– En skummel realitet

Unge kvinner er mest utsatt for seksuelle overgrep, viser en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Her ble et representativt utvalg av befolkningen spurt om de hadde opplevd seksuell penetrering ved bruk av vold og trusler eller mens de var bevisstløse.

22 prosent av kvinnene og tre prosent av mennene svarte ja. De fleste kjenner også overgriperen. 

– Overgrepsstatistikken viser en skummel realitet, sier Stella Helene Haagensen, russepresident ved Elvebakken videregående skole. 

For å forebygge voldtekter samarbeider Amnesty med russen og skoler over hele landet. I fjor nådde de ut til 6000 videregåendeelever. Patricia Kaatee fra Amnesty synes dette er langt ifra nok. 

– Pilene peker ikke i riktig retning. Det forebyggende arbeidet er en fullstendig katastrofe, sier Kaatee. 

– Det er ikke nok forebygging når over en av fem kvinner som blir spurt, sier at de har blitt utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet.

– Tror ikke vi har gjort nok

Hele Elvebakken videregående skole hadde i fjor en temauke om seksualitet, hvor to av dagene handlet om samtykke. Russen hadde også et allmøte før russetiden, hvor helsesykepleiere og miljøarbeidere snakket om temaet. 

– Allmøtet handlet om at du ikke kan være en drittsekk, selv om du har på en rød dress, sier russepresidenten.

Til tross for mye fokus på forebygging, tror ikke russepresidenten på Elvebakken at skolen har gjort nok.

– Når jeg tenker tilbake på det, så tror jeg ikke vi har gjort nok. Men det er også fordi vi ikke har sett en så seksualisert kultur på skolen. I lunsjen handler det ikke om hvem du hadde sex med i helga liksom, sier Haagensen.

– Hva mer kunne blitt gjort for å forebygge voldtekt blant russen?

– Jeg tror vi burde fått besøk av politiet og overgrepsmottaket for å få best mulig informasjon. Vi har planlagt et møte med dem nå, men dette burde blitt gjort før russetiden begynte, sier Haagensen. 

Russen er utsatt

Rapporten til NKVTS viste at flest overgrep rammer unge jenter. Det gjør russen særlig utsatt. Kaatee fra Amnesty synes dette er logisk fordi yngre jenter kan ansees som mest sårbare. Hun peker også på at unge mennesker er mindre robuste til å forstå og respektere grenser, samt å be om et aktivt samtykke. 

– Det er i skjæringspunktet mellom festing, alkohol og ung alder hvor de fleste overgrep skjer, sier Kaatee. 

I flere år har Amnesty samarbeidet med russen for å forebygge voldtekt. De holder blant annet foredrag på videregående skoler der de snakker om betydningen av samtykke, grenser og seksualitet. I tillegg deler de ut strykemerker til å feste på russedressen. 

For å redusere antall voldtekter mener Kaatee det trengs en sterkere seksualundervisning i skolen, som også får større plass i læreplanen.

– Det er jo gjennom skolen du når alle. Kunnskap om voldtekt må sitte under huden, sier hun.

Færre sexrelaterte russeknuter

På Elvebakken videregående skole har russestyret jobbet for en mindre sexfokusert russetid. Dette mener russepresident Haagensen kan motvirke voldtekt.

Sammen med russestyret har Haagensen jobbet for at russeknutene skal være tilgjengelig for alle og handle om andre ting enn sex. Elvebakken har egne russeknuter for sin skole, selv om de også har tatt utgangspunkt i flere av knutene til russens hovedstyre. 

– Nå innebærer flere av knutene sosiale aktiviteter, som å ha klassefest eller delta på fellesarrangementene til russestyret, sier hun.

For noen år siden var for eksempel en av knutene å ha sex med forskjellige personer hver dag i en uke. 

– Jeg vil ikke oppfordre til det. Og det fremmer en kultur vi mener russetiden ikke skal handle om, sier Haagensen. 

Årets russeknuter spesifiserer at man skal ha trygg sex med kondom og samtykke. Alle russeknuter som er intime og seksuelle skal også bare vitnes av de to som er til stede.  

Ikke et vanlig samtaleemne

Linus Andreas Nüchter (18) er en av avgangselevene ved Elvebakken skole. Han synes at alle har et ansvar for å forebygge voldtekt. 

– Både vi og voksne må si ifra om at voldtekt ikke er greit. Men i sekundet en voldtekt skjer, er det personen som voldtar som er ansvarlig, sier Nüchter. 

Det er en grunnleggende menneskerett å bestemme over sin egen kropp og seksualitet. Voldtekt regnes som en av de mest diskriminerende aspektene av vold mot kvinner, og bryter med FNs kvinnekonvensjon. 

To uker inn i russetiden har vennegjengen på Elvebakken fått inntrykk av at voldtektsrisikoen blant elevene har vært lav. Dette tror de skyldes at de er rundt folk de stoler på og ikke lar noen gå alene. Likevel er de klar over at risikoen fortsatt er der. 

