Voldsbølge blant unge i Oslo

Etter en periode med nedgang i ungdomskriminalitet i pandemiårene 2020 til 2022, har antallet anmeldelser igjen økt i 2023. 

– Nå ser vi dessverre at utviklingen snur. I første halvår av 2023 ble det registrert 1744 anmeldelser med mistenkt 10 til 17 år i hele Oslo politidistrikt. Dette er 18 prosent høyere enn snittet for de tre siste årene før pandemien, skriver politimester i Oslo politidistrik, Ida Melbo Øystese, i en kronikk på Politiforum.

Masseslagsmål, macheteangrep og knivstikkinger er blant hendelsene som har ført til bekymring i hovedstaden.

Øystese mener det er på tide med en debatt om vi trenger mer inngripende forebyggende tiltak som også inneholder elementer av tvang. 

Mye arbeid gjenstår

Den urovekkende trenden har satt ungdomskriminalitet på dagsorden i forkant av det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Det er bred enighet blant politikerne om at det er mye arbeid som gjenstår for å løse utfordringene.

– Når vi ser ungdommer som ikke engang er over den kriminelle lavalderen gjøre kriminelle handlinger, så har vi ikke nådd frem. Der har vi et arbeid å gjøre, sier Thuva Livsdatter Øverås, valgkamprådgiver og bystyrekandidat i Arbeiderpartiet.

– Men det krever også en innsats fra blant annet skolen, sosiale tjenester og foreldre, tilføyer hun.

Hassan Nawas, fraksjonsleder i Helse- og sosialutvalget for Oslo Høyres bystyregruppe, opplever at det ikke har blitt gjort nok de siste årene. 

– Vi må tørre å snakke om de negative tingene, og ikke bare påpeke det som går bra. Jeg opplever at det sittende byrådet prøver å kriseminimere, sier Nawas.

Må bygge tillit

Både Øverås og Nawas peker på behovet for mer oppsøkende arbeid i bydelene, der miljøarbeidere på skolen kan identifisere de unge og involvere foreldre, barnevern og politi. 

– Samarbeidet mellom politi, barnevern og bydelen er avgjørende for å takle problemet og bygge tillitt til de unge. Vi må gi de tre aktørene handlingsrommet og ressursene til å kunne gå aktivt inn i arbeidet, og jobbe oppsøkende, sier Nawas.

I tillegg understreker de begge viktigheten av å legge til rette for sommer- og deltidsjobber og fritidstilbud for de unge. 

Et felles mål

Arbeiderpartiet og Høyre er enige i at redusert ungdomskriminalitet er et mål. Men partiene har ulik tilnærming til problematikken.

Arbeiderpartiet satser på økte investeringer i velferd, inkludert gratis barnehage og økt støtte til kultur og idrett. De går til valg på eiendomsskatt for blant annet å finansiere velferdstilbud for alle.

Høyre vil derimot kutte i eiendomsskatten og prioritere de mest sårbare ungdommene med størst behov for støtte. Nawas argumenterer for at spissing av velferdsordninger for dem, er den mest effektive veien for å utjevne forskjeller.