De elektriske brunsneglene

På baksiden av Bislett Stadion står et titalls elsparkesykler på fortauet og venter på sin neste kjøretur. 

Det er ikke lenge siden de kom til byen, men nå er de vanskelige å overse.  

Uten å nøle går Stein Leikanger bort til en rekke av elektriske sparkesykler, og én etter én blir de ryddet vekk fra fortauet. Elsparkesyklene gir fra seg en gjenkjennelig pipelyd når de flyttes mot sin vilje.

– De er faen meg overalt, som noen elektriske brunsnegler, sier Leikanger samtidig som han griper sparkesykkelen ved geviret, og setter den bestemt fra seg på veien ved siden av fortauet.

Fortauene tilhører de gående

Leikanger jobber for å ta fortauene tilbake for de gående, men det gjør han ikke alene. I sommer la hans kone, Elisabeth Tollisen, merke til hvordan elsparkesyklene var i veien for de eldre, og det var slik det hele startet.

I en bakgate ved Slottsparken driver hun sin butikk. Gjennom butikkvinduene kunne hun se beboere fra et sykehjem gå sin faste rute. 

– I årevis har jeg sett dem ta ruta si opp gata her. Så kom ståmopedene, og da var det ikke så lett for dem, sier hun.

Tollisen forteller at de gamle måtte ut i bilveien for å komme seg forbi de parkerte elsparkesyklene. 

Tollisen og Leikanger begynte å flytte elsparkesykler for å rydde fortauene for fotgjengerne som skulle bruke dem. Etter hvert som naboene kastet seg på, bestemte de seg for å opprette en Facebook-gruppe.

“La oss ta fortauene tilbake!” har i dag over fjorten tusen medlemmer. Der er de alle enige om at elsparkesykler ikke hører til på fortau og gangvei. 

– På fortauene er det de gående som skal regjere. Vi vil vise Samferdselsdepartementet at disse motorvognene er for kraftige og farlige for bruk på fortau, sier Leikanger.

Et godt fremkomstmiddel

Tollisen og Leikanger står og venter utenfor butikken. Arbeidshanskene er på, for i dag skal de flytte sparkesykler. De venter på Hallvard Müller, som er et aktivt medlem av gruppa. På denne gråværsdagen skal de tre fortausaktivistene gå en runde i Oslo sentrum, og flytte sparkesyklene de mener er feilparkert. 

– Skal vi rydde litt, kommer det fra Müller, i det han runder hjørnet til butikken.

Men, det er ikke bare for å rydde fortauene at de flytter elsparkesyklene. Formålet er å få Samferdselsdepartementets oppmerksomhet. Gruppa ønsker å fortelle dem at elsparkesyklene er motoriserte kjøretøy som ikke hører hjemme på fortauet.

– Jeg tror det er bra om folk skjønner at vi ikke nødvendigvis er imot elsparkesykler. Jeg har kjørt elsparkesykkel, eller ståmoped som jeg foretrekker å kalle det, og det er jo kjempegøy, utbryter Müller.

De to andre sier seg enig i at elsparkesyklene ikke er problemet i seg selv. De annerkjenner at de kan fungere som et godt fremkomstmiddel, dersom bruken av dem hadde vært regulert bedre.

– De hører bare ikke til på fortauet, avslutter Müller.

Skadeomfanget øker

– Ja, du ble jo nesten påkjørt. Det kunne virkelig gått galt, sier Müller til Leikanger.

De tre fortausaktivistene snakker om en av de første aksjonene de arrangerte. En mann kom kjørende i full fart på elsparkesykkel, og Leikanger. Tollisen og Müller er enige, elsparkesykkelen kunne ha kjørt rett inn i ryggen på ham.

Leikanger ler, men det er ikke fordi han synes det er morsomt. Med et oppgitt smil sier han:

– Jeg er mest forbløffet. Tenk at det er slik.

Elsparkesyklene kan kjøre i opptil 20 km/t, og det er hverken aldersgrense eller påbud om hjelm. 11. september i år opplyste VG at en mann omkom som følge av en ulykke med elsparkesykkel. En oversikt fra Oslo skadelegevakt viser også at skadeomfanget øker. 

– Jeg tror mange ikke tenker over at 20 km/t er fort, sier Leikanger.

– Ja, på legevakten ser de jo at det er fort, legger Müller til.

Videre sier han at han er overrasket over at det ikke skjer noe, når man ser at skadeomfanget øker.

Kategorisert som sykkel

I 2018 ble det gjort en forskriftsendring som likestilte loven for elektriske sparkesykler med vanlige sykler. 

§ 18 i Forskrift om kjørende og gående trafikk sier dette:

• Du kan kjøre på fortau eller gangfelt, så lenge gangtrafikken er liten og syklingen ikke utsetter andre for fare eller er til hinder. 
• Dersom du passerer gående, må dette skje i god avstand og tilnærmet gangfart.

Leikanger mener altfor få kjenner til reglene som gjelder for kjøring på fortau.

- Kommet for å bli

I en lys hall i Akersgata 59 står Ingelin Noresjø. Hun er statssekretær for Knut Arild Hareide i Samferdselsdepartementet. 

– Hvem hadde trodd at innføringen av elsparkesykler skulle eksplodere sånn som den gjorde, og at bruken skulle bli som dette, spør hun smilende.

Hun sier at de kjenner til Leikanger og Facebook-gruppen, og sier hun forstår utålmodigheten. Hun påpeker at endringene i lovverket ikke kommer over natten og at elsparkesyklene er kommet for å bli.

– Vi ser at lovverket er utilstrekkelig for å regulere bruken av elsparkesyklene. Det fører til mye uvettig kjøring, og situasjonen er ikke god slik det er i dag, forteller Noresjø. 

– Men det tar tid å endre lovene i Norge, for alle aktører må bli hørt, legger hun til.

Vil fortsette å legge press

Leikanger mener at de ikke kan vente til våren, og at det må iverksettes tiltak for å regulere elsparkesyklene nå. Et av kravene gruppen stiller er at elsparkesykler skal klassifiseres som motoriserte kjøretøy. Dette kan gjøres kjapt, mener Leikanger. 

– Knut Arild Hareide kan endre reglene med et pennestrøk. Han sier han ikke kan, men han vet han kan det, sier Leikanger bestemt.

Statssekretær Noresjø forteller at dette ikke er mulig. En slik lovendring vil nemlig gjelde hele landet.

– Utenfor Oslo beveger det seg mye tunge kjøretøy. Det er klart at en elsparkesykkel og en trailer på samme vei ikke er forenelig når fortauet er tilgjengelig. En slik bestemmelse kunne fungert i Oslo, men vi må også ta hensyn til resten av landet, sier Noresjø.

Samferdselsdepartementet er i gang med å regulere lovverket, som i utgangspunktet skal være klart til våren. Innstrammingene kommer ikke til å forby elsparkesyklene, men derimot regulere bruken av dem.

– Man kan kanskje si at vi burde gjort noe tidligere, sier Noresjø, men nå er vi altså i gang.