En lek med kjønn på ramme alvor

– Wow! Du glitrer, utbryter den ene drag queenen.

Gjennom døren til det lille og trange sminkelokalet, stiger en av dragdronningne inn. Hun er ikledd en enorm, svart festkjole som er dandert med sølvpaljetter og voluminøse volanger. Kjolen dekker halve rommet, som for øvrig er proppet med kostymer og andre drag-artister. I den éne hånden har hun en stor kopp med kaffe, og i den andre bærer hun på en kjempe trillekoffert med alt hun trenger for å gjøre transformasjonen komplett. 

Hun smiler og setter fra seg kaffen. Så triller hun den store kofferten bort til veggen, og stabler den opp med de andre enorme baggene og koffertene. Alle er de proppfulle av både sminke, parykker og klær.

Hockeysveis og ringer i ørene

På utestedet Elsker midt i Oslo, er drag-gruppa Drag Core i full gang med forberedelsene for morgendagens premiere. Lyd, lys og kostymer skal testes, og dansetrinn med tårnhøye stiletter skal terpes. Opp trappen og inn i salen i andre etasje, stiger man inn i et bekmørkt rom. Scenelyset i rødt og grønt skaper konturer i rommet, akkurat nok til å kunne se hvor man befinner seg.

Bakerst i salen skimter man et lite platå som skal forestille et kirkealter. Veggen er utsmykket med et stort bilde av et glassmaleri der to prester står ved siden av hverandre. De holder hendene på hodet til en liten gutt som kneler foran dem. Motivet er selvsagt ironisk, og gir assosiasjoner til en svært forstyrrende pedofil ukultur i den katolske kirken.

Midt i alteret står Jens Martin Hartvedt Arvesen foran et miksebord. Han har påtatt seg rollen som DJ under morgendagens premiere. Med både hockeysveis, utvaskede olabukser, og ringer i ørene, er det vanskelig å forestille seg at han spiller noe annen musikk enn kun det beste fra 80-tallet. 

Drag Core 

Det er første gang Drag Core skal opptre sammen som en gruppe, og premieren for showet nærmer seg. Det hele startet med et initiativ fra Jens Martin, som går under artistnavnet Cassie Brødskive. Han var lei av å sitte hjemme i månedsvis uten verken inntekt eller gleden av å kunne opptre.

– Vi var mange som var frustrerte over å ikke ha en arena hvor vi kunne opptre med drag under korona. Samtidig ville vi slå oss sammen til en gruppe der vi kunne opptre mer jevnlig, sier Jens Martin. 

Som drag queen tok han dermed grep under koronadagene tidligere i vår, og arrangerte Brakkedrag som ble sendt via videostrømmingssplattformen Twitch. Da landet sakte, men sikkert begynte å åpne igjen, ønsket Jens Martin å samle en gruppe med drag queens som skulle utgjøre gruppa Drag Core. 

Gruppen består av ti drag-artister med ulike uttrykksformer, erfaringer fra dragscenen, forskjellige kjønn og bakgrunner. De har alle ulike formål med å være med i gruppa, enten om det er å få mer erfaring, lansere seg som ny dragartist, eller bare fordi det er gøy. Gruppa har som mål å sette opp show en gang i måneden. 

Menn, kvinner og queens 

Langs den ene veggen i det trange sminkerommet sitter Sofie Bøttger Bratberg og sminker seg. Premieredagen har omsider kommet, og Sofie skal gjennom den minst to timer lange prosessen for den fulle transformasjonen til drag. For å gjøre ansiktet klar til sminke, starter hun med å lime øyenbrynene oppover med en limstift så hårene legger seg flatt i panna. Så er det bare å vente på at limet tørker. Hele ansiktet farges deretter med et tykt lag av foundation og pudder, så ansiktet blir et strøkent lerret. Klar for å motta hva enn man skulle ønske av farger og detaljer.

I dyp konsentrasjon og med stødige hender, pensler hun ut konturer i ansiktet, former geometriske figurer og dramatiske høye øyenbryn. Deretter er det øyenskygge og fyldige, fargerike øyenvipper som står for tur. Den siste kronen på verket er glitteret som forsiktig limes rundt i ansiktet.

Ved siden av Sofie sitter også Remi Johansen Hovda og Davide Bertelli på rekke foran sminkespeilene. Én etter én gjennomgår de en metamorfose, lik en larves forvandling til en sommerfugl. Selvsikre blikk i speilet, voldsomme gestikuleringer og strofer som «yaaas queen» indikerer at dragdronningene Veela Voulez Vous (Sofie), Nabi Yeon Geisha (Remi) og BJ Fletcher (Davide) nå er vekket til live.

