Underviser i Hongkong fikk nok

– Jeg var en av få ved instituttet som snakket ut og sa at dette ikke var akseptabelt. 

Det sier fotojournalisten Dean C.K Cox om hvordan arbeidsplassen hans svarte på demonstrasjonene i landet. I en årrekke jobbet han som lærer ved Hong Kong Baptist University (HKBU), men da han i 2023 fikk tilbud om å forlenge arbeidskontrakten sin, takket han nei. 

Den nå Sverige-baserte fotojournalisten kunne ikke stå inne for retningen ledelsen ved universitetet eller myndighetene i regionen tok.

Da Cox snakket med ledelsen ved HKBU om hva han mente, ble han møtt med stillhet, forklarer han.

Det har vært flere bølger av demonstrasjoner i Hongkong siden begynnelsen av 2000-tallet. Disse kan hovedsakelig sees i sammenheng med innføringen av en rekke sikkerhetslover, som har bidratt til å svekke opposisjonen i regionen.

Demonstrerte med plakater

Ledelsen ved HKBU vegret seg for å uttale seg offentlig om journalister som ble arrestert under demonstrasjonene i 2019, ifølge Cox. 

Han ønsket særlig at avdelingen for journalistikk skulle ta et offentlig standpunkt. Men det skjedde ikke, sier han. 

– Jeg begynte å henge opp ting på innsiden av vinduet til kontoret mitt, slik at folk som gikk forbi kunne se, sier han. 

På Cox’ kontorvindu kunne man lese sitater som “Å være taus er å være medskyldig” og Reportere uten grenser (RSF) sin årlige rapport om pressefrihet i verden. 

Avlyste fotoutstilling

Etter flere runder med planlegging og spørsmål om finansiering, skulle universitetet arrangere en utstilling for World Press Photo i 2020. Hvert år kårer organisasjonen årets beste pressebilde. Vinnerne som skulle stilles ut, hadde blant annet tatt bilder fra Hongkong-demonstrasjonene året før.

To dager før åpningen fikk Cox en telefon fra en kollega. Utstillingen er kansellert, forteller han.

Den offisielle begrunnelsen var en bekymring for studentenes sikkerhet og trygghet i lys av pandemien, ifølge Hong Kong Free Press. Avisen skrev også at universitetet samme uke hadde holdt et moteshow.

Ifølge Cox mente ledelsen at utstillingen ville føre til kamper mellom såkalte politiske ekstremister.

– Det var bare tull, sier Cox, som forteller at han ble sint over universitetets beslutning.

– Det ble tydelig for meg hvilket standpunkt universitetet mitt tok, og det var at vi ikke lenger kunne snakke om pressefrihet, sier han.

Journalen har fremlagt påstandene for pressekontakten ved Hong Kong Baptist University, men har ikke fått svar. Derfor velger Journalen likevel å publisere meningene til Dean C.K Cox.

– Stor frykt

I mars 2024 innførte de lokale myndighetene i Hongkong en sikkerhetslov, også kjent som artikkel 23. Denne gjør blant annet “ekstern innblanding” ulovlig, skriver BBC.

Lederen i Hongkong, John Lee, sa at loven var nøvendig for at regionen skal kunne sikre seg mot potensiell sabotasje og andre strømninger som kan skape problemer i regionen, ifølge BBC.

Nyhetskanalen siterer også Kinas visestatsminister Ding Xuexiang på at loven vil bidra til å beskytte nasjonale interesser. Xuexiang mener i tillegg at loven tillater Hongkong å fokusere på økonomisk utvikling. 

Lederen i Hongkongkomiteen i Oslo, Jessica Chiu, stiller seg kritisk til loven.

Chiu forteller at kritikk mot regimet i Hongkong, også fra utlandet, kan få konsekvenser dersom man reiser til regionen. 

Deling av Facebook-innlegg kan blant annet brukes som bevis i saker hvor myndighetene anklager personer for brudd på sikkerhetsloven, sier Chiu. 

Artikkel 23 bygger videre på en annen sikkerhetslov, som ble innført i 2020. 27 land, deriblant Norge, ba Kina om å reversere denne loven for fire år siden.

