Arven etter Terje

I Gambia sitter en 18 år gammel jente som for fem år siden arvet penger fra en generøs mann fra Norge. Mannen som døde i 2016 heter Terje Skogsfjord, og jenta i Gambia heter Kaddy Sanneh. 

Familien til Terje stolte på at veldedighetsorganisasjonen Butterfly Friends ville ta seg av arven til Kaddy. 

Likevel gikk det flere år før Kaddy i det hele tatt fikk høre om testamentet og arven sin, viser dokumenter Journalen har fått tilgang til. Da hadde organisasjonen allerede lånt og brukt store deler av de omlag 760.000 kronene fadderen etterlot seg.

Butterfly Friends mener at de gjorde den rette prioriteringen ved å sikre fadderbarnet utdanning og skolepenger, og bruke resten av pengene til sitt arbeid for barn i Gambia. 

Samtidig har Terjes bror, Ottar Skogsfjord, kjempet for at Kaddy i tillegg til utdanning skal få utbetalt en betydelig sum av arvepengene etter Terje fra Butterfly Friends. 

– Denne kampen ville jeg ikke bare gjort for broren min, dette ville jeg gjort for hvem som helst. Man skal ikke opptre på en måte som det Butterfly Friends har gjort her. Man skal opptre redelig, sier han til Journalen. 

Når Journalen tar kontakt med ham i april 2021, har pengene fortsatt ikke nådd frem til fadderbarnet i Gambia. Dette kommer også frem i brevvekslinger mellom fadderbarnet og organisasjonen fra begynnelsen av mai, hvor de diskuterer fordeling av arven. I tillegg viser Butterfly Friends sitt årsmøtereferat fra 2021 at de fortsatt ikke har kommet til enighet. 

Hva skjedde egentlig med arven etter Terje? 

Mannen med det store hjertet

– Terje var godheten selv. Det var ingenting vondt i han. 

Stemmen til svigerinnen Ruth Skogsfjord i andre enden av telefonen får en oppriktig, kjærlig tone når hun mimrer om svogeren Terje. Både Ruth og Ottar Skogsfjord beskriver Terje som et mildt vesen. 

Han var liten av vekst, med langt hår. Terje var dessuten utdannet kokk og var flink til å lage mat. Likevel levde han store deler av livet på trygd.

– Terje hadde en alvorlig sykdom som gjorde at han hadde mye vondt, spesielt når det var kaldt om vinteren hjemme i Norge, forteller Ruth Skogsfjord.

Hun forklarer at legene aldri fant en fungerende medisin for hudsykdommen til Terje, nevrofibromatose. Den ga ham store, verkende byller i huden. Til slutt begynte Terje å bruke hasj for å døyve smertene, forteller svigerinnen.

Mange rundt ham reagerte på rusbruken. Selv folk som kjente ham kunne finne på å gå en omvei hvis de så han foran seg på gata, forteller søsknene.

– Han var litt ensom, forteller broren Ottar Skogsfjord.

Han medgir at Terje nok ikke alltid hadde det så lett. 

Terjes testament

Da moren til Terje døde i mai 2001, arvet Terje en del penger. Pengene brukte han til å kjøpe seg en leilighet i Mandal.

Ruth Skogsfjord introduserte Terje til organisasjonen Butterfly Friends i 2010. Han ble fadder til den lille jenta Kaddy i 2011. 

Hele tiden levde Terje vel vitende om at han kan dø tidlig som følge av sykdommen, bekrefter bror Ottar Skogsfjord.  

Samme året som Terje ble fadder i Butterfly Friends, utvekslet han bilder og brev med Kaddy og familien. I mai 2011 fikk han hjelp av en advokat til å skrive om testamentet sitt. Tidligere hadde han testamentert pengene til Frelsesarmeen. 

Den første som nevnes i Terjes nye testament, var Kaddy. Deretter organisasjonen Butterfly Friends.

Den uklare formuleringen i testamentet skulle vise seg å føre til store konflikter etter Terjes død. Harald Rydberg Eriksen, advokaten som skrev testamentet, omtaler testamentet som «diffust formulert».

