En barselomsorg som svikter

Liggetiden etter fødsel er redusert med 30 % siden 2000.

Samtidig fødes det færre barn i Norge.

Likevel slutter jordmødre på grunn av høy arbeidsbelastning.

Parallelt sliter stadig flere med fødselsdepresjon.

Hvordan kan alt dette skje samtidig?

– Det er som om du er på et teater og noen slår av lyset. 

Cecilia Ingulstad (35) beskriver følelsen hun satt igjen med på sykehuset etter at babyen var ute. 

Hun stryker hendene over den store magen mens hun ser tilbake på sin første fødsel.

– Jeg følte at jeg kun var til bry og at jeg sutret. Jeg ville til slutt heller dra hjem fra barsel enn å ligge der og ikke få hjelp. 

Med ny termin om to måneder er hun redd for at hun ikke vil klare å stille krav for å sikre at hun får den oppfølgingen hun skal ha før og etter fødsel. 

Liggetiden har rast

De siste 20 årene har liggetiden blitt redusert med et døgn i snitt for vaginalfødsler, og med mer enn halvannet døgn for fødsler med keisersnitt. 

Liggetid etter fødsel defineres som den perioden mor ligger på sykehuset etter å ha født.

I dag er landsgjennomsnittet på 2.7 døgn. Det er en nedgang på nesten 30 prosent siden 2003, viser Journalens analyser av det medisinske fødselsregisteret.

Nedgangen har skjedd i takt med at sykehusene innførte stykkpris for behandlinger, og stadige innstramminger i sykehusbudsjettene. Dette kan du lese mer om senere i saken. 

 

 

 

Selv om liggetiden går ned, er det variasjon mellom sykehusene, og forskjellene på liggetid kan være store. 

På kartet under, kan du få en oversikt over hva den gjennomsnittlige liggetiden etter fødsel er for de ulike fødeavdelingene i Norge.

 

Kommunene henger ikke med 

Lena Henriksen er leder for Den Norske Jordmorforening. 

Hun sier at liggetiden går ned, men at målet er at man så skal kunne tas imot av kommunen man bor i, som skal gi videre oppfølging og hjelp. 

– Men liggetiden går ned fortere enn kommunene har bygget opp. Da tenker vi i Jordmorforeningen at vi har planlagt kortere liggetid enn vi burde ha. På Haukeland, for eksempel, har de bygget en ny avdeling, som kritikerne hevder er for dårlig planlagt. Her er det planlagt at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem etter 6 til 8 timer. 

Henriksen tror kort liggetid kan få konsekvenser på sikt.

– Vi har en generelt trygg omsorg i Norge, og man sender ikke hjem barn før det er trygt for mor og barn. Men den psykiske helsen, og følelsen av å bli ivaretatt, er også veldig viktig. Her er det for dårlig individuell tilpasning, og flere opplever et press på å reise hjem.

Hva har man krav på etter fødsel?

En gjennomsnittlig fødsel for førstegangsfødende varer i 14 timer. Noen ganger kortere, andre ganger lenger.

I verste fall flere døgn. 

Og etter mange timer med smerter og sterke følelser, så forteller Henriksen at Haukeland ønsker å sende mødrene hjem etter 6-8 timer på sikt. 

Men listen er lang av ting foreldrene skal lære før de sendes hjem. 

Så etter mor har født i flere timer, skal foreldrene opplæres i dette: 

• Amming og spedbarnsmat
• Mors og barnets helse
• Barnets sovestilling
• Stell av det nyfødte barnet
• Aktivitet, hvile og hygiene

Før hjemreise er det tid for en ny samtale med helsepersonell. I tillegg til punktene over vil denne samtalen også handle om:

• Gjennomgang av fødselen
• Hvor dere kan henvende dere ved behov for hjelp
• Hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier
• Timeavtale hos fastlege eller sykehus ved behov for ekstra oppfølging

Slik det er i dag, vil denne varigheten av oppholdet variere etter behov, men det vanligste er at mor og barn er på barselavdelingen fra 1 til 3 døgn etter fødselen.

Ønsker seg tryggere rammer 

Cecilia fødte på Ullevål sykehus som har gjennomsnittlig liggetid på 2,8 dager. 

Hun valgte selv å dra hjem, da hun følte seg til bry.

–Etter at jeg fødte under pandemien var det ingen som viste forståelse for at det var tøft å føde med så mye usikkerhet og restriksjoner. Det var ingen gode ord og det er helt utrolig. 

Selv er hun inneforstått med at en fødsel alltid er uforutsigbar. Likevel beskriver hun en manglende omsorg før, under og etter fødsel. 

Hun ønsker et system der hvertfall rammene er trygge. 

