Bangladesh har en kort historie som et selvstendig land, men historien er preget av flere kupp og mye uro. Foto: Shumona Sharna (CC BY-SA 2.0 Flickr)

Et ungt, urolig land

Bangladesh har en kort historie som et selvstendig land, men flere kupp og mye uro har preget landet.

Bangladesh er kjent som et land der folk bor tett. En stor del av befolkningen i det sør-asiatiske landet er sysselsatt innen jordbruk, men landet er også rammet av ødeleggende flom og andre naturkatastrofer.

Tidligere var landet en del av Bengal-regionen, som var en provins i britiske India. Da India ble delt og løst fra Storbritannia i 1947, ble Bangladesh en del av Pakistan. Bangladesh ble da kalt Øst-Pakistan.

Uenighetene mellom Øst- og Vest-Pakistan ble store og førte til borgerkrig. I 1971  ble Øst-Pakistan en selvstendig stat etter mange år under andre lands styre. Øst-Pakistan tok navnet Bangladesh. I år har Bangladesh vært en selvstendig stat i 49 år.

Se oversikt over landets historie nederst i saken.


Kilde: SNL



Demokratiutvikling

Den politiske historien har vært preget av at politiske familiedynastier har hatt sterk politisk makt som følge av høy økonomisk status. Det gjør at makt og innflytelse har gått i arv, og at de politiske lederkandidatene har tilhørt en sosial overklasse med kulturell og sosial dominans i landet.

Siden 1991 har landet vært et parlamentarisk demokrati som har blitt avbrutt av perioder med militærstyre. Landet utnevner president hvert femte år. Etter at presidenten er valgt, utpeker presidenten en statsminister som har frihet til å sette sammen sin egen regjering. Det er statsministeren som har den reelle makten, mens presidenten har en mer formell og ikke-utøvende politisk maktposisjon.

Ifølge Freedom House klassifiseres landet som delvis fritt - altså et hybridland. De trekker fram korrupsjon, begrenset ytringsfrihet og begrensninger for opposisjoner som grunner til at landet skårer lavt på demokratiske verdier og rettigheter.


Statsminister Sheikh Hasina Wajed. Foto: Foreign and Commonwealth Office (CC BY 2.0 Flickr)

Familiedynastier

Bangladesh har et flerpartisystem, men det finnes hovedsakelig to store politiske partier som dominerer politikken og også de største politiske konfliktene. Awami-ligaen (AL) ble etablert av nasjonalister før frigjøringen i den perioden da landet var under pakistansk styre. Det var i utgangspunktet et muslimsk parti, men identifiserer seg i dag som mer sekulært og venstreorientert.

Opp gjennom årene har partiet hatt fem presidenter og fire statsministere. Dagens statsminister Sheikh Hasina har ledet AL siden 1981.

Nasjonalistpartiet, Bangladesh Nationalist Party (BNP), ble grunnlagt i 1978 av tidligere president Ziaur Rahman, og har gjennom årene vært det største opposisjonspartiet. BNP har vunnet fire valg, og har hatt to presidenter. De er mer åpne for samarbeid og allianser med mindre, islamske partier enn AL.

Politikken er også preget av at befolkningen har liten tillit til styresmakter, politi og rettsvesen.

Politiske opposisjoner er redde for å gjøre opprør og vise misnøye mot den regjerende politiske eliten på grunn av den innskrenkede ytringsfriheten, menneskerettighetsbrudd og manglende rettssikkerheten.

Under fattigdomsgrensen

Økonomien i Bangladesh har utviklet seg positivt siden 1990-tallet. Likevel lever nesten en fjerdedel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) var 274 milliarder amerikanske dollar i 2018. Eksport og pengeoverføringer fra bangladeshere i utlandet utgjorde en betydelig del av inntektene.

Korrupsjon er et reelt problem i landet. Bangladesh ligger på en delt 146.plass på Tranparencys index over korrupsjon. Landet er fortsatt avhengig av økonomisk bistand, og mottok tre milliarder amerikanske dollar i pengehjelp i 2018.

Kles- og tekstilproduksjonen har i de siste årene vært viktig for økonomiveksten i landet. Klesproduksjonen er den nest største i verden, etter Kina, og utgjør rundt 80 prosent av landets eksport. Bangladesh har hatt fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeiske og amerikanske markeder.

Selv om tekstil er den desidert største eksportvaren i Bangladesh, er nær halvparten av befolkningen sysselsatt i jordbruk. Jordbruksområdene er i stor grad eid og kontrollert av noen få rike personer.

Sektoren er avhengig av monsuntiden, og dårlig monsun betyr dårlige innhøstinger. De ødeleggende flommene de siste tiårene har ført til at mange småbønder har måttet selge jorden sin for å overleve.

Den ustabile politiske situasjonen har gjort landet relativ lite attraktivt for utenlandske investeringer. De viktigste eksportartiklene er klær og tekstilprodukter, jute og jutevarer, frossen fisk og reker, skinn- og lærvarer. De viktigste importartiklene er maskiner og utstyr, petroleumsprodukter, kjemikalier, matvarer, sement, jern og stål.

