En steingal klovn møter spøkelser

– Ta ett steg frem og ta av hetta, sier Lars Erik Bye.

Det er stille, og det er alvor. Seks mennesker og en hund står ansikt til ansikt med to lakenkledde skikkelser på et grønt jorde.

De hvite skikkelsene har kommet lydløst frem fra hver sin levegg. Hettene har kulerunde hull til øynene og en rett strekmunn tegnet på med tusj.

På avstand kan det se ut som innspillingen av en skrekkfilm, der hovedkarakteren og hunden hennes opplever et møte med noe åndelig. Rundt står produsenter og medhjelpere. Lars Erik Bye er regissør.

Men jordet på Slattum i Nittedal kommune er slettes ikke et filmsett. Denne formiddagen i september er det duket for mentalbeskrivelse av hunder (MH) i regi av Norsk Boxerklubb avdeling Oslo og Akershus.

Klovnen Edgar

Og Lars Erik Bye er ikke filmregissør, men testleder for arrangementet. Sammen med to beskrivere skal han ved hjelp av flere figuranter lose åtte hundeførere og deres hunder gjennom ti øvelser på jordet.

Flokken, som de overnevnte senere selv skal kalle seg, har nå samlet seg rundt et bord med mineralvann og snacks der jordet munner ut i en bakketopp delvis dekket av gulbrunt bjørkeløv.

I kontrast til det som foregikk på jordet, sitter nå praten løst om snørrete unger i barnehagen og om allergi.

 – Jeg er egentlig allergisk mot husstøvmidd, pollen, bikkje og hest, men jeg stapper i meg allergipiller. Dyra kommer først, sier ei.

 Flere nikker og sier seg enige, men ikke alle deltar i samtalen.

Med allværsbukse, pannebånd og vest over ei mosegrønn ulltrøye, vandrer Monica Jansen hvileløst frem og tilbake på plassen. Hun grugleder seg, og det har hun gjort i mange timer allerede.

Klokka fire vekket Monica og samboer Steinar Sørensen boxeren Edgar opp i Kristiansand.

 – Jeg måtte følge han ut for å tisse. Han skulle gjerne sovet lenger, sier Monica.

Fire og en halv times kjøretur senere var trioen på plass på Slattum for å gjennomføre 19 måneder gamle Edgars mentalbeskrivelse. En prøve som ifølge Norsk Kennel Klubs regelverk har som formål å beskrive en hunds mentalitet innenfor regelverkets såkalte momenter.

Selv beskriver matmor Edgar som en steingal klovn. Han er alltid glad, til og med når han får beskjed om å legge seg om kvelden. Da vanker en godbit, og det vet den viltre unghunden.

Ingen konkurranse

Nå er Monica spent på hvordan ekteparet Bereth og Jørgen Slagstad, som begge er autoriserte MH-beskrivere, beskriver Edgars møte med prøvens ti momenter.

– Jeg begynner å svette, jeg som tok på meg ull, sier Monica.

Sola skinner, men det blåser likevel godt på den stadig gulere bakketoppen. Det har gått mer enn ti år siden sist Monica deltok på en mentalbeskrivelse.

Når sørlandsparet reiser landet rundt for å konkurrere på hundeutstilling, er det vanligvis samboer Steinar som går med Edgar. Under mentalbeskrivelsen skal Monica leie den steingale klovnen.

– Det er egentlig ingen grunn til å grue seg, for det finnes ikke noe rett og galt på en MH-prøve, sier hun.

Mentalbeskrivelsen er, i motsetning til en eksteriørbedømmelse på hundeutstilling, ingen konkurranse. Ifølge Norsk Kennel Klubs regelverk er formålet med prøven å beskrive hundens mentalitet for oppnå best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett. Prøven er åpen for alle raser, så lenge hunden er registrert i Norsk Kennel Klub eller et annet register anerkjent av denne klubben.

