De stille skrikene

I fjor høst oppnevnte Norsk Presseforbund et utvalg som skal vurdere hvorvidt punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten, som gjelder omtale av selvmord, bør revideres.

Som en del av dette arbeidet har utvalget gjennomført en undersøkelse blant 1700 journalister og redaktører. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at mange mener at dagens VVP 4.9 bør endres fordi formuleringene skaper usikkerhet.

For selv om selvmord skrives lite om i norsk presse, er det ikke slik at det ikke forekommer. I 2021 var det 658 mennesker som tok livet sitt i Norge.

Men hva kan være årsaken til at mennesker velger å avslutte livet sitt?

– Håpløshet er en viktig dimensjon. Følelsen av at ting ikke kommer til å endre seg, sier forsker Martin Myhre.

Enorme forskjeller på kvinner og menn

Forsker Martin Myhre har forsket mye på selvmord. Han er for tiden stipendiat ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og selvmordsforebygging. Han forklarer at vi vet veldig lite om årsaken til selvmord.

– Det er veldig sammensatt. Hver person har sin egen grunn i stor grad, sier han.

Myrhe legger til at et element i selvmordsproblematikken er følelsen av å være fanget. Den kan man få av en alvorlig depresjon eller alvorlig somatisk lidelse. Det er veldig relevant for dem som er eldre.

Ser man på selvmordsstatistikken i Norge er det store forskjeller på aldersgrupper og kjønn. Av de 658 som tok livet sitt i 2021 var 482 av dem menn. Mange av dem over 65 år.

Selvmordsraten, altså antall selvmord per 100 000 innbygger per år, er betydelig høyere for eldre enn for yngre i de fleste vestlige land. I Norge er eldre menn over 75 år blant de med høyest selvmordsrater, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Stabilt siden 90-tallet

Myhre forteller at Norges tall på selvmord er ganske gjennomsnittlig, og tallene har ligget relativt stabilt siden 90-tallet. Vi ligger ganske midt på gjennomsnittet i Europa. Myrhe sier det er ingen store tendenser på økning, ei eller reduksjon.

– Paradokset er at vi har et gigantisk helsevesen, et av de med best dekning i hele verden. Så man skulle jo tro at det slo ut positivt i denne sammenhengen her da, men det ser ikke helt sånn ut, sier Myrhe. 

Psykiater og forsker Eivind Aakhus undrer om kategorien for 75 år og eldre er dekkende nok.

– Det som har vært en spesiell bekymring og som ikke kommer fram i den figuren til FHI er de aller eldste. I FHI sin figur så har de samlet alle over 75 i én gruppe, men det sier ikke hele sannheten om de aller eldste.

Eivind Aakhus er fagsjef for psykisk helse seksjonen i Nasjonalt senter for aldring og helse. Han er utdannet lege med psykiatrispesialisering, og var i 20 år avdelingsoverlege for alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset i Innlandet.

Aakhus forklarer at vi per dags dato ikke har tall for denne gruppen i Norge, men at det pågår arbeid for å fremskaffe tallene.

Han viser til forskning fra USA som viser urovekkende tall for menn som er 85 år og eldre. Der ligger selvmordsraten på 52 per 100 000, som er mer enn dobbelt så høyt som for de mennene som er yngre.

Han poengterer at dette er noe vi ikke snakker nok om. 

Han forklarer også at tallene viser at menn generelt ser ut til å være ha en høyere risiko for selvmord enn kvinner.

– Det er minst to mulige forklaringer på dette, forteller han.

Han forklarer at den ene siden er at menn har tendenser til å velge mer voldelige metoder, og at de gjør at på en måte som man skjønner at de har tatt livet sitt.

– Kanskje det er en økning hos kvinner også, men at helsepersonell og politi ikke identifiserer det som selvmord, men tolker det som en naturlig død, spekulerer han, men understreker at dette er noe vi ikke vet nok om. 

Forsker på selvmord hos eldre

Martin Myrhe mener det ikke er lett å forklare hvorfor selvmordsraten blir høyere med alderen.

