke gjøre noe uforsvarlig. Jeg prøver ikke å være noen helt, men jeg ser viktigheten av å ivareta grensene til det normale liv. 

Det sier den prisbelønte, russiske gravejournalisten Olesia Shmagun. Om kort tid starter hun i jobben som graveredaktør i den uavhengige, russiske avisa Novaja Gazeta Europe. Fredag 3. mai var hun til stede da årets pressefrihetsindeks ble presentert ved Nobels fredssenter i Oslo.  

Russland har steget to plasser fra fjoråret, fra 164. til 162. plass på pressefrihetsindeksen.

Selv om Russland klatrer på rangeringen, betyr ikke det at situasjonen er blitt bedre for russiske journalister. Den totale poengsummen er nemlig enda lavere enn i fjor (se faktaboks).

– Det er vanskelig å være verst når man konkurrerer med Iran, Kina og Nord-Korea, men Putin prøver hardt, sier Shmagun. 

Mens Putin har vært landets president, har 13 journalister mistet livet. I tillegg har mange titalls journalister blitt anholdt, forfulgt og fengslet av russiske myndigheter og deres lojale støttespillere.  

Senest i februar 2024 døde opposisjonspolitikeren og korrupsjonsjegeren Aleksej Navalnyj under fengselsoppholdet sitt i nordlige Sibir. 

Seniorforsker Natalia Moen-Larsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener at pressefriheten i Russland er ikke-eksisterende. For journalister som ytrer seg kritisk i dagens Russland, kan konsekvensene være store.   

– Det er en farlig jobb. Du kan få bot, bli anholdt og i verste fall bli drept. Det skjer ikke med alle, men det faktumet at det skjer, legger et press på de andre journalistene, sier Moen-Larsen.  

Da Russland invaderte Ukraina for fullt i februar 2022, ble en rekke nye lover implementert. I tillegg har flere eldre lover blitt praktisert på nye måter som innskrenker pressefriheten ytterligere.  

Lovene er vanskelige å tolke og forbyr blant annet negativ omtale av det russiske militæret. 

–  Lenge kunne man bare kalle krigen for spesialoperasjon. Sensurlovene blir bare strengere og strengere. I tillegg til dette blir flere ekstremismestemplet, og vi har «utenlandske agenter»-loven, som blir utvidet, sier Moen-Larsen. 

Loven mot “utenlandske agenter” brukes mot aktører som anklages for å ta imot utenlandsk støtte, samt utøve uakseptabel politisk aktivitet. 

Graveredaktør Olesia Shmagun ble stemplet som “utenlandsk agent” allerede i 2021. 

– Det er en del som ser på det å bli stemplet som utenlandsk agent som et kvalitetsstempel. Men samtidig er det ikke noe verdighet knyttet til stempelet, det er en ydmykelse som myndighetene bruker til å tie stemmer, sier Shmagun.  

Flere land har fulgt i Russlands fotspor og vedtatt tilsvarende lover mot “utenlandske agenter”, blant annet Ungarn i desember 2023.

Georgias parlament vedtok en slik lov tirsdag 14. mai. Dagen før demonstrerte 50 000 mennesker i hovedstaden Tbilisi mot loven, ifølge Reuters. Demonstrantene mener “Russland-loven”, som de kaller den, vil trekke Georgia vekk fra Europa og et potensielt EU-medlemskap. 

Media som Kremls virkemiddel

Moderne, autoritære ledere som Vladimir Putin ønsker ofte å gi en illusjon av demokrati. En viktig del av dette har ofte vært å tillate et par mindre, kritiske medier.

Men etter Ukraina-invasjonen har flere medier, som frem til 2022 kunne uttale seg kritisk, måtte flytte i eksil eller legges ned.  

Samtidig betyr ikke eksil-tilværelsen at de har avsluttet arbeidet med kritisk journalistikk, forklarer seniorforsker Moen-Larsen. 

– Deres største leserandel er inne i Russland, der leserne bruker VPN for å koble seg på. Så de som er interessert i informasjon, kan finne den.  

Myndighetene i Russland gjør bevisste inngrep i pressefriheten for å styre informasjonsflyten i landet. Det er ifølge Moen-Larsen en enkel logikk bak det.  

– Man vil forene folket rundt et kollektivt narrativ og ha så få motstemmer som mulig. Myndighetene må overbevise om hvem som er fienden, og både pressen og andre medier brukes for å gjøre det.  

– Finnes ikke frie medier

Jan Espen Kruse har vært NRKs utenrikskorrespondent i Moskva i flere perioder. Den første fra 1991 til 1996, og den andre fra 2018 til 2022. Under hans siste periode opplevde han kolossale endring. 

– I løpet av årene ble situasjonen nesten snudd på hodet. Parlamentet vedtok lov etter lov etter lov som begrenset alle friheter, også for journalister. Det finnes ikke frie medier fordi all kritikk er farlig å ytre, sier Kruse.  

Det ble stadig mer utfordrende for NRK-korrespondenten å få russere til å uttale seg til vestlig presse. På grunn av de nye lovene risiker de mye ved å uttale seg kritisk om myndighetene.

Kruse forteller at det derfor var umulig å vite hva intervjuobjektene faktisk mente.  

– Det gikk fra å være enkelt å bli invitert hjem til noen og filme dagligdagse situasjoner, til å plutselig bli helt umulig. Eksperter som vi hadde hatt kontakt med i mange år, sa plutselig at de ikke lenger turte å snakke med oss. Det endte opp med at nesten den eneste måten å snakke med folk var ved å overraske dem på gata.  

Siden Putin tok over makten i 2000 har Kreml påført den russiske befolkningen og journalister en forsterket strøm av propaganda og strengere sensur. Kruse har opplevd disse endringene tett på.  

– Jeg rakk å oppleve Sovjetunionen, som også drev propaganda, men de nåværende myndighetene har drevet det mye lenger. Det var også strenge begrensninger da, men det var ikke så detaljstyrt som nå, sier Kruse. 

Da Russland gikk til full invasjon av Ukraina i februar 2022, var Kruse i den russiske byen Rostov-na-Donu. Han ble kalt hjem da myndighetene innførte loven som kunne gi 15 års fengsel for negativ omtale av det russiske militæret. Han returnerte til Russland etter å ha fått klarhet i hva lovene innebar og var der ut korrespondenttiden sin. 

Journalen har vært i kontakt med Den Russiske Føderasjons Ambassade i Kongeriket Norge. Ambassaden henviste til det russiske presseforbundet. Presseforbundet har ikke svart på Journalens spørsmål.