Fra tiger til kosete kattepus

De grønne og gule bladene på bjørketrærne blafrer i den kjølige vinden på Enebakk. En lang, svingete, grusvei fører oss til en inngjerdet gård. Helt innerst på gårdsplassen titter det frem en liten, rød bygning med gjerde foran inngangspartiet.

På høyre side henger det en plakat med ordet «Kattehuset» og en silhuett av en katt som strekker seg. På gården til Foreningen for omplassering av dyr er kattehuset et av de tre bygningene der de har hjemløse katter.

Idet døren til en liten brakke åpnes oser duften av katt og kattemat ut. Luften er varm, men temperaturen er passelig til en jakke over t-skjorten.

— Husk å lukke døren, sier Lisselle Braathen (24) som jobber på FOD-gården.

Døren lukkes med et lite klikk og en svak mjauing blir tydeligere i rommet. Et grått gitter deler rommet i to. På andre siden av gitteret ligger Akilles, en hannkatt som kom hit for litt over to uker siden.

Når Braathen går inn til Akilles, stryker han kroppen sin langs med henne, mens hun setter seg ned. Hun drar hånden gjennom den svarte og hvite pelsen, mens han maler og beveger seg galant rundt henne.

Sosialisering som hovedmål

Akilles er veldig kosete i motsetning til mange av de andre kattene som er her. I kattehuset møter vi lille Maeve, som er en to år gammel hunnkatt. Hun er i likhet med mange av de andre kattene sky og skeptisk til mennesker.

Tiril-Marie Fjellstad (29) som jobber på gården, setter seg rolig og stille ned på gulvet der Maeve holder til. Maeve løper lynraskt bak hjørnet slik at Fjellstad ikke kan se henne, men titter frem når hun hører at Fjellstad graver frem noen godbiter. På god avstand følger Maeve nøye med på hver eneste bevegelse Fjellstad gjør.

— Målet med treningen er å få sosialisert dem slik at de blir tammere og liker mennesker, sier Fjellstad.

Fjellstad kaster noen godbiter som lander rett ved Maeve. Hun skvetter litt når de treffer plattingen, men kjenner raskt igjen lukten av godbitene. Deretter tar hun to forsiktige steg mot godbiten og tar en smak. Flere godbiter svever fra Fjellstad sin hånd mot Maeve. Hun ser ut til å like godbitene på avstand, og tar noen skritt nærmere Fjellstad.

— Vi bruker som oftest mat for å motivere dem, slik at kattene skal forbinde oss med en type belønning, forklarer Fjellstad.

Plutselig dukker Lispet opp, en annen hunnkatt som Maeve bor med. Begge er begeistret for godbitene og er raske med å forsyne seg før den andre tar seg til rette. Maeve står litt bak Lispet, og tør ikke å ta godbitene som ligger nærmest Fjellstad, mens Lispet strekker seg litt lenger for å få tak i dem.

Når Lispet er en meter fra Fjellstad, strør Fjellstad ut mange godbiter foran dem for å lokke dem enda nærmere. Lispet og Maeve myser mot de smakfulle godbitene foran seg og ser undrende på hverandre, men ingen av dem tar skrittet nærmere. 

Stappfullt i alle ender

På FOD-gården holder de på å bygge nye lokaler til dyrene. Slik det er nå er arbeiderne overbelastet med hjemløse katter. De ønsker å ha maks 25 katter for at de skal ha nok kapasitet til god oppfølging, men nå har de 38 katter. I tillegg har de 245 katter i fosterhjem som skal adopteres bort.

— Når vi har så mange katter, påvirkere dette oppfølgingen vi har av kattene. Vi får mindre tid til alle kattene og det blir større belastning for dem som jobber her, forklarer Braathen.

I det ene rommet i kattehuset er en liten hylle med katteseng og katteleker. I kattesengen ligger hannkatten Bamsemoms og tar seg en ettermiddagslur. Han løfter ikke et eneste øyelokk når vi går stille inn i rommet. Under hyllen, på venstre side er det et gitter som lager et lite rom. Dette rommet er Peter sitt, han oppfører seg ikke fint med de andre kattene, så da fikk han sitt eget lille rom. Foran gitteret er det festet et mykt tepper med svart pote-mønster. På denne måten slipper ikke lyset helt til i det mørke, lune hjørnet hans.

— Vi har egne folk som fanger de hjemløse kattene, det er en stor tålmodighetsprøve, så det er ikke noe for meg, sier Fjellstad, mens hun smiler.

Kattefangeren

Lena Kristiansen (47) er en av de som jobber med å fange de hjemløse kattene. Det har hun holdt på med siden 2016. Frivillighetsarbeidet har tatt mange ettermiddager og netter fra henne, men hun syns det er verdt det.

— Motivasjonen min for å fortsette er at jeg gir kattene en sjanse til å få et bedre liv, sier Kristiansen.

