Vil modernisere abortloven

På Stortinget sitter Kamzy Gunaratnam (AP). Hun skal sørge for et flertall for en ny abortlov - en lov hun mener det er på høy tid at moderniseres. 

– Jeg har ansvaret for kvinnehelse. Abort er kvinnehelse, og nettopp fordi jeg er talsperson, så har jeg tatt på meg oppdraget med å prøve å få flertall når regjeringen kommer med et lovforslag, sier den norske politikeren. 

3. april bekreftet tidligere helseminister Ingvild Kjerkol at regjeringen vil innføre en ny abortlov. Dagens lov innebærer blant annet selvbestemt abort frem til uke 12, og nemnd fra uke 12 til 22. 

Den nye loven skal blant annet utvide selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, og nemnda blir fra uke 18 til 22. 

– Men det aller viktigste er at det skal bli tilgjengelig i primærhelsetjenesten, sier Gunaratnam. 

Videre forteller hun om dagens lov, som er nærmere 50 år gammel. 

– Den sier at abort må utføres av en lege, men det er ikke tilfellet i dag. I dag er det både jordmødre, sykepleiere og andre som utfører det. 

Gunaratnam påpeker at det handler om en abortlov som skal gjenspeile dagens praksis. 

– Vi vil at den skal høre hjemme i 2024. 

– En stemme for fosteret

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd jobber for at menneskeverdet til alle mennesker skal prioriteres høyt i samfunnet. De stiller seg derfor kritisk til å utvide grensen for selvbestemt abort. 

– Vi mener at en utvidelse av selvbestemt abort totalt sett svekker fosterets rettsvern ganske radikalt, sier Sara Marie Grimstad, undervisningsansvarlig hos Menneskeverd. 

Menneskeverd sier at fosteret har verdi fra befruktning. 

– Det vil være et tilbakesteg dersom verken mor eller barn får prøvd saken sin i nemnd. Den er der for å sikre rettssikkerheten til begge. Fjerner man nemnda vil det også kunne sende signal ut i samfunnet om at fosteret ikke har noen verdi, sier Grimstad. 

Hun mener at en utvidet abortgrense vil sette noen kvinner i en verre situasjon. 

– I dag har man en sikring fra uke 12, så du kan faktisk ikke ta abort, med mindre du har en særlig god grunn, sier Grimstad. 

– Vi vet at noen kvinner opplever press fra omgivelsene sine. Hvis man kan bestemme selv helt til uke 18 uten å ha en grunn, så forlenges perioden kvinner kan settes under press, fortsetter hun. 

I dag kan foreldre få vite fosterets kjønn allerede i svangerskapsuke 12. Menneskeverd er derfor redd for at dette vil skape flere kjønnsselektive aborter. Altså at man tar abort på grunnlag av kjønnet til barnet.

– Det vet vi at skjer i Norge allerede, og vi tror at det kan bli et enda større problem hvis grensen for selvbestemt abort utvides, sier Grimstad. 

Uenig med Menneskeverd

Professor ved Universitetet i Bergen, Line Bjørge, er uenig med Menneskeverd og mener at kjønnsselektiv abort skjer svært sjeldent i Norge.  

– De aller fleste i Norge har ikke noe forhold til det å velge foster basert på kjønn. Dette er noe vi ser mer av i andre kulturer, sier Bjørge, som også er utdannet lege. 

Hun er enig med Gunaratnam i at grensen på selvbestemt abort bør utvides og mener at en velfungerende abortlov er et tegn på sunnhet. 

– Land som har velfungerende abortlover er ofte velfungerende samfunn, sier Bjørge. 

De fleste får “ja” i nemnd

De fleste aborter skjer før niende svangerskapsuke. I 2022 var 95 prosent av alle aborter selvbestemt, altså før svangerskapsuke 12, ifølge abortutvalgets NOU. 

I 2022 ble det totalt utført 590 nemndbehandlede aborter, som utgjør fem prosent av abortene årlig. 

De fleste nemndbehandlede abortene ble også utført før svangerskapsuke 18, hvor 80 prosent av de som var etter uke 18 ble innvilget på grunn av sykdom eller egenskaper hos fosteret.

– De aller fleste som søker nemnd frem til uke 18 får “ja” uansett. De som får “nei” klager og anker saken. Så får de som regel “ja” likevel, sier stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam. 

Hun mener at alle kvinner bør bestemme over sin egen kropp. 

– Det er viktig å tenke på at abort ikke er et forakt mot liv, det er kun kvinner i forskjellige livssituasjoner. 

Har tro på ny abortlov

I midten av april sa statsminister Jonas Gahr Støre til TV 2 at regjeringen ville legge frem et forslag til en ny abortlov før sommeren. 

1. mai kom statsministeren med en ny beskjed:

– Den kommer til høsten, sa Støre til TV 2. 

Gunaratnam fortsetter sin oppgave med å samle et flertall for en ny abortlov, men hun mangler fem stemmer. 

– Og de stemmene får vi i hvert fall ikke fra KrF, sier stortingsrepresentanten. 

Knut Jørgen Kirkeberg er rådgiver for KrFs stortingsgruppe, og svarer på vegne av Olaug Bollestad at KrF ikke kommer til å stemme med Arbeiderpartiet for en ny abortlov. 

– Sikrer Arbeiderpartiet gjennomslag for en ny abortlov vil det føre til at flere gravide blir stående helt alene og true ufødt livs rettsvern og betydning som aldri før.

– Hva tenker dere i KrF om det nye lovforslaget? 

– Akkurat nå står slaget om en radikal utvidelse av fri abort til uke 18, nærmere barnets levedyktighet ved halvgått svangerskap. Her er KrF den sterkeste motstanderen. Når så å si alle aborter i Norge i dag utføres før uke 12, er det ingen grunn til å utvide, men heller holde fast ved dagens grense.

Gunaratnam er dermed avhengig av at Senterpartiet, Høyre og FrP fristiller. Det betyr at enkeltrepresentanter kan vise støtte til regjeringens forslag om å flytte grensen på selvbestemt abort til uke 18. 

– Har du tro på at Norge vil få en ny abortlov? 

– Ja, det har jeg, svarer Gunaratnam.