– Hvis folk er veldig ruset så tror jeg det er en reell risiko. I hvert fall i parker med folk du ikke kjenner, sier Nüchter. 

Han har fått inntrykk av at kompisene er opptatt av samtykke, selv om det ikke er et vanlig samtaleemne i vennegjengen. 

– Vi har ikke hatt noen samtaler som er sånn: Yo gutta, spør dere om samtykke når dere skal ha samleie? I vår gruppe er det ganske åpenbart at man skal ha samtykke, sier Nüchter. 

– Jeg tror det er mange som lever etter loven om at det skal være pinlig åpenbart at det er samtykke, legger klassekamerat Lucas Medalen til.

Politiet jobber forebyggende

Håvard Høyland jobber i Sør-Vest politidistrikt, og har spesialisert seg på kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Han sier at politiet prøver å forebygge uønskede hendelser i russetiden, som seksuelle overgrep.

De samarbeider blant annet med fylkeskommunen og videregående skoler. Målet er å oppnå en god dialog med elever og foresatte. 

– Det er en kjensgjerning at de fleste uønskede hendelser i russetiden skjer i alkoholberuset tilstand. Drikker man seg sanselig beruset, så er man sårbar, sier Høyland. 

Politiet jobber derfor med bevisstgjøring av alkoholforbruk og viktigheten av å passe på egen drikke. I tillegg oppfordrer de russen til å passe på hverandre og oppholde seg sammen med folk man kjenner. 

Høyland synes derimot det er vanskelig å si om politiet gjør nok for å forebygge voldtekter i russetiden. På Landstreff Stavanger første uken i mai, er det arrangørene som har hovedansvar for deltakernes sikkerhet. 

– Vi i politiet gjør ikke store ekstra grep knyttet til landstreffet, men vi har en tilstedeværelse, sier Høyland. 

Latet som det ikke skjedde

Sara Heiervang (29) er en av dem som har blitt utsatt for menneskerettighetsbruddet. Hun ble voldtatt da hun var 23 år, av to menn da hun var på et nachspiel i Argentina.

Det tok henne to og et halvt år å innrømme overfor seg selv at det var en voldtekt. 

– Det som gjorde at jeg ikke tenkte det var en voldtekt, var at det tilsynelatende gikk bra med meg, sier Heiervang. 

Det tok henne enda et år før hun fortalte om hendelsen til flere av venninnene hennes, hvor hun ble møtt med støtte og empati. Voldtekten har likevel vært en stor belastning for Heiervang, blant annet i form av skam og uro.  

– Det har vært mye sorg, sinne og smerte. Jeg har hatt behov for å distrahere meg, prøve å ikke tenke på det og late som om det ikke har skjedd, sier hun.

Grenser, respekt og forståelse

Heiervang har klare råd til russen når det kommer til uønskede seksuelle handlinger i russetiden. 

– Man skal ikke overtales til å ha sex. Det tok lang tid før noen sa det til meg, sier Heiervang.

I tillegg må man respektere og forstå andres grenser. Dette bør man tenke gjennom før man drikker. 

– Jeg tror jo egentlig at menn, i hovedsak, må bli redde for å voldta. Jeg tror mange voldtar uten å mene det eller egentlig vil det, fordi de ikke er observante nok på den andres grenser, sier Heiervang.

Dyrt for samfunnet

Alle mennesker har rett til god helse, arbeid og inntekt. En voldtekt kan derimot motvirke dette. Ifølge Amnesty utvikler 40 prosent posttraumatisk stressyndrom etter en voldtekt. Flere blir også sykemeldt, deprimerte og fullfører ikke utdanningen. Dette koster samfunnet dyrt. 

– Så det å satse på en god seksualitetsundervisning, er en billig investering, sier Kaatee. 

– Og bevisstheten om at voldtekt kan ramme hvem som helst av oss kvinner, når som helst, påvirker bevegelsesfriheten og tryggheten vår i verden.

En voldtekt bryter dermed med flere menneskerettigheter. Etter å ha snakket mye med ungdom med utgangspunkt i straffeloven, har Kaatee fått inntrykk av at mange ikke skjønner grensen mellom hva som regnes som voldtekt og ikke. 

Sånn det er i dag, defineres det etter straffeloven § 291 kun som voldtekt dersom man skaffer seg seksuell omgang med vold eller truende atferd, eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløse eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. 

Norge har likevel signert og forpliktet seg til flere menneskerettighetskonvensjoner, blant annet Istanbulkonvensjonen, hvor artikkel 36 definerer voldtekt som vaginal, anal eller oral penetrering uten et fritt gitt samtykke. Straffeloven i Norge sier derimot fremdeles ingenting om samtykke.

– Vi har en mye snevrere måte å forstå voldtekt på, som gjør at mange faktiske tilfeller av voldtekt ikke defineres som voldtekt, sier Kaatee. 

Istanbulkonvensjonen er bindende for norske myndigheter, men ikke automatisk en lovtekst. Amnesty jobber derfor for å få en samtykkelov. Man må nemlig ha en lov som definerer noe som kriminelt før man kan tiltale og straffe noen.