Fangerne får tips om katter og deretter starter kartleggingen av hvordan katten oppfører seg, og hvilke rutiner den har. Katten blir observert med kamera som de setter opp i en kort periode. Før de fanger katten, er det viktigste å finne en plass katten kan plasseres.

— Når vi har kartlagt rutinene til katten, setter vi ut et fangebur med mat, for eksempel nystekt kylling som gir en god lukt, forteller Kristiansen.

Denne sommeren har hun sett en kraftig økning av henvendelser. I løpet av året har hun fanget cirka seksti katter. Selv har hun åtte katter hjemme, der tre av dem er adoptert. I tillegg er hun fostermor for åtte andre katter, blant annet en hunnkatt som nylig har fått fire kattunger.

De små sårbare

I en annen bygging på gården møter vi kattungene Monica, Todd og Trine. På loftet har Fjellstad satt seg ned og funnet en liten fiskestang med en fjær i enden.

Monica, den eldste kattungen, stirrer på fjæren som beveger seg langsomt langs gulvet. Hun gjør seg klar til å hoppe etter den, men fjæren skifter raskt retning. Hun er lett på tå og endrer smidig kurs i takt med fjæren. Fjæren svever opp i lufta og i samme sekund tar hun sats og letter fra bakken. Forlabbene strekker seg raskt mot fjæren.

— Det er veldig viktig å leke med dem og gjøre dem trygge i ung alder. Dette påvirker væremåten deres når de blir eldre, forklarer Fjellstad, mens hun svinger fiskestangen fra side til side.

Bak den ivrige Monica står søsknene Todd og Trine og følger med. De er like nysgjerrige, men holder avstand til Monica. Leken går litt for fort og de skvetter når Monica har en brå bevegelse mot dem. Øynene til Todd er store, mens han følger med på hver eneste bevegelse Monica gjør. Lille Trine sitter trygt ved siden av broren Todd og observerer.

— Nå som vi har fått kattunger så ser vi at det eksploderer av søknader. Så vi går igjennom hver søknad for å se hvem som virker som passende eiere, sier Fjellstad.

I sommer har det vært en babyboom av katter som FOD-gården har lagt merke til. Ved at en katteier ikke kastrerer katten sin, vil det si fritt fram for kattene.

— En hannkatt som ikke er kastrert kan føre til mange kattunger. Eieren vil ikke se konsekvensene av dette fordi det er hos hunnkatten de ender opp, sier Fjellstad.

Monica, Todd og Trine skal bli kastrert når de er gamle nok. Det er et av hovedtiltakene for å slippe flere hjemløse katter.

— Katter får eggløsning etter parring, så de får alltid unger, og antallet øker etter hvert kull. Samtidig øker sjansen for at moren får livmorkreft. Kastrering minsker sjansen for innavl og fører til at kattene lever mye lengre, sier Fjellstad, mens hun ser på de tre kattungene.

Forebyggende tiltak  

— Hvordan gikk det hos dyrlegen i dag da? spør Braathen kollegaen sin, mens hun klapper hannkatten Akilles.  

— Det gikk fint. Alt så bra ut, svarer kollega Tiril-Marie Fjellstad (29) med et smil.

Fjellstad måtte ta med seg den nyankommende hankatten Iver til dyrlegen. Det første som skjer når nye katter plaseres på FOD-gården, er at de blir tatt med til dyrlegen for å få en grundig helsesjekk. De sørger for at kattene blir ID-merket, vaksinert og kastrert.

— Det at det ikke er lovpålagt krav til ID-merking av familiedyr, gjør det dessverre enkelt for mennesker som er lei dyret sitt og dumpe det til seg selv, sier Søreide fra Dyrebeskyttelsen.

Økning etter pandemien  

Dyrebeskyttelsen Norge har sett en stor økning av hjemløse katter de siste årene. De la også merke til at etterspørselen etter kjæledyr under pandemien var stor, og nå merker de ettervirkningene. Den store pågangen hos lokalavdelingene deres etter pandemien førte til at de måtte innføre inntaksstopp mange steder.

— Dyrebeskyttelsen Norge har sett en jevn økning i hjemløse og dumpede dyr de siste ti årene. Fra cirka 3600 hjemløse dyr i 2009, til over 6300 dyr i 2021, sier Annette Bjørndalen Søreide, som jobber som kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen.

90 prosent av dyrene som får hjelp av Dyrebeskyttelsen er katter.

— Det var mange som skaffet seg katt under pandemien, men har senere sett at det ikke passer til det livet de har nå, dessverre, sier Braathen på FOD-gården.

I brakken med Akilles sitter Fjellstad og Braathen og snakker om hvem som skal få adoptere den kosesyke katten. Akilles er helt klart vant med mennesker og viser lite skepsis til hvem som kommer på besøk, så lenge han får kos.

— Han er så herlig, skulle ønske jeg kunne ta han med meg hjem, sier Fjellstad, mens hun ser på Akilles.