Kvinner får ikke jobben de er kvalifisert for

– Jeg skal bli den første kvinnelige treneren i Eliteserien. 

Det sier 21 år gamle Stine Øvland. De siste fem årene har hun jobbet som fotballtrener. Nå studerer hun bachelor i idrett og trenerrollen på Høgskolen i Innlandet for å spisse kompetansen. 

Øvland har ingen planer om å gi seg før hun står som den første kvinnelige treneren i Eliteserien. 

– Jeg håper at ingen tar meg i forkjøpet, sier hun. 

Men veien dit er ikke enkel. 

Statistikken går mot henne.

På de to øverste landslagene i fotball var to av 13 trenere kvinner i 2021. Herrelandslagene hadde kun mannlige trenere. 

Sammenlagt er det 67 trenere i Eliteserien. Ingen av dem er kvinner. I støtteapparatene er det 113 ansatte, hvorav syv er kvinner. 

På de tre øverste nivåene i norsk fotball er det kun to kvinnelige trenere. Begge jobber i PostNord-ligaen, og kun én er hovedtrener.

Øvland opplever at mannlige styremedlemmer med lang erfaring innen fotball, mener at det er menn som har peiling på idretten. 

– Det er veldig gammeldags, sier hun.

Det er synd, mener Øvland, som sier at flere kvinnelige trenere sitter inne med mye kunnskap og erfaring. 

– Vi kan jo vi også, men vi får ikke lov til å vise det på samme måte, sier Øvland.

Ingen kvinner på herresiden 

Fotball er den største idretten i Norge når det gjelder medlemstall. Journalen har gått gjennom kjønnsbalansen på trenersiden i de to øverste landslagene i fotball i 2021. Landslagene har siden 2017 ansatt to kvinnelige trenere til kvinnelandslagene. Begge er assistenttrenere. 

I støtteapparatene har det derimot gått motsatt vei. I 2021 var det ansatt flere kvinner i støtteapparatene enn i 2017, men andelen har likevel sunket med seks prosent siden 2017. 

På herrelandslaget var det ingen kvinnelige ansatte i 2021, verken på trenersiden eller i støtteapparatet.

– Vi har ikke gjort jobben vår

– Det ser ut til at idretten er av menn, for menn. Det er altfor dårlig. Slik ser det ut internasjonalt også. 

​​Det sier Antero Wallinus-Rinne, seniorrådgiver hos Norges Idrettsforbund. Han synes det er altfor dårlig at det er så få kvinnelige trenere i norsk idrett. 

Under vinter-OL i Beijing tidligere i år reiste Norge med 60 trenere. Kun to av disse var kvinner.

– Når det gjelder OL i Beijing i 2022, har ikke vi gjort jobben vår. Det er en global utfordring, men vi kan ikke gjemme oss bak det. Vi er nødt til å tenke ut hvilke verktøy vi kan bruke, og hva som skal til for at vi skal kunne utvikle oss videre, forteller Wallinus-Rinne.

Blir sett ned på

Øvland har selv vært i situasjoner der hun føler at hennes ferdigheter som trener blir sett ned på fordi hun er en kvinne. 

– Heldigvis har jeg mye bein i nesen, og tør å si ifra, tydeliggjør hun. 

I klassen til Øvland er det 22 menn som utdanner seg til å bli fotballtrener. På kvinnesiden er det kun to. 

Tematikken har blitt diskutert blant medstudentene. 

– Hvorfor er det sånn, hvorfor tør ikke jenter å ta plass?,  undrer Øvland. 

Menn ansetter menn

– Kvinner som involverer seg i herrefotball blir lett kritisert. Kunnskapen deres blir ikke verdsatt på samme måte som menn sin kunnskap. 

Det sier Mari Kristin Sisjord. Hun er professor ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøgskole, og har blant annet forsket på idrett, likestilling og mangfold. 

Hun ser en trend i idretten der menn ansetter menn. 

– Man tilbyr ofte jobben til den som er lik seg selv, forklarer Sisjord. 

Ifølge forskeren er det få unge kvinner som anser treneryrket som en karriereretning, fordi de har få rollemodeller. 

– På trenerutdanningen hos Norges idrettshøgskole har vi gjennom flere år hatt få kvinnelige søkere i forhold til mannlige, sier Sisjord. 

Personlige nettverk og ansettelsesprosesser er også en viktig faktor, forklarer hun. 

– Ved ansettelser går det mye på bekjentskaper, vennskap og lukkede fellesskap.

– Kan alltids gjøre mer

Leder for aldersbestemte landslag i Norges Fotballforbund, Heidi Støre, er uenig i at det er altfor få kvinnelige trenere i norsk toppfotball. Hun trekker fram at flere av de aldersbestemte lagene har kvinnelige trenere.