– Jeg ligner på en sommerfugl, sier Veela Voulez Vous. 

– Ja, det gjør vi alle, eller… Jeg ligner mer på en larve, sier Nabi Yeon Geisha

– Da vil jeg være en puppe, sier BJ Fletcher og flirer. 

Tradisjonelt sett har normen i drag vært at menn kler seg ut og presenterer en form for parodi av en kvinne eller en «queen», og at kvinner portretterer en mann eller en «king». For mange i dag handler drag mer om å kunne uttrykke seg selv gjennom scenekunsten og kulturen, samtidig som de leker med feminine og maskuline uttrykk. Dette er individuelt fra artist til artist, men kjønnet trenger ikke alltid å ha en like stor betydning og mangfoldighet har blitt en større del av miljøet.

Hvis en kvinne derimot opptrer som en drag queen, og parodierer eller overdriver sitt eget kjønn, omtales det noen ganger i miljøet som en «faux queen». Begrepet er omdiskutert i miljøet, og noen mener at uttrykket er utdatert. Blant drag queens over hele verden eksisterer det holdinger til at kvinner som har et feminint uttrykk i drag, ikke er valid.

Sofie har alltid drevet med teater, men i drag fant hun en kunstform og et miljø der hun følte hun kunne uttrykke seg på en helt annen måte. Selv om Sofie er én av de to biologiske kvinnene i Drag Core, betyr det ikke at hun kun portretterer steriotype maskuline figurer. Hun vil heller leke med kjønn, fremfor å begrense måten man representerer kjønnet. 

– Jeg tenker på mitt eget utrykk som et lite «fuck you» til kjønnsroller og samfunnets syn på begrensninger av kjønn. Noen ganger er jeg mer maskulin, andre ganger er jeg mer et slags ikke-binært, nesten magisk vesen.

Draghistorien i Norge

Inn døra til sminkerommet ankommer en godt voksen dame som slår seg ned i en av stolene langs sminkespeilene.

– Det blir spennende å se på dere her i kveld, sier Daisy Sælen Hafstad idet hun pensler på med en rød leppestift utover leppene. 

Daisy er i kjente trakter blant dragdronningene. Hun kom ut som trans da hun var 22 år i 1989, og har mer enn 20 års erfaring med drag. Derfor kjenner hun godt til dragmiljøet i Norge. Nylig har hun i tillegg gitt ut boka «Parykker, stiletter og frigjøring - historien om norsk dragshow.» Der skildrer hun scenekunsten dragshow, frigjøring for det skeive miljøet, og hvordan draghistorien har utviklet seg i Norge. Hun mener drag har forandret seg fra da hun selv startet, til hvordan det er i dag. 

– Før var det menn som kledde seg ut som damer. I dag er alle drag queenene egne stjerner som skal vise seg frem.

Daisy understreker at drag har blitt mer populært de seneste årene. Noe av det som har påvirket mange, er populærkulturen i USA og realityshowet RuPaul’s Drag Race, der den kjente dragartisten RuPaul er på utkikk etter Amerikas neste dragstjerne. 

Realityprogrammet har siden 2009 vært med på å skape en forståelse av fenomenet drag hos TV-seere verden over. Deltagerne bruker ofte interne ord og uttrykk som ikke alltid er like lett å forstå for folk utenfor miljøet. Et eksempel på et slikt uttrykk er «Bar Queen» som ofte blir brukt som en fornærmelse og betyr en drag queen som kun opptrer i små barer. Andre eksempler er «Frock» som betyr en kvinnes kjole, og «Beat» eller «Beating a face» som brukes om å påføre den perfekte mengden av sminke i ansiktet for et feilfritt utseende. Det referer også til bevegelsen der man konstant dupper en sminkesvamp mot ansiktet.  

«Beat it»

I sminkerommet bak scenen på Elsker, er det proppet med kostymer i alle regnbuens farger, parykker og BH-er med glinsende plastikkperler. Veggene i rommet prydes også av store speil, innrammet av skarpe lys. Under speilene ser det ut som om en skjønnhetsbombe har sprengt utover hyllene som er fylt med pudder, øyenskygge, løsvipper- og cola. 

I bakgrunnen av samtalen i sminkerommet runger Michael Jacksons velkjente strofer: «Just beat it, beat it, beat it, beat it.» Dette er den tredje sangen som blir spilt av artisten på rad.