– Det var en tåkete prosess. Terje visste ikke hvor mye penger han hadde til disposisjon, så det måtte bli vagt. Det var ikke mulig å gi en eksakt formulering når han ikke visste hvor mye han ville gi, sier Eriksen til Journalen. 

Han er likevel klar på hvordan han forsto Terjes prioritering: 

– Det er klart at hennes interesser skulle komme først, og hvis det ble noe igjen, skulle det gå til foreningen, sier advokaten videre. 

Vendepunktet i Gambia

Senere denne høsten reiste Terje til Gambia og besøkte fadderbarnet sitt for første gang. I løpet av de neste årene bodde Terje lengre perioder i Gambia og ble godt kjent med Kaddy og familien. 

I Gambia fant han endelig sin plass. Ikke bare ble han akseptert og verdsatt for den han var, men det varme været reduserte også smertene fra sykdommen hans. 

– Da Terje kom bort i Butterfly Friends, var det nok en veldig opptur for han. Han følte han kom bort i noe han taklet. Han trivdes i Gambia, sier broren videre. 

Svigerinnen Ruth Skogsfjord forteller at mange kunne bli skeptiske når de så Terje, som hadde langt hvitt hår og stort skjegg. Men syv år gamle Kaddy var ikke skeptisk da hun først møtte Terje: 

– Han ble mottatt med åpne armer. Han pusset opp i leiligheten deres og brukte penger på dem han hadde rundt seg. 

Da Terje døde

Etter flere gode år i Gambia, ble Terje syk. 

Familien i Norge ba ham komme hjem for en operasjon, men Terje mente at det ikke var nødvendig. Han ville at operasjonen skulle gjennomføres på det lokale sykehuset i Gambia.   

Terje døde av blodpropp kort tid etter operasjonen.

I hjembyen Mandal holdt familien minnestund. Flere fra organisasjonen Butterfly Friends strømte til for å minnes fadderen. På dette tidspunktet kjente først og fremst broren Gunnar og kona Ruth Skogsfjord til testamentet.  

Senere dette året ble det sendt ut skifteattest til Butterfly Friends. Det ble også utstedt en proklama, som angår gjeldsansvaret ved arven. Ingen andre meldte seg innen fristen. Det ble derfor Butterfly Friends sitt ansvar å forvalte arven.

Etter Terjes død, sendte familien til Kaddy brev til Butterfly Friends som Journalen har fått se. I brevene beskriver de Terje som et høyt elsket familiemedlem. 

Familien regnet med at fadderbarnet Kaddy snart ville få sin del av arven etter Terje. 

– På den tiden var vi selv faddere og medlemmer av Butterfly Friends. Vi stolte på at det ville skje på en redelig måte. Men det var her den største feilen skjedde, sier Ottar Skogsfjord. 

Sommerfulgvennene fra Vikersund

Men historien om arven etter Terje, finner først og fremst sted i Norge og i årene etter hans død. En times kjøretur vest for Oslo ligger tettstedet Vikersund. Midt i den lille handlegaten viser et skilt med blå sommerfugler inn til et lite butikklokale. Her selger Butterfly Friends bruktvarer og dødsbo til inntekt for fadderprosjektet sitt. 

Butterfly Friends er en uavhengig, veldedig organisasjon som har bygget og drifter syv skoler og et helsesenter i Gambia i Vest-Afrika. Slik introduserer organisasjonen seg selv på egne hjemmesider. 

Den ble startet opp av Anbjørg Juliussen i 2003, og har stort sett vært driftet av Juliussen siden da. 

Ifølge årsregnskapet har Butterfly Friends rundt 780 faddere i 2020 som bidrar med nesten to millioner kroner til organisasjonen per år. Dette bekrefter styreleder Juliussen.

For til tross for at det lune butikklokalet til Butterfly Friends er både stille og fredfullt, har det stormet rundt organisasjonen de siste årene. 

Tidligere medlemmer av organisasjonen som Journalen har snakket med, forteller at mange faddere har trukket seg de siste årene mens striden om arvesaken har pågått. Dette bekrefter Juliussen selv til Journalen. 