– Sånn føles det ikke nå. Jeg opplever at det handler om flaks eller uflaks om man får god hjelp eller ikke. Og det er ikke godt nok, sier Cecilia. 

Den høygravide moren forteller om et samfunn der stadig kortere liggetid etter fødsel er blitt en trend. 

– Jeg har snakket med en jordmor som sa hun visste akkurat hva hun skulle si for at familien skulle reise hjem uten å si «du må dra». Hun synes det var fortvilende, men opplevde at hun måtte gjøre det fordi kapasiteten var sprengt. Den nybakte familien hører på det jordmoren sier, selv om de egentlig ikke føler seg klare for å dra. 

– For man vil ikke være den som sutrer og ber om å bli, understreker Cecilia. 

Barnelege er bekymret

– Samfunnet bør ta på seg spanderbuksene til denne gruppen i denne sårbare tiden. 

Det sier Finn Høivik, som har vært doktor siden 1991. Han har observert utviklingen barselomsorgen har hatt de siste 20 årene.

Da trenden med å sende mor tidligere hjem startet, tenkte Høivik at det ville komme mange katastrofer og syke barn, men det ser ikke ut til å ha skjedd. 

Rent medisinsk, mener han det derfor er forsvarlig å bli sendt tidlig hjem, gitt at det kun er det fysiske man tar hensyn til. 

– Men jeg er bekymret for psykiske og emosjonelle utfordringer og senvirkninger som tidlig hjemreise kan gi for familien, sier Høivik.

– Min erfaring som fastlege og barnelege er at overraskende mange har utfordringer etter fødselen med tanke på vanskelige følelser og fødselsdepresjon. Det gjelder ikke bare mor, men også far. Og dette vil høyst sannsynlig ikke minke ved å sende hjem mor og barn tidligere.

Høivik har i sin kliniske erfaring opplevd at mødre har kjent på en forventning om at man skal ut det første døgnet. Helst mener han at forventningen bør være på minst 3-4 dager, så kan man heller reise tidligere hjem om man ønsker. 

– Hvis mor og far ønsker å være lenger på sykehuset så får de ofte tilbud om det, men hvem vil være en “sutrekopp”? Etter min mening fratar man dem noe veldig viktig i en sårbar periode, sier barnelege Høivik.

Hvorfor går liggetiden ned?  

Redusert liggetid er et resultat av flere ting, og økonomi er en av de ledende årsakene. 

Journalen har sett på budsjettene for kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus (OUS) de siste fem årene. De viser en jevn nedgang i DRG-poeng med stadige innstramminger i budsjettene. 

Nedgang i fødsler listes som en av de viktigste årsakene.

 

Men hvordan henger dette sammen?

For å forklare det, må vi gjøre et hopp tilbake i tid. 

Før 2001, førte sykehusene egne budsjetter, og fikk penger ut i fra de kostnadene de hadde ført opp. 

Men i 2001 innførte man foretaksmodellen. Foretaksmodellen har møtt kritikk. Den fungerer sånn at sykehusene får betalt ut ifra hvor mange behandlinger de har gjort. Flere behandlinger betyr mer penger. Og motsatt. 

Med andre ord, når det fødes færre barn, tjener også kvinneklinikken mindre penger. 

Som igjen fører til innstramminger.

Disse budsjettinnstrammingene har i flere år ført til at avdelingen har måttet kutte i antall årsverk for å få budsjettet til å gå opp.

Slik DRG-systemet er lagt opp, skal ikke slike innstramminger påvirke driften. Og det kan jo, iallefall på overflaten, fremstå logisk at selv om færre fødsler gir mindre penger, vil de også kreve færre midler. Og dermed trengs det færre sykepleiere og jordmødre.

Allikevel snakker man om jordmormangel i Norge. Budsjettene til OUS fra 2023 og 2024 beskriver at det trengs flere faste jordmødre, og at de har problemer med rekruteringen.

Må tenke på frafall

At det er mangel på jordmødre i Norge, er ikke noe nytt. Førsteamanuensis Ingvild Hersoug Nedberg ved Norges Arktiske Universitet jobber med utdanning av jordmødre. Hun sier dette underskuddet vil vedvare i mange år fremover.

 – Jordmor-utdanningene opererer på maks-kapasitet. Vi føder mindre barn, og da kan vi utdanne færre jordmødre. Alle må forholde seg til det samme EU-regulativet, som blant annet sier at jordmorstudentene skal ta i mot 40 fødsler. Da kan ikke studiestedene ta inn flere studenter enn det er fødsler i sitt praksis-nedslagsfelt, sier Nedberg. 

Nedberg sier det har vært et høyt fokus på at utdanning er nøkkelen til å løse jordmormangelen. Denne tanken mener hun man må gå bort i fra. 

