KORONASKOLEN: Ellen Kveen er en av 7400 skoleansatte som har vært lærere det siste året. Foto: Renate Karlsmoen

Ellen (54) måtte steppe inn som lærer

Over halvparten av skolene har måttet bruke annet personale som lærere under pandemien. Men når andre inntar lærerrollen, risikerer sårbare elever å miste undervisningen de har krav på.

– Fjerde klasse, husk å holde meter´n!

En dame ikledd en oransje refleksvest knuger om en termoskopp med kaffe mens hun lar blikket fare over barna som leker viltert i snøen. Det er friminutt, og Ellen Kveen har inspeksjon ute sammen med resten av elevveilederne på Jordet skole i Trysil.


FRIMINUTT: Elevveileder Ellen Kveen må passe på at elevene overholder smitteverntiltakene. Foto: Renate Karlsmoen

– Det er en utfordring å få dem til å holde avstand, sukker Kveen.

Samtidig roser hun elevene. Selv om alt har blitt snudd på hodet, så har ungene vært flinke på å omstille seg til den nye hverdagen.

Fikk flere arbeidsoppgaver

Kveen har også måttet omstille seg.

Da koronapandemien kom, fikk arbeidsdagen hennes flere oppgaver. I friminuttene må hun passe på at barna holder seg i sin egen kohort. Og da skoleklokka dirrer, og elevene strømmer inn etter endt friminutt, må hun overvære at de vasker hendene.


I KØ: På vei inn fra friminutt må elevene vaske hendene. Foto: Renate Karlsmoen

– Vanskeligere å gi hjelp

Tilbake i klasserommet har elevene funnet fram matematikkbøkene. Tredjetimen skal gå med til å løse oppgaver om brøk.

– Det kan være vanskelig å holde avstand når man skal hjelpe barna, sier Ellen Kveen.

Frustrerte elever rekker hendene i været, og både lærer og elevveileder må gå rundt og hjelpe til.


DAGENS TIMEPLAN: Elevveileder Ellen Kveen skal være med i klassen frem til matpausen. Foto: Renate Karlsmoen

Vanligvis har Ellen Kveen én elev hun skal veilede og passe på. Men det siste året har hun hatt flere timer som lærer.

Det er hun ikke alene om.


PASSER PÅ: Ellen Kveen skal følge eleven og må gi veiledning hele tiden. Foto: Renate Karlsmoen

 

Halvparten av skolene har brukt annet personale som lærere

Ifølge ny statistikk fra SSB har over halvparten av barneskolene i landet måttet bruke annet personale som lærere for å kunne følge smitteverntiltakene. Assistenter, spesialpedagoger og SFO-ansatte har måttet steppe inn for å imøtekomme krav om kohortstørrelser og for å vikariere ved høyt fravær.

 
 

For Ellen Kveen har det ikke vært noe særlig annerledes å ha lærertimer under koronapandemien.

– Jeg får utdelt et ferdig opplegg fra faglærer, og følger det så godt det lar seg gjøre, sier hun og tar en slurk kaffe.

Nå har hun matpause sammen med resten av elevveilederne. De sitter i hver sin sofa på det store personalrommet. På grunn av smitteverntiltak er det kun de som får spise matpakken sin her.

En lærer stikker hodet inn døra for å hente en kaffekopp.

– Skulle ønske jeg kunne sitte her også, det er gult nivå! sier hun muntert i forbifarten.

Men det kan hun ikke. Lærerne må spise lunsj på sine egne kontorer.


TOMT PERSONALROM: Det kan bli ensomt for assistentene å spise matpakken alene. Foto: Renate Karlsmoen

Få eksterne vikarer

Inne på rektors kontor sitter Elin Petershagen Åsbø foran dataskjermen og jobber. 

– At elevveiledere har lærertimer, kan jeg ikke si er spesielt for koronaperioden, sier Åsbø. Hun er rektor for de 62 elevene på Jordet skole.

Siden skolen er såpass liten, må hun disponere de ansatte så godt det lar seg gjøre. Det er konkurranse om eksterne vikarer, og når de ikke er tilgjengelige, brukes det øvrige personalet på skolen.

