Pressefrihet under ansvar

Hets, trusler, vold og ydmykelser er hva journalister i Aserbajdsjan må leve med for å lage uavhengig journalistikk.
Tirsdag, 15 mai, 2012 - 14:02

- Kritiske journalister opplever å bli oppringt midt på natten, de blir innkalt til møter og avhør, familiemedlemmer mister jobbene sine og noen blir utsatt for svertekampanjer for å ydmykes til taushet. De blir utsatt for en forfølgelse i hverdagen, noe som skaper frykt og som igjen fører til selvsensur, sier Maria Dahle, administrerende direktør ved Human Rights House Foundation i Norge.

Det er lovlig å drive uavhengig journalistikk i Aserbajdsjan, men når journalister likevel blir hetset, truet og utsatt for vold, er det en trussel mot pressefriheten. 

De fleste aserbajdsjanske medier er statseide. De få uavhengige mediene opplever stor motgang i sitt journalistiske arbeide. Da rettsapparatet heller ikke er uavhengig, er det ingen rettslig sikkerhet i at kriminelle handlinger mot journalister blir oppklart. (LINK TIL 71713)

Ane Tusvik Bonde (t.v.), Maria Dahle og Amund Trellevik i Human Rights House foundation arbeider for blant annet menneskerettigheter i Aserbajdsjan. Foto: Tine Eide

Et konservativt land

- Aserbajdsjan er en sekulær stat, og samfunnet er konservativt. Sex før ekteskapet, homofili og tilknytning til Armenia (LINK TIL 72143) er noe myndighetene knytter til kritiske journalister for å vende aserbajdsjanere mot journalistikken deres, sier Maria Dahle.

Dårlig eller manglende etterforskning av kriminalitet mot journalister, bidrar til større selvsensur. Uten juridiske grunnrammer, er det ingen trygghet for hva som kan skje med de kritiske røstene i Aserbajdsjan.

Tatt med narkotika

Bloggeren Jabbar Saval Anli ble i februar 2011 arrestert etter å ha mobilisert til demonstrasjon. Årsaken til arrestasjonen var funn av narkotika på Saval Anli. Blodprøven viser derimot ikke noen form for nakotikabruk, og han hevder selv at sporet var blitt plantet på ham.

Da Saval Anali så ble satt fri, ble han raskt kalt inn i militæret, og sendt til fronten mellom Armenia og Aserbajdsjan.

Myndighetene på Facebook

- Myndighetene har også begynt å infiltrere sosiale medier, og lager falske Facebook-profiler for å overvåke  opposisjonen som beveger seg på nettet, sier Dahle.

- Staten gjør det vanskelig å demonstrere i gatene, vanskeligere å ha møter, og straffer de som bruker sosiale medier til å  mobilisere og engasjere andre, fortsetter hun.

Journalister og menneskerettighetsaktivister har arrangert trening i hvordan man takler en razzia, hva man bør si og ikke si i et avhør, og hvordan kvitte seg med dokumenter man ikke vil ha beslaglagt.