Hyttedrømmen i hovedstaden

Mange ønsker seg en liten kolonihage til å ta vare på, men det skjer ikke så fort. Ventelisten er mer enn ti år lang. Den har i snitt økt med rundt 800 søkere i året siden 2017.

Det er den tiden av året når trærne skifter drakt fra grønn til gull og rødt. Etter en solrik sommer er sesongen nesten på slutten hos Oslos kolonihager. De små gatene mellom hagene i Hjemmets Kolonihager og i Rodeløkkens Kolonihager er ganske tomme. Kanskje grunnen er det kjølende høstvær som kom plutselig midt i september. 

Kolonihagene er som små oasene rundt omkring i Oslo. Hver av dem er som et lite samfunn. Med mye grønt og fargerikt, står de i kontrast til byens murblokker.


Alle kolonihagene i Oslo er på kommunal grunn. Foto: Katrina Svarca

Kolonihage

Samling av hageparseller på 150-200 m²
I hagene er parsellene bebygget
Ofte på kommunal grunn
Kolonihagene i Oslo er fra tidlig 1900-tallet

Kilde: Store Norske Leksikon

I sommersesongen er det mulig for alle å gå en tur her, og det er søndagskafeer i flere av kolonihagene. I Oslo er det ni kolonihager med rundt 1600 parseller.

Ifølge Norsk Kolonihageforbund skal hagene fremstå som grønne lunger og tilgjengelige parker, og skal oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene.

For felleskap

Midt mellom blokker på Rosenhoff, i bydel Grünerløkka, ligger Rodeløkkens Kolonihager. Rodeløkkens Kolonihager er den eldste kolonihagen i Oslo, og er grunnlagt i 1907.

Det er ganske stille her på en søndagsettermiddag. Katter i lysebrunt og hvit går hver sin vei. Mellom de nesten stille gatene prøver vennene Jens Ludvigsen, Tove Eidskrem, Anne-Stine Bergsløkken og Horst Bentele å lage vin før første gang. De bruker sine egne druer til det. De fleste druene kommer fra Annes-Stines hage.


Jens Ludvigsen og Anne-Stine Bergsløkken vasker druer for å lage saft og deretter vin. Foto: Katrina Svarca


Horst Bentele har hatt kolonihageparsell her i 26 år. Foto: Katrina Svarca

– Vi gjør det litt for gøy og litt for felleskap, sier Jens Ludvigsen.

Det er ikke uvanlig å gjøre ting for felleskap i kolonihagene. Kolonihagene drives i fellesskap av leietakerne, som er ansvarlig for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell og dyrker det de finner for godt.

De har lagt eplemos, saft og alt mulig annet tidligere, men aldri vin. På mobilen viser Jens bildene av eplene de brukte til å lage mos i forrige uke og bilder av druer, mens de fortsatt var på trær. Det har vært færre epler enn vanlig. Alle er enige om at det har vært plommeår i år.

Mens andre vasker og skiller grønne og lilla druer, knuser Horst dem i en hvit bøtte.

– Jeg trenger mer! roper han til de andre. 

Etter hvert tar Anne-Stine over.

– Vil du ta av føttene sine? spør Horst.

– Jeg kan bare ta av skoene, men helst ikke vil gjøre det , sier Anne-Stine og ler.

Hun fortsetter å bruke den gammeldags stappen av naturfarget tre til å knuse druer. Diskusjonen går over til fotsopp, fiske-spa og om det er greit når det gjelder smittevern.

Benytter muligheten

Horst Bentele eier den lysegule hytten. Han har hatt den i omtrent 27 år.

– Nå er det allerede såpass kaldt at man kun kan overnatte på hytten om man har en god dyne, sier Horst. 

Uansett er det ikke så hyggelig om morgen når han må stå opp fra senga.

Han forklarer at en hytte andre steder er ganske dyrt, og er glad for at han har mulighet til å ha den lille hytten her og det betyr mye for han.

