Unge voksne stemmer ikke

– Færre andregangsvelgere stemmer ved lokalvalg, men hvis kommunene får mer innflytelse kunne det bidratt til å øke antall unge som stemmer, sier forsker ved Norce, Dag Arne Christensen, som har forsket på blant annet politisk atferd og valgsystemer.

– Mangel på kunnskap, eller mangel på tillit til politikerne er ikke nødvendigvis det som ligger til grunn for at unge ikke stemmer, men i noen livsfaser er politikk mer relevant enn i andre.

De yngste stemmer mest

Tall fra velgerundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå viser at ved kommunesstyre- og fylkestingsvalget i 2019, var det 58,3 prosent mellom 18 og 19 år som avga stemme, mens bare 47 prosent mellom 20 og 24 år stemte.

Det er likevel en økning i antall velgere fra kommunevalget i 2015, da kun 36,4 prosent mellom 20 og 24 brukte stemmeretten.

Geografi kan være årsak

Christensen påpeker også at førstegangsvelgere, som ifølge SSB stemmer mer enn sine litt eldre med-demokrater, kan ha en tendens til å bruke stemmeretten fordi de enda bor hjemme, og stemmer samtidig som foreldrene sine.

Det kan også legges til grunn at unge som stemmer for første gang har en større forankring til hjemkommunen sin.

– Når andregangsvelgerne flytter fra hjemkommunen for å ta utdanning, følger de mindre med på hva som skjer der, sier Christensen, som mener det kan være en grunn til at lokalvalget er mindre engasjerende for denne aldersgruppen.

Får konsekvenser

Student og aktiv velger Aram Karim, opplever derimot at de han snakker med som ikke skal stemme, tenker at de får for lite igjen for å bruke stemmeretten sin.

– Hvis klima er din viktigste sak, så stemmer du på et parti som er opptatt av det, og så ser du ikke den endringen du ønsket - da gjør det noe med motivasjonen til å stemme ved neste valg.

Han legger til at det kan være vanskelig for unge å se et tydelig skille på hvilke partier som står for hva, og at det kan bli vanskelig å bestemme seg for hvilket parti man vil stemme på.

– Det blir jo enorme konsekvenser hvis man melder seg ut av demokratiet, sier Karim, som tror at det er lettere å bli oversett som samfunnsgruppe dersom man ikke bruker stemmeretten sin.

Må ha relevans

Nestleder i Kristelig Folkeparti sitt ungdomsparti, KrFU, Hilde Alice Skåra Gunvaldsen, forteller også om viktigheten ved å bruke sin stemme: – Tenk hvis alle skulle la være, da er det jo ikke et representativt demokrati.

Hun oppfordrer til å bruke stemmen sin og til å være engasjert i samfunnet, men påpeker samtidig at for å få unge engasjert, så må man ha et tydelig budskap og snakke med velgerne om det de bryr seg om.

– Jeg kan ikke snakke med en ung velger om hvorvidt politikere skal kjøpe eller selge aksjer, det er jo ikke relevant, sier Gunvaldsen, som har vært aktiv i politikk siden hun var 13 år.