Monica syns likevel alltid det er noe rart med å skulle vise frem ungen sin.

– Skal jeg hente han? spør Steinar lavt.

Blikket hans veksler mellom en fokusert Monica og i retning bilen som står parkert på nedsiden av bakketoppen. I bilen ligger Edgar og venter. Det gulbrune bjørkeløvet skal snart løfte seg fra grusen, når Edgar bykser oppover bakken med matfar på slep.

Med observasjon som metode

Ute på jordet, ikke mange meterne fra kanten, stiller flokken seg opp på en rad. Også tilskuerne har et ansvar under prøven. De blir bedt om å sette mobilen på lydløs, og under hvert moment skal de stå rolig og være helt stille.

Testleder Lars Erik Bye, en munter mann med stoppeklokke rundt halsen, står klar for å ta imot Monica og Edgar. Moment nummer en, kontaktvillighet, er i gang.

Hensikten med denne øvelsen er ifølge regelverket å beskrive den firbeintes evne til å både ta og besvare kontakt med ukjente mennesker. Edgar er en gladgutt som nysgjerrig hilser på flokken, før Monica tar han med mot testlederen omtrent ti meter unna.  

Dette er første av ti momenter. 

Hvert av de ti momentene omfatter tre faser. I første fase skal hunden vekkes, og regelverket tilsier at hvert moment må starte likt for alle hundene. Dersom hunden ikke viser interesse, så skal ikke noe gjøres annerledes for å få hunden i aktivitet. Da er den hunden slik den er, den er uinteressert. Andre fase er den direkte handlingen som påvirker hunden. Den tredje fasen er en avslutning, som skal utføres slik at hunden får avreagere uten å bli påvirket på ny.  

Edgars matfar Steinar løfter mobilen forsiktig opp for å filme sine to familiemedlemmer, mens beskriverne observerer hunden. Ekteparet Slagstad opptrer ganske så anonymt, titter bort på hverandre i løpet av øvelsene og gir uttrykk for at de er enige i det de ser.

– Fire? spør Jørgen.

– Ja, svarer Bereth på innpust.

Selv om noen kaller dem dommere, er Bereth og Jørgen egentlig noe som kalles beskrivere. Deres jobb er å beskrive hunden de ser foran seg, og de har mindre fokus på hva hundefører og testleder gjør.

For å bli beskrivere for MH har ekteparet først praktisert som godkjente figuranter, deretter som testledere, før de har deltatt på beskriverkurs med avsluttende eksamen.

Ingen tvang

Det er lite som minner om en skrekkfilm når Edgar ivrig spretter frem og tilbake mellom Monica og testleder Lars Erik. Flere i flokken trekker på smilebåndet idet den røde og hvite hunden får i oppgave å leke med og gripe etter en fremmed lekegjenstand.

Med lange, utstrakte bein flyr han over bakken på jakt etter tekstilpølsa, som har en skumgummiring i hver ende.

Monica har et konsentrert uttrykk i ansiktet, og følger godt med på testlederens instruksjoner. Da hun sist deltok som hundefører under en MH-prøve, avbrøt de prøven underveis.

– Han var en litt myk type, sier Monica om en av sine tidligere hunder.

Norsk Kennel Klubs 38 siders MH-regelverk er tydelig på at dersom hunden vegrer seg eller ikke vil la seg håndtere, skal momentet avbrytes. Dessuten kan en prøve avbrytes om ikke hunden lar seg kalle inn av hundefører innen to minutter.

Bereth og Jørgen skal i henhold til regelverket avbryte prøven dersom de ser at Edgar viser manglende evne til å avreagere mellom momentene. Også hundefører Monica står fritt til å avbryte prøven om hun ønsker.

Overraskelse

Med fem momenter gjennomført, beveger flokken seg lengre opp på jordet. I høyre hånd bærer beskriver Jørgen noe som kan minne om et torturverktøy eller en metallskistav med sete. Det meste prøven har lignet en norsk skrekkfilmproduksjon til nå.