Det er flere som sier at de ikke har eller aldri ville hatt råd til en hytte på et annet sted. For dem er kolonihagene et godt alternativ.


Det er gøy for vennegjengen å prøve noe for første gang. Foto: Katrina Svarca

Jorden leies av Oslo kommune, men selve kolonihagehyttene eier en selv. Ifølge kolonihager.no varierer prisen på hyttene fra kolonihage til kolonihage, men salgsprisen er sjelden over 350.000. Hver enkelt kolonihage har anledning til å gjøre egne prioriteringer, for eksempel ved at noen hytter prioriteres til barnefamilier eller personer under 40 år. 

Gjengen har det gøy mens de jobber og tuller stadig med hverandre. Samtidig jobber de ganske organisert. Man kan se at de har samarbeidet før. I mellomtiden forteller de om konsertene og om sommerkaffe som finnes her.

– Konsert, kafe og så videre funker veldig god for de eldre som bor på sykehjem i nærheten. De får komme ut og se folk, sier Tove Eidskrem.

Mørkerøde saften renner ned i bøtten. Horst kommer med enganskopper i hånden og alle tar første slurk av druesaften. Juice smaker saftig.


I 2018 var det i Oslo rundt 5.000 søkere på ventelisten til kolonihyttene. Foto: Katrina Svarca 

De er enige om at den smaker greit nok, og at de er glad i ting som litt usøtet.

– Men er det ikke det beste om vin er tørr? spør Tove.

Likevel er de usikre om de trenger å tilsette sukker videre i prosessen.

– Nå får vi alle røde lepper, sier Anne-Stine og ler. 

En gammel dame som går forbi, spør hva det er de driver med.

– Har dere gått over til druer?

De er ikke sikre på hvordan den vil bli. Men om de lykkes, vil de prøve å lage vin også i fremtiden, fordi de må gjøre noe med druene.

Portveien

Ved siden av Bjølsenparken i bydel Sagene ligger Hjemmets Kolonihager, som blant annet er hjemmet til det lille røde huset fra «Portveien 2». Mange husker det kanskje fra barne-tv serien som gikk på 80- og 90-tallet. På gresset rundt hytten ligger det masse modne epler. For øyeblikket er det tomt og stille her. 


Portveien 2 er trolig Norges mest kjente kolonihageparsell. Foto: Katrina Svarca

Hagene her er fortsatt fylt med blomster, for eksempel hagehortensiaer, solsikker, solhatter, samt epletrærne, pæretrær og mye annet. De gule solsikkene minner om varme julidager og står i kontrast til den mørkegrå høsthimmelen. Grenene til plommetrærne er tunge av mørkerøde plommer. De brekker nesten av vekten.

Hagene er små, og hyttene ligger tett innpå hverandre. Det ser ut som hver av de små hyttene har sin egen personlighet. Kanskje gjenspeiler det eiernes personlighet.

På onsdags ettermiddag klipper en dame gresset i hagen sin med en blågrønn gammeldags, mekanisk gressklipper. Hagefigurene på parsellen hennes antyder at hun liker katter. Etter hvert kommer en gulbrun katt til å sjekke hva som skjer i hagen. Han beveger seg grasiøst, slik kattene gjør og hopper på bordet. Det nesten ser ut som at han er eieren på parsellen her. Eieren forteller at katten trives godt her i sommersesongen, det vil si fra april til oktober, når han kan bo her sammen med henne. 


Felleshuset på Hjemmtes Kolonihager. Foto: Katrina Svarca

Fargerike bordene og stolene ved felleshuset er tomme nå, i motsatt til sommer når det kryr av folk som kommer på besøk til parken og søndagskafeen. Nå er det såpass kaldt at ingen kommer til den røde telefonboden som er stappfull med bøker, ingen spiller bordtennis og ingen småprater over en kopp med kaffe.