Åsbø trekker fram at det er flere positive sider ved dette.

– Det er greit for barna å ha noen de er trygge på og kjenner fra før.


FØLER ET ANSVAR: Elin Åsbø, rektor ved Jordet skole, sier at smitteverntiltakene gir ekstrajobb for de ansatte. Foto: Renate Karlsmoen

Risikerer å miste undervisning

Men når elevveilederne tar lærerrollen, er det ikke alltid at noen kan ta deres plass. Da risikerer elever å miste den spesialpedagogiske undervisningen som de har krav på.

– Jeg kan ikke si at det aldri har skjedd, men det er noe vi forsøker å unngå. Hvis det er et barn som krever spesialpedagogisk opplegg, prøver vi å skjerme dette så godt som mulig, sier Åsbø.


VANSKELIG SITUASJON: Når elevveiledere ikke er tilgjengelige, kan elever miste viktig undervisning. Foto: Renate Karlsmoen

– Sjokkerende tall

Ifølge VG har over 14 000 elever mistet undervisning de har krav på. Dette er som følge av at en-til-en oppfølging av elevveileder og undervisning med spesialpedagoger er blitt skjøvet til side for å oppfylle kravene om smittevern og mindre kohorter.

Selv om det var en nedgang i bruk av sosialpedagoger som lærere i høst, hadde fortsatt over 10 prosent av elevene med tildelt spesialundervisning færre timer enn de hadde krav på, ifølge utdanningsdirektoratet. 

 
 

Torstein Tvedt Solberg, andre nestleder i utdannings- og forskningskomiteen for Ap, er bekymra over funnene. I januar krevde han, på vegne av Arbeiderpartiet i Stortinget, milliardbeløp til landets skoler for å kompensere for nye og strenge smittevernsrestriksjoner.  

– Det er sjokkerende tall. Når man ser hvordan denne omdisponeringen av personale har gått utover de mest sårbare elevene og de med krav på spesialundervisning, er det kritikkverdig, sier stortingsrepresentanten.

Solberg mener regjeringen burde ha stilt opp med mer midler til skolene.


RESSURSMANGEL: Torstein Tvedt Solberg (Ap) er skuffet over manglende koronapenger til skolene. Foto: Arbeiderpartiet. 

– Vi mener at det burde ha blitt lagt mer penger på bordet. Når man har satt inn personell som skulle ha gjort spesialundervisning, er det et direkte bevis på man ikke har hatt nok ressurser og midler, sier han.

Videre sier Solberg at det burde blitt lagt nasjonale føringer for hvilken omdisponering av personale skolene kunne gjøre.

– For eksempel har man sagt at helsesykepleiere på skolene ikke skal brukes til annet kommunalt smittevern. Lignende tiltak kunne man gjort for skoleansatte, og for eksempel sagt at spesialpedagoger fortsatt kun skal brukes i spesialundervisningen som de ellers gjør, sier Solberg.

Journalen har siden forrige uke prøvde å få tilsvar fra kunnskapsdepartementet og statsråd Guri Melby angående saken, men har ikke fått svar.

Får ikke hente egen skolemelk

Elevene selv synes ikke at skolehverdagen er så mye annerledes. Det eneste de trekker fram, er at smitteverntiltakene gjør at ordenselevene får færre oppgaver.


ÉN KOHORT: Mina Østmo-Storsnes (f.v) og Stina Engernes får bare leke med elevene i sin egen klasse, men synes ikke det er et problem. Foto: Renate Karlsmoen

– Vi får ikke ha maten vår i kjøleskapet lenger, forteller Stina Engernes mens hun legger blyanten i pennalet. Det nærmer seg slutten på skoledagen, og elevene pakker sekkene sine. 

Mina Østmo-Storsnes nikker, og sier at de heller ikke får hente sin egen skolemelk. For det må læreren eller elevveilederen gjøre.

Henting av skolemelk føyer seg inn i den lange rekken av nye arbeidsoppgaver elevveilederne har fått det siste året.