Trangt om plassen

Som landet med det åttende høyeste folketallet i verden, ligger Bangladesh ganske høyt på FNs statistikk over folketetthet. Norge er nesten tre ganger så stort som Bangladesh i areal. Likevel bor det 170 millioner mennesker i landet, og det blir trangt om plassen.

I de beste risområdene nær Ganges-elva kan det bo opptil 3000 mennesker per kvadratkilometer. De fleste bor på landsbygda og flytter i liten grad inn til byene.

Befolkningspyramiden fra 2020 viser at demografien i Bangladesh begynner å gå mot fase 3 i den demografiske utviklingen. Typisk for denne fasen er at fødselsraten synker og dødsraten stabiliserer seg. Det fører til, også i Bangladesh, at folketallet vokser saktere, og flere lever til de blir eldre. 

Store fremskritt innen helsesektoren de siste årene har resultert i lavere mødre-, spedbarns- og barnedødelighet. Barnedødeligheten er lavere enn i nabolandene India og Pakistan, selv om landet er langt fattigere.

De fleste menneskene i Bangladesh er bengalere. Det finnes også mindre grupper av stammefolk og minoriteter. En av gruppene er rohingyaer, som er flyktninger fra delstaten Rakhine i Myanmar.

I perioden 2016 til 2017 flyktet flere hundre tusen rohingyaer over grensen til Bangladesh på grunn av forfølgelse. Rohingyaene er i Bangladesh ansett som ulovlige innvandrere, med unntak av de som bor i en offisiell flyktningsleir.


De fleste menneskene i Bangladesh er bengalere. Foto: Armand Rajnoch (CC BY-NC-ND 2.0 Flickr)

Flommen er nyttig og truende

Bangladesh ligger i Sør-Asia og er omringet av India på nesten alle kanter, med unntak av et lite område sørøst i landet hvor det grenser til Myanmar. I sør finner vi Bengalbukta.

Landet består hovedsakelig av lavtliggende land- og deltaområder rundt elvene Ganges og Brahmaputra. Rundt 90 prosent av landet ligger mindre enn ti meter over havoverflaten.

I deltaet der elvene forenes og munner ut Bengalbukta sør i landet, finnes et sumplandskap som heter Sundarbans. Det er verdens største mangrovebelte, og dekker områder både i Bangladesh og India.


Meghna-elven, der elvene Ganges og Brahmaputra renner ut i Bengalbukta, er et av elvene som preger landskapet i Bangladesh. Foto: Alaminnayemhang (CC BY-SA 4.0) 

Deltalandskapet har god vannforsyning og næringsrike avsetninger fra høyere landområder. Dette og det fuktige og varme monsunklimaet gjør at jordsmonnet er svært fruktbart.

Hvert år oversvømmes deltalandskapet på grunn av den lave beliggenheten. Landet vil derfor være utsatt dersom store klimaendringer fører til høyere vannstand i verdenshavene.

Barneekteskap, trafikksikkerhet og homofili

Bangladesh har en mangfoldig kultur med sterk innflytelse fra muslimske, hinduistiske og buddhistiske tradisjoner.

Det offisielle språket er bengali, som er morsmålet til nærmere 98 prosent av befolkningen. Minoritetsspråkene er urdu og tibeto-burmanske språk. Engelsk er også mye brukt, særlig i byene.

Bangladesh har lange tradisjoner innen dans, musikk og keramikk.

Homofili er forbudt i Bangladesh og kan straffes med fengsel. Loven praktiseres sjelden, men mange homofile lever likevel med frykt for overgrep og forfølgelse. I hovedstaden Dhaka har homofili blitt mer sosialt akseptabelt, men svært få tør å være åpne om det. Homofile menn gifter seg ofte heteroseksuelt og lever et dobbeltliv. Homofile menn har likevel større frihet og mobilitet enn lesbiske kvinner.

Trafikksikkerheten på veiene i Bangladesh er veldig dårlig. Om lag 23 000 blir drept i trafikken hvert år. Dødstallene skyldes hensynsløs kjøring, et kaotisk trafikkbilde, ukvalifiserte kjørere og mange dårlige kjøretøy.

Sykkeldrosjene, rickshaw, er et framkomstmiddel som er typisk for Bangladesh. Disse finnes over alt, men også her er det en risiko for trafikkulykker.


Tett trafikk i Dhaka. Foto: Niloy Biswas (Unsplash Unsplash-lisens)

I Bangladesh er det svært høye tall for barneekteskap. 73 prosent av kvinnene i Bangladesh blir gift før de fyller 18 år, ifølge rapporten Getting the Evindence: Asia Child Marraige Initative fra Plan International og det britiske forskningsbyrået Coram International i 2015. Videre blir 27 prosent av jentene gift i 12-års alderen, mens kun 2,8 prosent av mennene blir gift før de er fylt 18 år.

Noen viktige årsaker til at barneekteskap i Bangladesh er så utbredt er mangel på utdanning, økonomiske muligheter og helsetjenester, spesielt for jenter.

Alvorlig fattigdom og et svakt rettssystem er også årsaker til barneekteskapene.