Anbefaler fullskalaanlegg på Klemetsrud

Tirsdag denne uken holdt seniorforsker ved CICERO (Senter for klimaforskning) Asbjørn Torvanger et foredrag om karbonfangst og lagring (CCS) på Forskningsparken. 

– Utfordringene med å nå målet i Parisavtalen (om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn to grader før århundret er over red.anm.), er så store at vi trenger å bruke alle verktøy i verktøykassa. Derfor må vi benytte oss av CCS. De som ikke er enige med meg i det har ikke skjønt hvor stort problemet er, sier Torvanger.

Karbonfangst i Oslo

Ifølge informasjonssidene til energiselskapet Fortum står gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i dag for omtrent 14 % av byens fossile CO₂-utslipp. Hittil har det kun foregått testing av CCS i anlegget på Klemetsrud gjennom et pilotprosjekt. Et CCS-anlegg i full skala vil kunne fange ca. 400 000 tonn CO₂ per år og levere en stabil fangst med 90 % rensegrad.

– Det produseres enorme mengder avfall verden over. I dag havner mye i naturen, og energien sløses bort. Det er en vesentlig bedre idé hvis vi klarer å få ut energi og samtidig ta vare på CO₂ når avfall brennes, forklarer Torvanger.

– Lignende anlegg har vi sett lite av tidligere. Norge kan derfor være i forkant og bidra til at dette blir en viktig grønn industri internasjonalt og en norsk eksportindustri. Det finnes mye avfall rundt om i verden man heller burde håndtere på den måten, ikke minst plast, både med hensyn til miljø og klima.

Store investeringer

Et fullskalaanlegg, samt tilrettelegging for transport og lagring av CO₂, vil koste omlag 10-12 milliarder kroner. Ifølge Oslo kommunes nettside skulle beslutningen på om prosjektet får nødvendig støtte fra staten kommet i løpet av dette året. Men i en pressemelding i forbindelse statsbudsjettet for 2020, sier Regjeringen at den endelige investeringsbeslutningen først kan fattes i 2020/2021.

– Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Forslaget til statsbudsjettet legger til rette for nødvendig framdrift fram mot investeringsbeslutning, sa olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i pressemeldingen.

Langtidsperspektiv

Torvanger påpeker viktigheten av å se mange år frem i tid når man skal regne på kostnadene.

– Vi må sammenligne to ulike situasjoner i framtiden. I det ene tilfellet har vi klart å avgrense oppvarminga til mindre enn to grader i globalt gjennomsnitt i år 2100. Det krever stram klimapolitikk og store investeringer i CCS og andre klimavennlege teknologier, og som må starte så fort som mulig.

– I det andre tilfellet satser vi lite på klimapolitikk og bruker lite ressurser på CCS og andre tiltak. Da klarer vi ikke nå klimamålet i Parisavtalen. Da blir den globale oppvarmingen i snitt på tre-fire grader i år 2100, slik at klimaskadene blir mye større.

– Britene (The Economics Of Climate Change - The Stern review) lagde en rapport i 2007 som pekte på at dersom vi bruker 1% av BNP hvert år på klimatiltak kan vi spare 5 - 20% av BNP hvert år i framtiden på grunn av unngått klimaskade. Det det koster å gjøre noe med problemet, og det det koster å ikke gjøre noe med problemet, avslutter han.