– Vi må bli hørt, det må bli straffet! sier Thea Bråstein Jonassen. Foto: Anna Sofia Hellem
Vil ha rettferdighet for voldtektsofre

Tar kampen for samtykkelov

Over hele landet demonstrerer folk for innføring av en ny samtykkelov.
Tirsdag, 14 mai, 2024 - 11:18

Det har nylig vært stor debatt rundt voldtekt på sosiale medier. Mange har vist særlig frustrasjon over rettssystemets behandling av voldtektssaker etter at tre tiltalte menn ble frikjent i en gruppevoldtektssak i Bergen.

Torsdag 18. april ble det arrangert demonstrasjon på Eidsvolls plass av Amnesty International Norge for ny samtykkelov.


Hundretalls mennesker dukket opp på Eidsvolls plass for å vise sin støtte. Foto: Enya Heggestad  

– Ingenting blir noen gang gjort

Demonstrasjonene har spredt seg til byer over hele landet. Her møter aktivister, politikere og influensere opp for å vise motstand mot det som omtales som straffefrihet for voldtekt.

Else Marie Rødby (Senterpartiet) var en av politikerne som holdt appell på Eidsvolls plass. Hun kunne fortelle at regjeringen jobber med en ny samtykkelov.


– Vi kan ikke ha usikkerhet om grensene mellom frivillighet og ufrivillighet når det gjelder seksuell omgang, sa Rødby. Foto: Anna Sofia Hellem 

– Vi trenger en ny bestemmelse i straffeloven som gjør det helt klart at seksuell omgang uten samtykke er forbudt, sa Rødby under sin appell.

Blant demonstrantene i folkemengden var Thea Bråstein Jonassen, Elin Bauge Tønnessen og Line Marie Leonhardsen Brevik. De var alle frustrerte over mangelen på en samtykkelov. 

– Vi kjenner alle noen som har blitt voldtatt. Jeg har personlig vært vitne i mange situasjoner der venninner har anmeldt, og alt blir alltid henlagt. Jeg har både sett det skje og hørt at det har skjedd, men ingenting blir noen gang gjort, sa Jonassen. 

Hva er en samtykkelov?


Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Foto: Enya Heggestad

Samtykkelov er en voldtektsbestemmelse i straffeloven som slår fast at det å ha seksuell omgang med en person som ikke har gitt samtykke og ikke deltar frivillig skal straffes som voldtekt.

Hensikten med en slik lovbestemmelse er å sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt kan stafferettslig forfølges. 

En av de som var til stede under demonstrasjonen var politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee. Organisasjonen har jobbet for en samtykkelov i Norge siden 2012. 

– Samtykkeloven skal sette en klar norm som kan bidra til et forebyggende og holdningsskapende arbeid, sier Kaatee.

– At Norge har en samtykkelov burde vært en selvfølge, mener hun. 

Samtykkealliansen 

Samtykkealliansen er initiert av:

- Amnesty International

- DIXI Ressurssenter

- Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

-  Krisesentersekretariatet

- Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)

- Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU). 

Kilde: samtykkelov.no/om-oss

Bekymret for at lovforslaget ikke er godt nok

Justis- og beredskapsdepartementet jobber i dag med forslag om en ny lovbestemmelse som skal omfatte voldtektssaker. Stortinget har planlagt å legge frem et nytt forslag før sommeren. 

Straffelovrådet foreslo før jul i 2022 en ny bokstav b) i voldtektsbestemmelsen som fastslår at “seksuell omgang med noen som ikke vil det og som gir uttrykk for dette i ord eller handling” er straffbart som voldtekt.

– Vi er bekymret for at forslaget ikke er godt nok, sier Kaatee. 

Samtykkealliansen sier seg heller ikke fornøyd med forslaget. De mener det er et behov for en tydeligere lov. I motsetning til lovforslaget fra Straffelovrådet mener Samtykkealliansen at loven skal fastslå at man er seksuelt utilgjengelig fram til man sier ja. 

Samtykkeloven i praksis

Det er ofte kun to personer involvert i voldtektssaker, ingen vitner, ingen dokumentasjon og det er ofte ord mot ord.

Bevisbildet vil være krevende med en fremtidig samtykkelov. Det kan imidlertid ikke være et argument mot kriminalisering, sier advokat Silje Hellesen fra Elden Advokatfirma. 