 – Det man må tenke på er frafall. Med minst 5 års utdanning, koster det samfunnet masse hvis man slutter etter bare noen få år. På samme måte er det synd hvis de i slutten av arbeidslivet føler de ikke henger med lenger. De eldre jordmødrene har masse verdifull erfaring som det er veldig synd å miste.

Budsjettene til OUS for 2023 og 2024 viser at dette også er en bekymring hos institusjonene. I budsjettet for 2024 står det:

“Klinikken har fremdeles rekrutteringsutfordringer. Avdelingene melder om høy arbeidsbelastning og slitne medarbeidere. Dette medfører en økt risiko for sykefravær og høy turnover med tilhørende tap av kompetanse og behov for variabel lønn og innleie. Mangel på jordmødre med forløsnings-kompetanse kan gi samtidighetskonflikter og avvisninger av fødende til andre helseforetak.”

Stressende arbeidsliv

HMS-rapporter fra OUS de siste fem årene, viser at stress og høy arbeidsbelastning er et vedvarende problem. 

Dette er ikke unikt for OUS. En studie ved OsloMet fra 2019  viser at flere jordmødre synes det er svært utfordrende å utføre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte.

Sitater fra studien: 

 

 

 

 

 

 

 

Jordmødrene i studien pekte på manglende ressurser, manglende støtte, og underbemanning, som de viktigste årsakene. 

Journalen har også fått innsyn i kvinneklinikkenes HMS-rapporter fra Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus. Ved begge foretak har antallet innmeldte HMS-hendelser som omhandler stress og arbeidsbelastning vært økende de siste årene. Sykehuset Østfold pressiserer at dette dette kan skyldes at de har hatt et økt fokus på slike hendelser.

Nedberg kjenner seg igjen i den høye arbeidsbelastningen, både fra egen tid som jordmor, og fra det studentene hennes forteller. 

–Det er et hardt arbeidsliv, med nattevakter og høyt arbeidspress. Dette arbeidsmiljøet må gjøres mer levelig og enklere å stå i, sier Nedberg. 

Og et mer stabilt arbeidsliv kan føre til en bedre barselomsorg, som leder oss tilbake til liggetid. 

– Lang liggetid er mindre viktig enn hva liggetiden består i, sier Nedberg. 

Har gått over til privat jordmor

Cecilia går inn døren til “Min fødsel”, og er klar for enda en svangerskapskontroll. 

Denne gangen hos en privat jordmor.  

– Hei på deg, lille venn, sier jordmor Joynt mens hun klemmer forsiktig på magen til Cecilia.

Cecilia kjenner at noe hardt presser inn mot høyre ribbein. Hun tror det er beina til babyen, men jordmoren finner omsider hodet. Det harde mot ribbeina viser seg å være rumpa. 

– Babyen ligger i tverrleie, så vi kan dessverre ikke ta mål nå, sier jordmor Joynt forsiktig. 

Cecilia blir smått bekymret. 

– Er det bra da? sier moren med sperrede øyne. 

– Jada, det er helt normalt, betrygger Joynt.

Lite stress gir god fødsel

– Særlig på de store fødeavdelingene er det et utrolig effektivitetskrav som kan gå veldig utover hvordan man som jordmor får lov til å gi ro rundt arbeidet. En jordmor skal passe på at den som føder har gode hormoner, og hvis hun går rundt og er stressa, så går det utover riene, sier Maria Joynt.

 

Maria Joynt jobbet først på Ahus i 8 år før hun begynte på ABC-klinikken for fysiologisk fødsel. Der rakk hun kun å jobbe i noen få år før det ble lagt ned. 

 

ABC-enheten var en av de mest kjente i landet for naturlige fødsler. 

 

Med allerede mye ventetid for fødende kvinner da ABC var i drift, tydet nedleggelsen på at det ville bli enda mer press og stress å skulle gå tilbake til Ullevål som jordmor. 

 

– Det var vel 15 jordmødre som forlot Ullevål på grunn av nedleggelsen, meg selv inkludert. Og da begynte jeg med “Min fødsel”, som er dette hjemmefødselstilbudet, sier Joynt. 

 

Min Fødsel er et privat jordmorteam som tilbyr ulike valgmuligheter for svangerskap, fødsel og barsel. 

 

Alle jordmødrene som jobber her, jobbet tidligere ved ABC-enheten på Ullevål Universitetssykehus.

 

 

– Det jeg liker med “Min fødsel” er at vi kan ha en ro rundt fødsel. Den kontinuiteten med at man blir kjent med dem på forhånd gjør at de blir trygge på oss. Så når fødselen kommer, kan vi ha fullt fokus kun på fødselen. 