– Der hvor jeg er enig er på guttesiden. Her er alle trenerne menn, og det må vi gjøre noe med. En av de generelle utfordringene er at landslag er det ypperste nivået i Norge. Det er ikke her du lærer å bli trener. Det skal du helst gjøre i en klubb. Hva som skjer i en klubb har vi ingen innvirkning på, men vi må gå foran som gode eksempler, skrive Støre i en e-post til Journalen.

Støre tror fotballen har mye å vinne på å få med flere kvinner. Hun mener at fotballen kan trenge en endring av holdninger og aksept overfor kvinner.

– Kvinner sitter på verdifull kompetanse, har andre erfaringer enn menn og vil ha andre perspektiver. Erfaring viser at alt fra strategi- til beslutningsprosesser kan bli bedre, sier Støre og fortsetter:

– Vi kan alltids gjøre mer, uansett hvilket felt vi er på. Jeg tror det først og fremst handler om å vise jenter at det er mulig.

Det er ikke bare i fotballen det er en overvekt av menn.

Én av ti er kvinner

Journalen har gått gjennom fire av de mest populære idrettene i Norge for å kartlegge kjønnsbalansen på trenersiden. I idrettene håndball, fotball, langrenn og skiskyting hevder de norske kvinnene seg i verdenstoppen. 

På trenerbenken er det derimot for det meste menn. Én av ti trenere på toppnivå i disse idrettene er kvinner. Skiskyting har ingen. I støtteapparatet er det også en overvekt av menn.

Ingen av de kvinnelige trenerne var involvert i et rent herrelag.

I årsrapportene til Norges Skiskytterforbund fra 2018/2019 og 2019/2020 står det at forbundet skal styrke kjønnsbalansen blant trenere i norsk skiskyting. Men forbundet har per nå ingen kvinnelige trenere på toppnivå. 

Journalen har forsøkt å komme i kontakt med Norges Skiskytterforbund for innsyn i evalueringer og tall, men har ikke lyktes med dette.

På håndballandslaget var det nesten ingen endring mellom 2017 og 2021. Ingen ekstra kvinnelige trenere ble ansatt, og kun én ble ansatt til støtteapparatet. 

Mangler forbilder

Norge har hatt mange gode kvinnelige idrettsutøvere gjennom årene. Likevel er det et fåtall av disse som velger å fortsette karrieren innenfor idretten.

Wallinus-Rinne prøver å forklare hvordan Norges Idrettsforbund ser på utfordringen med så få kvinnelige trenere.

– Vi vet at kvinner må spørres flere ganger. Det nytter ikke bare med ett spørsmål, men det må jobbes fram. Siden det er et så mannsdominert område, så er det ikke så mange som sier «yes, jeg går inn i dette her,» siden det er veldig få forbilder, sier Wallinus-Rinne og fortsetter:

– Det er en veldig ensom jobb. Alle døgnene på reise er ikke nødvendigvis lett å kombinere med et vanlig familieliv, for eksempel. Det kan gjelde for menn også.

Lanserte kampanje 

– Kvinner er underrepresentert som ledere og trenere på alle nivåer i norsk idrett. 

Det opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet i en e-post til Journalen. Departementet har derfor bedt Norges Idrettsforbund om å prioritere arbeidet med å snu denne trenden. 

I forbindelse med idrettens kvinnedag 2022 lanserte NIF kampanjen #Gnist som en landsdekkende satsing på kjønnsbalanse og mangfold. Her har de laget en slags verktøykasse for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. 

– Målet er å gjøre det enklere for lokale lag og foreninger å aktivt oppfordre kvinner i og rundt lagene til å bidra med sin kompetanse og personlige egenskaper, opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet. 

Usikker på effekten

Sisjord mener at tiden er inne for en kulturendring.

De siste årene har Norges Idrettsforbund satt i gang flere tiltak for å få flere kvinnelige trenere i toppidretten. Tallene viser at disse tiltakene ikke strekker til. 

Olympiatoppen og Norges Idrettsforbund har ulike prosjekter og mentorordninger der hensikten er å legge til rette for at jobben skal være attraktiv for kvinner. 

– Det at Norges idrettsforbund tilrettelegger og fyller på med kurs kan ha en viss betydning, men fører ikke nødvendigvis til noen endring, mener Sisjord. 

Under årets markering av kvinnedagen 8. mars var temaet “mangfold i trenerrollen” hos Norges Idrettsforbund. Sisjord er usikker på effekten av slike tiltak på sikt. 

– Man må diskutere spørsmålet andre dager enn 8. mars. Vi må slutte å tenke at kvinnene mangler noe, eller at det er noe galt med dem som må fikses. Kanskje man må fikse på strukturen til idretten, slår Sisjord fast.

Stine Øvland tror karriereveien hadde vært lettere hvis hun hadde vært mann. Hun mener at kvinner sittet inne med den samme kunnskapen, men at de ikke får vist det i praksis fordi de ikke har det samme utgangspunktet som menn.

– Jeg vil få med flere jenter og vise at vi også kan få det til, avslutter Øvland.