Metallskistaven er ikke et torturverktøy, men en krakk til å stikke i jorda. Jørgen og Bereth har hver sin, og de bruker dem til å hvile seg på underveis, mens de observerer.

Det er tid for å gi Edgar en overraskelse.

Monica vet hva som skal skje når hun med bestemte steg går mot en huskestativlignende konstruksjon, som står plassert på en brun flekk av jordet. Plutselig trekkes en svart kjeledress opp rett foran snutene deres, og Monica skvetter like godt som Edgar. Begge to rykker til.

Uten å si noe lar hun han undersøke det store manneplagget. Edgar logrer med halen og lukter forsiktig på kjeledressens venstrebein.

– Og så må du rose hunden din, kommanderer testleder Lars Erik.

Det er ikke mye som tyder på at Edgar har tatt skade av overraskelsen, men likevel gir testlederen dem beskjed om å gå noen kontrollrunder rundt og forbi konstruksjonen.

Spøkelsene i Nittedal

Underveis i prøven varierer flokkens størrelse. Figurantene, de som ifølge beskriver Bereth gjør mesteparten av det viktige arbeidet, forsvinner fra tid til annen for å bistå ved momentene.

Når grytelokk og kjettinger skrangler i møte med bølgeblikkplater, slik at Edgars lydfølsomhet kan avleses, er det en figurant som drar i tauet.

Og når to hvite lakenskikkelser nyter nittedalssola og beveger seg etter håndsignal fra en mann et stykke foran seg, har du som turgåer trolig ingen grunn til å bekymre deg.

De lakekledde figurantene beveger seg langsomt mot Edgar. Figurantens drakt er delt i tre og består av et skjørt, en overdel og ei hette. En jevn motorlyd høres fra et lavtflygende passasjerfly på himmelen i det øyeblikket boxeren lar gresstråene kile han på magen. Liggende titter han på de to spøkelsene som stadig kommer nærmere.

Hensikten med øvelsen er å kunne beskrive hvordan Edgar reagerer overfor truende og bevegelige objekter med lav hastighet. 

Med et litt bekymret blikk reiser Edgar seg og kaster et blikk bakover på flokken. Nå skal matmor Monica interagere med skrekkfilmens antagonister, og Edgar følger på for å hilse på dem. Som en del av momentet, skal hunden på denne måten avreagere.

Monica fjerner den ene figurantens hette. Edgar lyser opp. Jordets eneste klovn er ikke usikker på hva han skal gjøre når Monica går i retning spøkelse nummer to. Han tar sats og hopper gladelig i retning spøkelset.

Når hetta er av, får den blonde figuranten et kyss i ansiktet av den spretne karen.

En prøve for alle

Pang.

Røyken siver ut fra skogkanten. Det er en figurant som avfyrer skudd bak ei lita rød bu. Det er siste moment og like før beskriver Jørgen setter seg ned på spesialkrakken sin for en samtale med Monica.

Steinar leier Edgar tilbake til bilen.

– Gratulerer med vel gjennomført prøve, sier beskriveren blidt.

Monica står med rak rygg, mens han tar henne igjennom prøven moment for moment. Ekteparet Slagstad mener at enhver hundeeier bør gjennomføre denne prøven. 

– Du lærer så mye om hunden din, og det finnes ingen fasit. De ulike rasene er forskjellige. Det som i avlsammenheng er gunstige kvaliteter hos en jakthund, er ikke nødvendigvis foretrukket hos en selskapshund, sier beskriver Bereth.

Med gule kopiark i hånden smiler Monica fra øre til øre, mens hun takker flokken for et flott arrangement. 

For Monica, Steinar og Edgar er dagen i Nittedal over.

Flokken samler seg for påfyll av energi. Senere skal en ny hund mentalbeskrives, en retriever med helt andre egenskaper enn Edgars. 

Men prøven, den er den samme.