 

For med mye stress blir hormonene dårligere, da kan riene forsvinne og fødselen blir unødvendig tung. 

 

Joynt håper at hjemmefødsel og fødselsomsorgen vil understøttes mer økonomisk slik at flere familier kan velge å føde hjemme og ha barseltid hjemme.

 

– At vi har flere valg i fødsel kan være med på å gjøre at flere får en positiv opplevelse med fødsel, når de får føde slik de ønsker. Det er samfunnsøkonomisk med gode fødeopplevelser, da er sjansen større for at barseltiden også blir god.

 

Prislappen på det private

 

Hos Min Fødsel tilbyr de oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barsel. 

 

Hos Min Fødsel blir mødrene gjennom hele svangerskapet kjent med jordmoren som skal ta imot barnet. Så mødrene vet hva og hvem som venter dem.

 

Men det er ikke kostnadsfritt. 

 

 

Journalen har i tillegg sett på hva jordmødrene i Min Fødsel tjener gjennom skattelistene. 

Er det slik at jordmødrene flykter til det private for å tjene bedre?

Svaret i dette tilfellet er nei. 

Jordmødrene i Min Fødsel tjener faktisk gjennomsnittlig det samme som offentlige jordmødre. 

Den største forskjellen Joynt føler på i Min Fødsel i forhold til Ullevål, er bedre tid til mødrene og en større arbeidsro.

1 av 3 ble spurt om psykisk helsehjelp

Viktigheten av å ta godt vare på mødrene kan professor og spesialist innenfor samfunnsmedisin Malin Eberhard-Gran si noe mer om. 

De siste 20 årene har hun jobbet med forskning der hun har ledet større undersøkelser knyttet til svangerskapsrelatert helse. 

Hun beskriver barselomsorgen for 20 år siden som veldig annerledes.

– Det var den gang vanlig å ligge en uke på barsel, to uker også om du hadde behov for det.

Eberhard-Gran påpeker likevel at det er for bastant å trekke konklusjoner om at fødselsdepresjon henger sammen med redusert liggetid etter fødsel. 

– Det er mange ting som kan ha bidratt til denne økningen , men en viktig faktor er nok den generelle nedbyggingen av barselomsorgen. Det er kortere liggetid på sykehuset uten at det har blitt kompensert med bedre oppfølging i kommunen, sier professoren.

 

 

Omtrent 1 av 10 i Norge opplever fødselsdepresjon, ifølge FHI.

Det er en dobling siden år 2000, har Journalen kommet frem til.

Eberhard-Gran nevner en undersøkelse som ble gjort i 2021 der 3 642 spedbarnsmødre deltok i en nettbasert spørreundersøkelse.

34 % oppga at de ble dårlig ivaretatt på barselavdelingen.

Kvinnene fikk også spørsmål om psykisk helsehjelp etter fødsel. 

Der kom det frem at kun 1 av 3 hadde blitt spurt.

– Mange jordmødre tenker at de skal til å spørre om psykisk helse, men så har de ingenting å tilby. Da unngår de det i stedet. 

Professoren ønsker et bedre apparat for å ivareta de som er spesielt sårbare. Hun ønsker at det psykiske skal ha like stor plass i barselomsorgen som det fysiske.

En trilletur ble til barselopprør

Etter Cecilias første fødsel begynte hun å engasjere seg veldig i fødselsomsorgen i Norge. 

 

Cecilia begynte å skrive flere kronikker om temaet.

 

Hun beskriver det som hennes egen terapi. Samtidig var hun redd for hva andre ville si. 

 

– Mamma, kan jeg skrive det her? Hva er det folk vil tro om meg?

 

Den første kronikken ble skrevet med moren til Cecilia på kafe, mens morfaren passet på den nyfødte babyen.

 

Senere tok hun kontakt med Aïda Leistad Thomassen som også hadde skrevet en kronikk innenfor samme tema. Etter en felles trilletur med hver sitt nyfødte barn skapte de etter en stund organisasjonen Barselopprøret.

 

En organisasjon som i dag jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. 

 

Cecilia forteller om en debatt som er i en veldig tidlig fase. Hun mener at deres virkelighetsoppfattelse ikke helt blir anerkjent av alle enda. 

 

– Jeg skjønner at det ikke kan endres fra i dag til i morgen. Først må de tro oss. 

 

Og for at det skal skje en forandring, mener førsteamanuensis Ingvild Nedberg det trengs flere tilbud.

 

– Det handler først og fremst om kvalitet, og et tilbud å vende hjem til. Du vet ikke hva som venter deg og hva som er normalt. Da trenger man et system som kan fange deg opp. Hvis kvinner ikke føler de får hjelp på fødeavdelingen, hvorfor ligge der da?