– I løpet av de årene som disse folkene har holdt på så har vi mistet 300 faddere, sier hun.

Hun viser blant andre til broren Ottar Skogsfjord, som har skrevet flere leserinnlegg om arvesaken i lokalavisen Bygdeposten, som er kritiske til foreningens håndtering. 

– Så du tror det har noe med arvesaken å gjøre?

– Ja, selvfølgelig, svarer Juliussen.

Striden om testamentet

På Butterfly Friends´ sitt årsmøte i begynnelsen av 2018 ble arvesaken tatt opp for første gang etter Terjes død. Her spurte Ottar Skogsfjord organisasjonen om hvor pengene hadde blitt av. I god tid før årsmøtet, hadde svigerinnen Ruth Skogsfjord kontaktet ham. Hun var usikker på om fadderbarnet Kaddy noen gang ville få sin del av arven etter Terje. 

Dermed ville Ottar vite hvordan fordelingen mellom organisasjonen og fadderbarnet hadde foregått. 

Dokumenter Journalen har fått innsyn i, blant annet en skifteattest fra Kristiansand Tingrett, viser at retten overførte hele formuen og alle eiendeler til Butterfly Friends etter Terjes død. 

Etter årsmøtet startet striden om hvordan testamentet egentlig bør tolkes. Mens Ottar og Ruth Skogsfjord mener at Kaddy skal få en betydelig del av arven, mener foreningen at testamentet først og fremst bør tolkes slik at fadderbarnet blir ivaretatt med skolegang og lommepenger frem til endt utdanning.

Derfor ble det opprettet det en egen ansvarsgruppe som skulle se på arvesaken. 

Lånte penger av arven

I et brev til Ottar Skogsfjord datert 16. mai 2018, foreslo ansvarsgruppen til Kaddy at hun skulle få 452.633 kroner, og at det resterende beløpet skulle gå til organisasjonens arbeid i Gambia. Familien Skogsfjord var fornøyd med dette forslaget, og i følge broren Ottar Skogsfjord ble forslaget vedtatt kort tid etterpå. 

Men dokumenter Journalen har fått innsyn i, tyder på at organisasjonen allerede har brukt store deler av arvepengene.  

Dette kommer blant annet frem i det samme brevet fra ansvarsgruppen og styret til Ottar Skogsfjord fra mai 2018. Her innrømmer organisasjonen selv at de har “lånt” 500.218 kroner fra arven, og skriver at de dermed har 250.000 kroner igjen. 

Likevel levde Ottar Skogsfjord videre i tro om at pengene til Kaddy skulle bli utbetalt som avtalt. I Gambia satt fortsatt Kaddy uvitende om Terjes testamente. 

Ifølge styreleder Anbjørg Juliussen hadde Terje alltid sagt til henne at det var Butterfly Friends som skulle få arven. Da Kaddys navn også sto i testamentet, var Juliussen likevel klar på at hun skulle hjelpe fadderbarnet: 

– Vi arvet penger fra Terje som plutselig døde, dessverre. De 700.000 kronene var til Butterfly Friends, men vi skulle gi fadderbarnet hans utdannelse, sier Juliussen. 

– Det var jo en selvfølge at hun skulle fortsette på skolen, sier Juliussen.

Hun forteller også at organisasjonen sørget for at familien til Kaddy hadde ekstra midler til ris og olje.

Stormet ut av årsmøte

To år senere dukket arvesaken opp igjen. På et årsmøte i begynnelsen av 2020 etterspurte Ottar Skogsfjord nok en gang dokumentasjon på bruken av pengene etter Terje. Butterfly Friends beskrev det som skjedde i sitt møtereferat: 

«På nåværende tidspunkt er Butterfly Friends ikke i stand til å fremlegge en slik dokumentasjon. Her valgte Ottar Skogsfjord å forlate møtet.»

Ottar Skogsfjord bekrefter at han i stor frustrasjon forlot årsmøtet: 

– Jeg endte med å forlate møtet før det var ferdig, forteller han.