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord for 2020-2025 bekrefter the Myrhe forteller Journalen. Der står det tydelig at selvmord blant eldre er noe vi har for lite kunnskap om.

Det er ikke nok forskning på området enda, men Journalen har fått kontakt med en forsker ved Alderspsykiatrisk seksjon ved Oslo Universitetssykehus som fortiden holder på med forskningen Aakhus sier Norge mangler.

Anna Torp Johansen er stipendiat og arbeider på samarbeidsprosjektet mellom Oslo universitetssykehus, Nasjonalt senter for Aldring og helse og Folkehelseinstituttet.

Forskningsprosjektet startet i januar i år, og har dermed ikke enda klare resultater som er klare til å presenteres. Prosjektetperioden varer i tre år, men Torp Johansen håper å ha de første resultatene klare i begynnelsen av 2024. 

– Målet med prosjektet er å, ved bruk av data fra nasjonale helseregistre, fremskaffe ny kunnskap om sosiodemografiske faktorer, registrerte psykiske lidelser og helsetjenestebruk blant de eldre som er registrert med selvmord som dødsårsak, sier hun til Journalen. 

Generasjonsforskjeller på psykisk helse

– Vi vet at hjelpesøkende atferd er noe mindre hos eldre, så det skal mer til at de tar kontakt med fastlegen eller helsevesenet dersom de blir ekstremt triste og lei, eller deprimerte, sier Myrhe.

Det vi vet er at det er en annen generasjon som vokser opp nå hvor det er mer rom for å snakke om psykisk helse. 

For den eldre generasjonen har det ikke vært samme muligheter til å uttrykke seg om psykisk helse. Det kan gjøre det vanskelig for dem å forstå at de sliter psykisk.

I tidligere tider var det ulovlig å ta selvmord, og selvmordsforsøk var straffbart. Selv om loven for dette ble opphevet og endret i 1902, endret ikke normene i samfunnet seg på dagen. 

– Det er veldig varierende hvor mye kunnskap folk har om psykisk helse, særlig den eldre populasjonen, sier Myhre.

Myhre har selv jobbet i akuttpsykiatrien i mange år.

– Der har mange ofte to følelser. Enten er du glad eller så er du sint. Da er det vanskelig å skjønne at du er deprimert, når du ikke vet hvordan det skal kjennes ut.

Men hvorfor har pressedekningen av selvmord vært så liten når det er et problem i Norge?

Punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten har i mange år vært omdiskutert. Årsaken til at det finnes et slikt punkt har vært at man har vært redd for en smitteeffekt dersom man omtalte selvmord detaljert. Spesielt selvmordsmetoder har det vært fryktet at kunne inspirere andre med selvmordstanker.

I 2006 ble plakatens punkt om omtale av selvmord myket opp. Hovedregelen om at selvmord eller selvmordsforsøk ikke skulle omtales ble endret til en oppfordring om utøvelse av varsomhet ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk.

I den ferske undersøkelsen som 1700 journalister og redaktører deltok i kommer det frem at 75 prosent mener man trenger et slikt punkt, men de fleste mener at ordlyden bør endres.

Flere oppgir at det er usikkerheten knyttet til punket som gjør det vanskelig for journalister og redaktører og omtale selvmord.

Psykisk helsetilbud i Oslo

Men dersom selvmord først omtales i mediene, handler det ofte om yngre mennesker og deres psykiske helse. Men som nevnt sliter også store deler av den eldre befolkningen med psykiske vansker.

Hvilke psykisk helsetilbud har de eldre egentlig?

I Oslo finnes det flere psykiske helsetilbud som eldre kan benytte seg av. Oslo er den eneste byen i Norge hvor det finnes en egen har psykiatrisk legevakt, som er et akutt tilbud der alle folk i krise kan dra.

Så har man psykiatriske avdelinger på sykehusene, som behandler både poliklinisk og på døgnbasis. Flere sykehus har også egne alderpsykiatriske avdelinger.