Hun forteller at ved innføring av en samtykkelov vil det fortsatt være påtalemyndigheten som har bevisbyrden, enhver er fortsatt uskyldig til det motsatte er bevist og enhver rimelig tvil skal fortsatt komme den tiltalte til gode.


Silje Hellesen, advokat. Foto: Privat/Elden Advokatfirma 

– Forskjellen ved lovendring, er at spørsmålet om det forelå samtykke blir en del av bevisvurderingen, sier Hellesen.

Tror du det blir flere domfellelser om en samtykkelov blir innført?

– Ja, bevisbildet vil fortsatt være krevende, men innføring av en samtykkebasert voldtektsbestemmelse vil fange opp tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som i dag ikke fanges opp av gjeldende voldtektsbestemmelse. 

Dagens voldtektsbestemmelse forutsetter at gjerningspersonen skal ha skaffet seg seksuell omgang ved bruk av vold, truende atferd eller mot noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.

FNs menneskerettighetskomité kritiserer Norge

Norge er det eneste nordiske landet som ikke har innført en samtykkelov, og hele 17 av 31 EØS-land har en bestemmelse i straffeloven som sier at sex uten samtykke er voldtekt.


Dina Børne Sæland og Mathias Bjørkås mener at Norge burde ha en samtykkelov på lik linje med nabolandene våre. – Vi skal være bedre enn danskene, sier Sæland. Foto: Anna Sofia Hellem​ 

Etter Sverige innførte sin samtykkelov i 2018 har tallet på domfellelser i voldtektssaker økt. Ifølge en rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå) fra 2020 økte antall domfellelser med 75 % fra 2017 til 2019.

På sine egne nettsider skriver FN at Norge bør endre definisjonen av voldtekt i straffeloven slik at “mangel på samtykke” også regnes som voldtekt. 

En av fem kvinner 

I februar 2023 presenterte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport som viste at en av fem kvinner i Norge oppgir å ha blitt voldtatt i løpet av livet. 

– Som samfunn er vi preget av et stort folkehelse- og kriminalitetsproblem. Det er for lite satsing for å forebygge og for å sikre effektiv strafferettslig forfølgelse, sier Kaatee.


Undersøkelsen har spurt nærmere 5000 nordmenn om de har blitt utsatt for voldtekt. Foto: Anna Sofia Hellem

Advokat Hellesen mener tiden er overmoden for en samtykkebasert voldtektsbestemmelse og at dagens voldtektsbestemmelse ikke er fullstendig.

– Sverige, Danmark, Island og Finland har nå alle innført samtykkelov. Det er ingen grunn til at staten Norge skal tilby sine borgere et svakere rettsvern og beskyttelse enn våre naboland, sier hun. 

Hellesen mener at Straffelovrådets primære forslag er uheldig og ikke godt nok.

– Det må være den initiativtakende part sitt ansvar å sikre at den andre part samtykker og ønsker seksuell omgang før dette innledes. 


Både kvinner og menn møtte opp for å vise sin støtte til voldtektsofre. Foto: Anna Sofia Hellem 

Ifølge Hellesen er det beste alternativet et straffalternativ som rammer den som «har seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling gir uttrykk for å ville det», det såkalte «ja er ja – alternativet». 

– Samtykkebegrepet er allerede godt innarbeidet i norsk straffelov, og jeg kan ikke se hva som er kontroversielt eller komplisert med å innføre en slik bestemmelse, sier Hellesen. 

Uenigheter om konsekvensene

Forsvarsadvokat Odd Rune Torstrup mener at innføring av samtykkelov vil vanskeliggjøre politiets arbeid i slike saker ytterligere.

– Det blir introdusert nye bevistema som også må etterforskes, mener han. 

Eksempler på slike bevistema er ifølge Torstrup: “Er samtykke gitt? Hvordan ble det gitt? Ble samtykket på noe tidspunkt trukket tilbake? Hva var den enkelte sin subjektive opplevelse av samtykket?”

Kaatee tror derimot ikke at den nye samtykkeloven vil ha noen negative konsekvenser.

– Det er høye beviskrav for voldtekt, det endrer seg ikke med en samtykkelov, sier hun. 

Hun forteller at lovendringen ikke lenger skal bevise bruk av vold, trusler eller bevisstløshet. Men at personen ikke deltok frivillig eller samtykker til den seksuelle omgangen.

– Endringen av en samtykkelovbasert voldtektsbestemmelse er at passivitet ikke kan forstås som samtykke.