I november 2020 engasjerte to faddere i foreningen nok en advokat for å vurdere testamentet på nytt før årsmøtet i 2021. Advokat Sverre Olav Skogrand konkluderte med at det var feil at Kaddy skulle få et så stort beløp som ble avtalt i regi av Butterfly Friends i 2018.

I en juridisk vurdering fastslo Skogrand at Terjes hensikt med testamentet var å sørge for utdanning til Kaddy. 

– Motivet for testamentet må ha vært å sørge for at hun fikk fullføre skolegangen til og med videregående skole, og at hun skulle sikres økonomi til nettopp dette, hevder Skogrand den 14. desember 2020. 

Denne argumentasjonen ble senere brukt av Butterfly Friends sin advokat, viser brev Journalen har fått innsyn i.

Flere advokater har vært involvert i arvesaken. Illustrasjonen viser en oversikt over tre av advokatene omtalt i denne saken: 

Mener skolegang ikke var nok

Ansvarsgruppen til Kaddy, som ønsket å holde fast på avtalen fra 2018 hvor Kaddy skulle få 452.633 kroner, fikk hjelp fra en ny advokat til å representere fadderbarnets interesser. 

Både 20. og 21. desember 2020 skrev advokat Knut Øvergaard brev til Butterfly Friends hvor han motsatte seg at Kaddy kun skulle sikres midler til skolegang gjennom arven etter Terje: 

– Det er ikke automatikk i at fadderbarnet er varig løftet ut av fattigdom, selv om hun skulle fullføre videregående, skriver Øvergaard i et brev Journalen har fått tilgang til.

Han gikk også hardt ut mot det han mener har vært en uryddig prosess i arvesaken fra organisasjonens sin side, og påpeker at det burde blitt tatt ut et offentlig skifte, som betyr at arvesaken blir avgjort i retten.

– Å låne av bomassen, før boet (arven, red.amn) er gjort opp, må anses som en uregelmessighet, skriver Øvergaard videre. 

Han siktet her til at Butterfly Friends har innrømmet å ha brukt minst 500.000 kroner av arven på rundt  760.000 kroner. Han mente at det normale ville være å gjøre opp overfor Kaddy først.

Øvergaard var dessuten kritisk til det skjeve maktforholdet mellom organisasjonen og fadderbarnet i Gambia, og påpekte at dette ikke hadde vært en problemstilling, hadde Kaddy vært et norsk barn. 

– Tilleggsproblemet her er jo den ulike forhandlingsposisjonen, argumenterer han.

Styreleder: – Ingen dårlig samvittighet

– Det var et sant helvete, for å si det sånn. 

Det sier styreleder Anbjørg Juliussen i dag på spørsmål om hvordan prosessen rundt arvesaken har utspilt seg. Hun er også enig at det har vært en utfordrende prosess, men mener ikke hun har opptrådt feil. 

– Jeg har bare prøvd å gjøre det beste for alle, sier hun til Journalen.

Juliussen motsetter seg påstanden om at organisasjonen noen gang har lånt penger fra arven. 

– Ottar Skogsfjord mener at hovedproblemet var at pengene var brukt før Kaddy hadde fått noen ting. Lånte dere av arven?

–Ja, de ser jo på det som at vi har lånt de pengene av Kaddy.

– Og hvordan ser du på det?

– Jeg ser ikke på det akkurat sånn. Terje sa alltid at det var Butterfly Friends som skal arve, og hvis han ville at Kaddy skulle arve alle pengene, burde Terje skrevet et nytt testament. Så jeg har ingen dårlig samvittighet for de pengene, svarer Juliussen. 

På vei mot konkurs

Den 7. januar 2021 på Tyrifjord Hotell ble det nok en gang stemt over arvesaken. I møteinnkallingen beskrev Butterfly Friends den vanskelige økonomiske situasjonen de står i: 

«Butterfly Friends har per i dag dårlig økonomi», fastslås det. De utdyper:

«Vi har drøftet ulike løsninger rundt reduksjon av kostnader og reorganisering av driften slik at Butterfly friends ikke skal gå i minus hver måned». 