– Åh, hvem er det som bare har satt på Michael Jackson, spør BJ Fletcher oppgitt. 

Jens Martin kommer inn i rommet og har nå forvandlet seg til Cassie Brødskive. Han har fortsatt hockeysveisen, men er nå ikledd en grønn latexdrakt og har malt David Bowies ikoniske lyn over halve ansiktet. 

– Haha, det var meg. Jeg satt på en tilfeldig spilleliste som het «Best of the 80’s.» Men der er det tydeligvis bare Michael Jackson som gjelder, svarer Cassie Brødskive og ler. 

– Uff, det er bare «basic bitches» som mener at han er det beste fra 80-tallet, sier BJ Fletcher og flirer.

Den siste poleringen

En eim av en søt parfyme, pikant svettelukt og hårspray henger over det trange sminkelokalet. Den siste finishen på sminken og kostymene er ferdig, og nå nærmer showet seg med stormskritt. 

– Jeg merker at jeg er nervøs nå. Sånn litt ekkelt nervøs. Men en god måte, sier Nabi Yeon Geisha.

– Er du det? Det kommer til å gå så bra, svarer Cassie Brødskive.

Nabi Yeon Geisha hopper litt opp og ned, og rister på hendene for å løsne på nervøsiteten. Noen av de andre drag queenene tøyer ut, og øver på trinnene sine.

Ute foran scenen er det satt opp 50 stoler i rader, med én meter avstand mellom hver stol. Det er nå en knapp halvtime før showet starter. Gruppen samles ute på scenen og gjennomgår hva som skal skje i showet, en siste gang.

Cassie Brødskive stiller seg opp i alteret og begynner så å dunke ut tidlig 2000-talls musikk i rommet. BJ Fletcher kommer ut og danser rundt de tomme seteradene iført en grønn kjole, der man akkurat skimter den hårete brystkassa. Publikummet begynner nå å ankomme, og både velkjente og ukjente fjes dukker opp. En venninnegjeng sprader inn i salen med hvert sitt vinglass i hånden. En av jentene tar en liten piruett sammen med BJ Fletcher, før de setter seg ned på første rad med den beste utsikten gjennom showet. 

Mens publikum kommer inn, marsjerer en av drag queenene rundt i lokalet med et skilt i hånda. Opp og ned trappa, og inn og ut av scenelokalet. På skiltet står det skrevet i store bokstaver: «1 METER AVSTAND». Til slutt er alle stolene fylt, og showet kan omsider gå i gang.

«Showtime»

Først ut er trioen Veela Voulez Vous, Nabi Yeon Geisha og BJ Fletcher som opptrer med dans til sangen «Colors» av Laleh. Med en koreografi av moderne dans, strekker de hendene med myke bevegelser ut mot publikum idet de lener seg opp mot hverandre. Sammen former de en slags figur, lik en skulptur i Vigelandsparken. Blikkene deres skuer over publikum, og hodene deres er hevet mens smilet gradvis brer seg ut i ansiktene. Publikum jubler og høye skrik fra ivrige jenter runger gjennom rommet. Det er tydelig at dragdronningene mottar mye støtte fra dem. 

Etter nummeret er ferdig, går scenen helt i svart. Få sekunder senere slås lyset på, og showet går sin gang med en god blanding av dans, akrobatikk, lipsync, sang og historiefortelling om norsk draghistorie. 

Så er det tid for Nabi Yeon Geisha sitt nummer. Publikum skriker av begeistring idet hun stiger ut på scenen, kun ikledd en underkjole. Hun har også med seg en pose med klær, som hun legger foran seg på scenen. Til sangen «Queendom» av Aurora, drar hun ut kjole etter kjole fra posen, etterfulgt av stiletter og en parykk. Gradvis viser hun frem klærne til publikum, og kler seg opp i kjolene lag på lag. Samtidig dramatiserer hun en historie om det å forvandle seg. Til slutt er antrekket komplett og Nabi Yeon Geisha svinger seg rundt så kjolene flagrer, samtidig som Aurora synger «I build my queendom on my own.»

Avslutningsvis kommer alle de ti medlemmene av Drag Core ut på scenen. Showet har gått etter planen, og de avslutter med rungende jubel fra publikum. Før tilskuerne kan reise seg fra plassene, kommer Daisy Sælen Hafstad opp til scenekanten og overrekker en rød rose til hver av dragartistene, som en takk for at de er med på å bringe dragkulturen i Norge videre.