Dømt til døden på tre minutter

Klasserommet i Pilestredet 48 er langt fra de omgivelsene Kambaksh levde under i fengselet i Afghanistan. Mange studenter har møtt opp for å høre den frigitte journalistens beretninger. Studentene er uvanlig stille. En historie som ikke ligner noe de kjenner hjemmefra, skal snart bli fortalt.

– Jeg er glad for å være tilbake i klasserommet og håper at jeg en dag kan fortsette studiene, starter Kambaksh, som snakker på sitt språk dari.

Han sitter på en pult foran i rommet. Ved sin høyre side har han Elisabeth Eide, som jobbet sammen med norske PEN for å få han løslatt. På venstre side av han sitter tolk Noor Sabah Nael.

– Kriminelt rettssystem

Den 27. oktober 2007 ble Parwez Kambaksh fengslet. Hans forbrytelse var å laste ned og distribuere en artikkel om kvinnesynet i islam fra nettsiden zandiq.com. En artikkel han også ble tvunget til å innrømme at han selv hadde skrevet.

– Rettssaken var fabrikert. Det tok tre minutter for retten å dømme meg til døden. Jeg hadde verken forsvarer eller familie til stede, forteller Kambaksh til sjokkerte studenter.

Dødsstraffen ble senere gjort om til 20 års fengsel, før den ble tatt opp i høyesterett i landet.

– Jeg satt i fengsel da jeg fikk beskjed om at også høyesterett hadde dømt meg til 20 års fengsel. Det var en fengselsvakt som fortalte meg dommen. Jeg fikk ikke en gang møte opp i min egen rettssak, forteller han og rister på hodet.

På dette tidspunktet hadde han fått seg en forsvarsadvokat, men heller ikke advokaten hadde blitt varslet om at saken skulle tas opp på nytt.

– Etter at jeg hørte nyheten, tok jeg kontakt med forsvarsadvokaten min. Han kunne fortelle at han ikke en gang hadde fått skrive en begjæring. Til og med den høyeste rettsinstansen i Afghanistan er kriminell, sier Kambaksh oppgitt.

 
Se Kambaksh få dommen og bli ført ut av rettssalen her

Tøft liv som journalist i Afghanistan

Samtidig som han studerte, jobbet Kambaksh for en afghansk avis som på norsk heter “Den nye verden”. Det var vanskelig å få i stand avtaler med kilder slik at han kunne skrive saker.

– Når du ringer rundt for å få en intervjuavtale, må du også si at du er journalist. Og med en gang du nevner det ordet, får du svaret “jeg har ikke tid”.

Ikke bare var det vanskelig å møte kilder. Afghanske journalister lever også en risikofylt hverdag.

– Det er farlig å være journalist i Afghanistan. De siste tiårene er 27 journalister drept, og ikke én gjerningsmann er pågrepet. Det sender ut dårlige signaler til journalister og borgere i landet. Journalistene har ingen verdi, og alle kan true dem på livet uten at det får konsekvenser, sier Kambaksh, som er tvunget til å leve i eksil.

Til tross for at han ikke ser positivt på utviklingen for journalister i Afghanistan, mister ikke Kambaksh håpet. For håp og tro er for han det viktigste en journalist har.

Se Parwez Kambaksh fortelle om journalisters fremtid i Afghanistan