Store deler av behandlinger for psykisk helse foregår polikinisk. Det er veldig få døgnplasser generelt i Norge, og i Oslo. Det vanligste er at man får en henvisning og samtale med psykolog, sykepleier eller lege. 

Det meste går likevel gjennom fastleger, og forsker Martin Myhre forklarer at de er flinke på å behandle milde og moderate depresjoner.

Hvis man ser bort fra leger, poliklinikker, og døgnbehandlinger har alle bydelene i Oslo andre tilbud for eldre. Hver bydel har hvert sitt seniorsenter.

Journalen fikk besøke St. Hanshaugen seniorsenter.

– Det er et møtested for seniorer, altså personer over 60 år, sier virksomhetsleder Camilla Andersen. 

Andersen uttrykker at seniorsenteret er en arena hvor eldre kan skape nye relasjoner og vennskap. Hun forklarer at det er to generasjoner som besøker senteret. De yngste er rundt 60 år, mens de eldste er rundt 90 og 100 år.  

– Vi får jo venner i alle aldere. Det dannes nye vennskap uavhengig av helse, funksjon og alder, forteller hun. 

Virksomhetslederen forklarer at de har mange tilbud og de ønsker å være et sted som alltid er åpent for eldre. 

– Det er ikke så mange som jobber her, men vi har veldig mange frivillige. Noen dager er de her som gjester, og andre dager jobber de som frivillige, sier frivillig- og nærmiljøsleder Anna Martine Jarlvang Dysthe.

– Bare det å ha noen som forventer noe av deg, og å ha noe å gå til tror jeg mange av dem setter pris på, sier Dysthe.

Ny forskning på depresjon hos eldre

Ifølge Helsedirektoratet, og tall fra KDR, har de over 80 år flest konsultasjoner med fastlegen. Antall konsultasjoner øker naturligvis med alderen.

Men til tross for at eldre har hyppig kontakt med fastlegen sin, er det fortsatt høye tall for selvmord og særlig depresjon.

I en ny norsk studie om depresjon hos eldre deltok 18 norske fastlegekontor og 527 pasienter over 65 år. Gjennomsnittsalderen på de deltagende pasientene var 74,5 år og 56,5 prosent var kvinner.

Studien ble forhåndspublisert i British Journal of General Practice Open i slutten av 2022.

Det poengteres i studien hvor viktig det er å behandle depresjon hos eldre. Konsekvensene av å ikke behandle depresjon hos eldre kan være dårligere livskvalitet, negativ utvikling i kroniske sykdommer, økt dødelighet og selvmord.

Symptomer på depresjon ble avdekket ved screeningsverktøyet Patient Health Questionaire, også kalt PHQ-9. Pasientene svarte på 29 spørsmål om somatiske symptomer og 7 spørsmål om angst.

Journalen har flere ganger forsøkt å nå ut til hovedforfatteren bak forskningen uten hell.

Lars Christian Kvalbein-Olsen jobber både som fastlege i Arendal og som forsker knyttet til Universitet i Oslo. Han er hovedforfatter for forskningsprosjektet, som på norsk blir kalt “Depresjon hos eldre i allmennpraksis”. Her har de forsket på blant annet hvordan fastleger oppdager depresjon hos deres eldre pasienter.

Han uttalte seg nylig i en artikkel til Tidsskriftet, en tidsskrift som har tilknytning til Norsk legeforening. 

Studien bekrefter noe andre forskere avdekket tidligere. De fleste pasienter med depresjon har mange somatiske symptomer og går til fastlegen flere ganger i året.

Til Tidsskriftet forteller han at disse pasientene har vi altså ofte på time, men det var overraskende at det var så mange vi ikke hadde kjennskap til, eller mistanke om at kunne være deprimert, sier Lars Christian Kvalbein-Olsen.

De som hadde aller høyest sannsynlighet for depresjon var i aldersgruppen over 85 år, hvor 14 prosent rapporterte symptomer på moderat depresjon. Nest høyest forekomst hadde de mellom 65 og 69 år.

