Risikerer livet for sannheten

Det kjører to biler forbi arbeidsplassen til Abdul Merzai. Han vet at de som sitter inne i bilene, er ute etter ham. Telefonen ringer. Dette er femte gang de ringer i dag. Når Merzai kommer hjem, banker det på døren. Han har flere ganger byttet adresse, men de finner ham fortsatt. På kvelden kysser han sin kone god natt, men han får ikke sove. Det virker som om truslene ikke har noen ende, og livet minner mest om et mareritt.

Abdul Qadeer Merzai ble født i Kabul i 1962. Med både en far og bestefar som jobbet som journalister, var ikke valget vanskelig for Merzai. Han skulle bli journalist.

– Jeg synes det er et av de mest prestisjetunge yrkene, og man skal ikke ta lett på jobben, sier han.

På slutten av 1980-tallet begynte Merzai å jobbe som journalist i Kabul. Han hadde et mål om å endre samfunnet, men i et land preget av religiøs ekstremisme, har det målet vist seg å være både vanskelig og livsfarlig.

Daglige trusler

For Merzai er det viktig at sannheten kommer frem. Han har ved flere anledninger avslørt korrupsjon, og drap begått av religiøse ledere, i tillegg til å skrive kritiske artikler om myndighetene og religiøse ekstremistgrupper. Dette har gjort at Merzai og familien hans lever i konstant fare.

– De ringer oss hver dag og kommer på døren med trusler. Det er ikke bare meg de truer, men også kona mi og våre to døtre, sier han.

– Jeg er bekymret for fremtiden til familien min, legger han til. 

Merzai forteller at truslene kommer fra flere ulike hold. I regjeringen finner man religiøse ekstremister, for eksempel personer fra Taliban og Mujahedin-grupper,  som er sterkt imot at journalister retter kritikk mot holdningene deres, men også personer Merzai møter på gata, kan true ham.

Villig til å dø

I tillegg til å jobbe som journalist, har Merzai skrevet flere bøker og forskningsartikler. Han er en anerkjent mann i Kabul, men det stopper ikke truslene. To ganger har noen forsøkt å drepe ham. Det siste angrepet skjedde for kun et halvt år siden.

– Jeg satt i bilen med min kone, to døtre og to barnebarn da jeg så en bil komme i stor fart bakfra. Den begynte å dytte på og presse bilen min, så vi krasjet i et tre, forteller Merzai.

Ingen døde, men alle i bilen ble skadet. Etter hendelsen har kona fått depresjoner, angst og posttraumatisk stresslidelse. Likevel ønsker Merzai å bli værende i Afghanistan.

– Det er vondt at familien min blir straffet for mine handlinger, og jeg håper de kan få asyl i et trygt land. Men noen er nødt til å rapportere det som skjer her. Jeg har viet livet mitt til journalistikken, og jeg er villig til å dø for sannheten, sier han.

Lot reportere publisere det de ønsket

For vel 15 år siden, da utenlandske styrker begynte å komme til Afghanistan, fikk landet en lov som skulle sikre ytringsfriheten.

– Afghanistan er et demokrati, men det er kun på papiret. Pressefriheten overholdes ikke, og jeg har flere ganger fått beskjed om ikke å publisere artikler, forteller Merzai.

I syv år jobbet han som redaktør for Ariana TV. På tross av truslene han og andre journalister fikk, lot han reporterne publisere det de ønsket, så lenge det var faktabasert.

– Jeg vet at disse artiklene har skapt problemer både for meg og mine ansatte, men det er viktig å ikke la seg stoppe av frykten for å bli truet. Noen er nødt til å skrive om sannheten, sier Merzai.

Kan ikke beskytte alle

Abdul Ahad Hadef jobber som rådgiver ved Den afghanske ambassaden i Oslo. Han forteller at lovene som skal sikre journalister mens de er ute på feltoppdrag, ikke fungerer i praksis.

– Det er for mange journalister i Afghanistan til at regjeringen kan bruke militære styrker til å beskytte alle ute i feltet. Hver redaksjon er derfor pålagt å beskytte sine ansatte, sier Hadef.

Han ser på journalistikken som en av de viktigste grunnpilarene i et velfungerende demokrati, og mener at journalistene skal rapportere om kritikkverdige forhold, også når det er myndighetene som begår lovbrudd. Likevel ser Hadef at det kan få store konsekvenser å skrive kritiske artikler i Afghanistan. Han bekrefter Merzais uttalelse om at myndighetene er infisert av religiøse ekstremister.

– De har ofte mye penger og er sterkt imot ytringsfriheten. Det er vanskelig å beskytte journalistene når de som sitter på makten, ikke ønsker å ha dem her, sier Hadef.

Et mareritt

I slutten av april kom Gulbeddin Hekmatyar, tidligere visepresident under talibanregimet og nåværende leder for islamistgruppen Hezb-i Islami, tilbake fra selverklært eksil. Han hadde da med seg sine militærstyrker. Etter at amerikanske styrker kom til Afghanistan i 2001, måtte han leve i skjul på grunn av krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Presidenten i landet, Ashraf Ghani Ahmadzai, har nå inngått en fredsavtale med Gulbeddin, og planlegger videre samarbeid. 

Abdul Merzai har laget tre dokumentarer der han har avslørt massemord og forbrytelser mot menneskeheten begått av Gulbeddin, og den siste uken har antall trusler økt.

– Jeg ser biler som tilhører ham, kjøre forbi arbeidsplassen min hver dag. Livet har blitt et mareritt, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg lever, forteller Merzai.

Søndag 7. mai banket det på døren hans. Det var kona som åpnet, og beskjeden var ikke til å misforstå; hvis Merzai ikke slutter å skrive, tar vi døtrene deres.