Vanskelig å henge med? Her får du en oversikt over hva som har skjedd: 

Ifølge styreleder Juliussen er den økonomiske situasjonen til organisasjonen nå så kritisk at Butterfly Friends er i dialog med gambiske myndigheter om at de skal overta driften av den videregående skolen deres. 

– Men da dere fikk arven fra Terje, var det slik at den løftet dere ut av en vanskelig økonomisk situasjon?

– Akkurat da var ikke den økonomiske situasjonen spesielt vanskelig. Det er egentlig det siste året som har vært det tøffeste, altså 2020, sier Juliussen. 

På møtet i 2021 ble det stemt for at at Kaddy skal få 300.000 kroner, i tillegg til 100.000 kroner øremerket skolegang og økonomisk tilskudd. På det samme møtet trakk det sittende styret seg. Et nytt styre, med Anbjørg Juliussen i ledersetet, overtok ansvaret. 

Den siste avtalen

Men vedtaket fra årsmøtet ble ikke fulgt opp av det nye styret, og pengene var fortsatt ikke overført til Kaddy. Til slutt fikk Kaddy hjelp til å sende brev til organisasjonen i Vikersund: 

Det ble starten på en flere måneder amper brevutveksling mellom fadderbarnet og ansvarsgruppen hennes på den ene siden, og Butterfly Friends på den andre. Til slutt møttes de to partene på midten. 

– Nå er det kommet en ende på visa. Vi har kommet frem til en løsning, selv om vi ikke er enige, så er vi enige om at vi må få en slutt på det her, sier styreleder Juliussen. 

Kaddy, som i utgangspunktet ønsket å få beløpet som vedtatt i 2018, godtok et tilbud fra organisasjonen på 300.000 kroner. 

17. mai 2021 møttes Kaddy og Juliussen i Gambia. For første gang siden Terjes død, ble en felles avtale om arven signert. Pengene skal være på Kaddys konto innen 30.mai 2021, ifølge avtalen som Journalen har fått innsyn i.

Likevel sitter både Ottar og Ruth Skogsfjord i dag igjen med spørsmålet: 

Var det dette Terje mente med testamentet sitt?

Jusprofessor om bruken av arven: – Startet i feil ende

Til tross for at saken nå er avgjort, henger spørsmålet om hva som var den rette tolkningen av testamentet fremdeles i luften. 

John Asland, jusprofessor og instituttleder ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, har gjort en vurdering av saken slik den står i dag, på bakgrunn av de samme dokumentene som Journalen har fått innsyn i.

Ifølge Asland er det flere aspekter ved saken som gjør den konfliktfylt. Han mener blant annet at det er problematisk at Butterfly Friends lånte av arven før det ble definert hvilken posisjon Kaddy hadde i saken. 

– Noe jeg stusser litt ved, er at det ble utstedt skiftetattest til BF.

Ifølge Asland skulle det vært gjort en grundigere vurdering av rollene til de to partene i testamentet. 

– Etter mitt syn startet man her i gal ende. Først skulle man klarlagt hva Kaddy ville ha krav på. Deretter kunne man bruke resten, hvis det var noen rest, skriver Asland i en e-post til Journalen.

– Krenket testamentet

Nestleder i organisasjonen, Stig Jørstad, er forelagt Aslands uttalelser. Han peker på at minst tre forskjellige advokater tidligere har gjort vurderinger av saken, og viser spesielt til advokat Skogsfjord, som ikke mener at Kaddy er arving av et så stort beløp som nå er avtalt.

Jørstad mener at uklarhetene i saken, til slutt har kommet Kaddy til gode:

–  Vurderingene fra disse advokatene må ansees som minst like relevante, og slikt sett er det grunn til å anta at Kaddy har hatt fordel av de manglende formalia/avklaringer som har funnet sted i denne saken, skriver han i en e-post til Journalen.

Asland er likevel klar på at han mener at primærforpliktelsen i testamentet først og fremst var å sikre Kaddy.

– Når Butterfly Friends bruker arvemidlene på helt andre ting, (som riktignok er gode formål), men som bare indirekte kommer Kaddy til gode, uten at man har tatt hensyn til Kaddys rett, har man etter mitt syn krenket testamentet.