Kvalbein-Oslen sier også til Tidsskriftet at han har fått bekreftet mistanken sin om at en del eldre pasienter med depresjon går under radaren, også sin egen radar.

Heldigvis for Journalen, har Eivind Aakhus også deltatt i det samme forskningsprosjektet. 

Han ønsket helst at Kvalbein-Olsen skulle få uttalt seg selv om funnene i forskningen, men Journalen har ikke lykkes med å komme i kontakt med han. 

 Ifølge forskningen virker det som det er mange eldre som går under radaren med depresjon. Hva kan være grunnen til det?

– Det kan skyldes flere forhold. Noe av det Kvalbein-Olsen dokumenterer er at det er lett å overse depresjon hos de gamle pasientene, sier Aakhus til Journalen.

Videre forklarer Aakhus at det kan skyldes at legen ikke spør om symptomer, på lik linje med at pasienten ikke rapporterer symptomene på depresjon. Han poengterer også et tredje forhold. Når pasienten rapporterer symptomer som egentlig er symptom på depresjon, men som verken legen eller pasienten tenker har med depresjon å gjøre. Det gjelder spesielt eldre med depresjon, som oftere har uvanlige symptomer på depresjon.

Angstlidelser som debuterer i alderdommen

Aakhus forklarer at angstlidelser debuterer oftest i tenårene eller i tidlig voksen alder, men det er ikke vanlig at spesifikke angstlidelser debuterer i alderdommen.

– Hvis du kommer i møte med en eldre pasient som har en ny oppstått angst, så er det depresjon til det motsatte er bevist, sier Aakhus. Han beskriver utsagnet som en form for slagord når det gjelder angstplager hos eldre.

– Angsten er ofte uttrykk for noe annet, og da er det først og fremst depresjon vi tenker på, men selvfølgelig kan det også være begynnelsen på en kognitiv svikt som for eksempel demens.

Vil lage en arena hvor det er lov å dele sine forbudte tanker rundt liv og død.

Aakhus ønsker at det skal bli en arena for andre fagpersoner, som jobber blant annet i den kommunale helsetjenesten, til å prate med pasientene og uttrykke bekymring og omsorg når de merker endringer hos pasienten.

– Vi har sluttet å være redd for å sette pasienten på tanken om selvmord. Det er et uttrykk for omsorg, ikke at man planter ideer.

Aakhus beskriver at man ikke lenger er redd for å snakke med pasientene om deres tanker om liv og død, så lenge at det er gjort i en situasjon som tillater en slik samtale.

– Det er ikke en samtale man har når man smører brødskriver til pasienten, sier han.

Ensomhet er ikke bare å være alene

Tilbake på seniorsenteret forklarer Anna Martine Jarlvang Dysthe at gjestene tar vare på hverandre og sjekker opp dersom noe viser seg å være uklart.

– Det hender at gjestene kan komme bort til oss som jobber her og melde bekymring dersom det er andre faste gjester som ikke har vært på senteret på en stund.

Andersen sier at ensomhet kan bidra til redusert psykisk og fysisk helse.

– Ensomhet kan bidra til at den eldre spiser dårligere og beveger seg mindre. Det er noe vi ønsker å hjelpe med.

Utfordringen for seniorsenteret er å få de som trenger tilbudet til å komme.

– Ensomhet betyr ikke nødvendigvis at du ikke har noen andre, for det kan være like mye ensomhet hos de som har familie, uttrykker Andersen. 

Hun gir eksempel og sier for de som har barn og barnebarn, og fordi alle er så travle sitter de likevel alene største delen av døgnet og kanskje da kjenner på at dagen går sakte.

– I fremtiden tror vi at økningen i bruk av slike møteplasser vil øke fordi flere vil bli nødt til å bo hjemme lenger. Vi håper at vi kan være bidragsytende for at de kan opprettholde en god psykisk helse, ernæring og fysikk så lenge de kan. 

Andersen avslutter med at det er viktig at dersom en person føler seg ensom og nedfor så må de vite at de ikke er alene om det. Det kan være viktig å snakke ut om tankene de har.