– Vi frykter at den nye lovgivningen vil kunne høyne konfliktnivået og innskrenke sivile og politiske rettigheter og det demokratiske rommet i Hongkong, sa daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG. 

– Det har medført stor frykt. Det er flere som har flyktet fra Hongkong siden innføringen av sikkerhetslovene, sier Chiu.

Kina med mer kontroll

Hans Jørgen Gåsemyr er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og forsker på kinesisk politikk.

Han understreker at det er en pågående trend der fastlands-Kina ønsker å utøve mer kontroll over Hongkong. Dette ved blant annet å begrense hvilke aktiviteter som er lovlige på offentlige arenaer.

Han forteller at Hongkong lenge har blitt assosiert med individuelle friheter som minner om liberale demokratier, men at disse nå er langt mer innskrenket.

– Demonstrasjonsbølgen i 2019 varte i månedsvis og hadde en del voldelige tilløp. På et vis er det ikke vanskelig å forstå at det store Kina måtte reagere. Og vi må erkjenne at hvis denne type bølger hadde funnet sted i andre land, så hadde myndighetene grepet inn, sier Gåsemyr.

Myndighetene i Beijing mente av sikkerherhetsloven var et nødvendig grep for å forhindre løsrivelse, motstand og terrorisme, skriver VG, som siterer Reuters.

Skaper usikkerhet

Når det kommer til journalisters arbeid i Hongkong, sier Gåsemyr det ikke er tvil om at strengere premisser er lagt: Sikkerhetslovene bidrar til mer usikkerhet i befolkningen.

– Journalister blir anklaget for at de ikke bare driver med journalistikk. Men at de også driver med mobilisering eller at de er aktive støttespillere til politiske grupper. Det myndighetene vil kalle aktivister, sier Gåsemyr.

Gåsemyr sier selv han er usikker på hvor grensene går for journalistene i Hongkong.

– Det tror jeg ikke er klart for noen. Det er sikkert noe av poenget òg.

Gåsemyr bruker slagord som “Free Hong Kong” og “Fuck China” som eksempler på hva som kan være vanskelig å omtale direkte eller vise med bilder i journalistiske saker. Det kan føre til at man blir anklaget av myndighetene for å bidra til ulovlig aktivitet.

– Da er det ikke nødvendigvis lenger bare en mediesak, det er bidrag til aktivisme og kan kjøres i en rettsprosess. Det er jo inne i dette vage grenselandet, sier Gåsemyr, som understreker at mediene må være mer bevisste og forsiktige nå enn før.

Lukket smutthull

Dette vage grenselandet er noe av det som gjorde det vanskelig for fotojournalisten Cox å fortsette å undervise i journalistikkfaget i Hongkong.

– Vilkårene i begge sikkerhetslovene, og den siste, som lukket noen smutthull, er så vagt skrevet og så vilkårlig håndhevet at ingen vet hva det egentlig betyr, sier han. 

– De røde linjene flytter hele tiden på seg. Vi vet ikke hvor de er, legger Cox til. 

Usikker fremtid

Jessica Chiu i Hongkongkomiteen mener regionens fremtid er mørk. Hun ser for seg at myndighetene vil innføre politikk på et nivå som kan bli strengere enn i fastlands-Kina. Det vil være dårlige nyheter for flere journalister.

– Jeg ser for meg at det er veldig vanskelig å skrive saker som er kritisk mot myndighetene nå. Det er allerede flere journalister som har flyttet fra Hongkong. Men noen har også etablert uavhengige kanaler, sier Chiu. 

Hun tror at et fåtall uavhengige journalister kommer til å fortsette å skrive om blant annet rettssakene i regionen. Journalistene kan på den måten bidra til å dekke noen av hullene i Hongkong, sier hun. 

Fotojournalisten Cox bidrar nå i en organisasjon som støtter personer fra Hongkong i utlandet. Han sier at han ikke kommer til å dra tilbake til HKBU. 

Cox tror heller ikke at man trenger å vente til 2047 før Kina og Hongkong er fullt integrert. Han mener at skillet som ligger i ett land, to systemer-prinsippet allerede er borte. 

– Det vil komme en tid da ting blir bedre, men jeg ser ikke at den tiden kommer så lenge Xi Jinping er leder i Kina, sier Cox.