Insektene kommer

Det er nettopp det du finner i godteskåla til Thomas og Waranyuta Rognstad. En god blanding av blåsvarte, tørkede sirisser og gulbrune melorm som ser ut til å kravle ut av skålen. Noen av sirissene er i tillegg trukket med melkesjokolade eller hvit sjokolade. De kan fort forveksles med små yoghurtnøtter. Ved siden av står råmaterialet til snacksen; en svær panne med ubehandlede sirisser, ferske fra fryseren.

Waranyuta tar en håndfull og putter i munnen.

– Jeg liker dem sånn, da smaker de mer, sier hun.

Ektemannen foretrekker dem derimot litt sprøstekt. Gjennom bedriften Urbanmat er paret blant de få i Norge som driver med produksjon av insekter til mat. I en liten vogn i hagen har de laget et eget insektskjøkken, hvor de krydrer, tørker og steker sirisser og melorm.

For anledningen er kjøkkenutstyret flyttet inn i huset. Det er litt stusselig og kaldt der ute, mener Thomas. Han sender godteskåla over bordet.

– Jeg glemte å kjøpe kaffe i morges, håper du liker te òg.

Fra dyrefôr til menneskemat

Det er munter stemning på morgenkvisten hjemme hos familien Rognstad. Det duse morgenlyset siver inn gjennom vinduet og gir gjenskinn i det mørke håret til Waranyuta. Ideen med å starte med insekter som mat dukket opp for tre år siden da ekteparet drev med produksjon av vaktelegg i hagen og foret fuglene med de små krypene. 

– Det var min kone som sa at dette var mat i Thailand. Hvorfor ikke spise det selv?

Waranyuta har vokst opp i Thailand der insekter er en helt vanlig del av kosten for mange. Faktisk er Thailand det landet i verden med flest insektsfarmer, ifølge en artikkel fra forskning.no.

Waranyuta og Thomas søkte om godkjenning fra Mattilsynet og startet etterhvert med oppdrett av insekter til mat i et fabrikklokale i Gjøvik. I gamle IKEA-bokser oppbevarte de levende sirisser og melorm, som visstnok skal være de insektene med best tilpasset næringsinnhold for oss mennesker. De har et høyt innhold av proteiner, i tillegg til viktige mineraler som jern, B12 og sunne fettsyrer.

Fremtidens mat

Helseperspektivet er imidlertid kun én av grunnene til at ekteparet Rognstad ikke er alene om å mene at insekter bør være fremtidens mat. Det er også en svært miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein. Insekter som mat slipper ut betydelig færre klimagasser enn de fleste husdyr, og krever både mindre areal og vann, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).  I tillegg kan oppdrett av insekter være et gunstig levebrød for de svakeste gruppene i samfunnet, ettersom det krever lite teknologi og lite kapital.

– Og så er det jo kjempegodt, da!

Insektene i snacks-skåla er rike på smak, og ikke minst på tekstur. De knaser mellom tennene, og etterlater et hint av chili. Det kan minne om nøtter, om man ikke tenker på insektsbeina som risikerer å sette seg fast mellom tennene.

Det er tydeligvis flere som har fått sansen for insektene, for Urbanmat har en variert kundegruppe. Både butikker, restauranter og privatpersoner ønsker å utforske den alternative maten. En av de faste kundene er en bodybuilder, en annen en som sliter med tarmen. Insekter kan nemlig inneholde opp til 13 prosent fiber. I tillegg ønsker flere skoler og barnehager å vise barna at insekter også kan være mat. 

– Responsen har vært overveldende positiv. Det er noen kommentarer på Facebook som ikke bør refereres her, men de er i mindretall, sier Thomas.

En barriere å overkomme

Til tross for at smaken er god, næringsinnholdet er høyt og insekter på flere måter kan være fremtidens mat, er det fortsatt mange som vegrer seg for å inkludere sirisser og melormer i kostholdet sitt.

– Den største barrieren er aversjon. Folk er lite eksponert for insekter i maten, og ser ikke på det som mat.

Det sier Paula Varela-Tomasco, forsker ved matforskningsinstituttet Nofima i Ås. Sammen med Nofima har hun gjennomført en undersøkelse om nordmenns holdninger til å spise insekter. Der fant de blant annet at 20 prosent av voksne mennesker vil være åpne for å prøve insekter, men ikke nødvendigvis adoptere det som en del av kostholdet.

– Det vil nok ta noen år å komme over denne barrieren. Det krever at vi i større grad blir eksponert for insekter i maten, sier hun.

Larvebrød til folket

Det kan derfor være positivt at Waranyuta og Thomas ikke er de eneste tilbyderne av insektmat. 300 kilometer unna, i et industribygg på Voss, driver selskapet Ivertapro oppdrett av melbillelarver, både til mennesker og dyr. Delen av produksjonen som går til menneskemat har fått navnet Larveriet. Gründer og daglig leder Alexander Solstad Ringheim tror også at det største hinderet for at flere prøver å spise insekter er at folk opplever det som unaturlig. 

– Målet er at insekter blir ufarliggjort og normalisert, og at folk aksepterer det som en del av kostholdet sitt, sier han.

En måte å oppnå dette på er å inkludere insektene i maten slik at folk ikke tenker over at hva de spiser. Larveriet gjorde et forsøk ved å male larvene til mel og putte dem i et brød, som ble lansert hos butikkjeden Meny.

Uten å være for skråsikker, antar Ringheim at folk som tester ut slike produkter gjerne velger mat ut ifra hvilke verdier de har – om det handler om bærekraft, sirkulærøkonomi eller andre ting. Nysgjerrighet er også et viktig element som gjør at folk er åpne for å teste ut alternativ mat.

– Folk som synes dette er spennende og annerledes er en viktig gruppe. Nysgjerrigheten kan føre til at folk kjøper produktet flere ganger og at det blir en del av hverdagen, sier Ringheim.

En skjult ingrediens

Hjemme hos ekteparet bak Urbanmat er det tid for lunsj. Waranyuta tar enda en håndfull med ferske sirisser mens hun gjør klar pannekakerøra. Håret er trukket tilbake i en hestehale og kjøkkenforkleet er på. 

– Jeg spiser hele tiden, sikkert seks-syv ganger om dagen, ler hun.

Ingrediensene på kjøkkenbenken er tilsynelatende helt vanlige: egg, melk, hvetemel, smør. Men Waranyuta har lagt til en hemmelig ingrediens. For de fleste er larver og mel en uønsket kombinasjon. Denne gangen er insektene tilsatt med vilje.

De tørkede melormene er malt til et grovt mel som tilfører ekstra tekstur og næring til pannekakene. Og litt ekstra farge. Med bringebærsyltetøy på vil de færreste merke at det er noe usedvanlig ved pannekakene. For mange vil det kanskje være mer overkommelig å få ned insektene på denne måten enn å måtte tygge seg gjennom en hel siriss med armer, bein og annet som måtte følge med. 

– Når folk er vant med produkter som dette, vil de være mer åpne for å eksperimentere med hele insekter – med forskjellige krydder, i dipper og i sauser, sier Thomas. 

Koronaknekk

Det kravler ikke lenger levende insekter rundt i den gamlefabrikkhallen i Gjøvik. Da koronaviruset rammet Norge, gikk bedriften nesten konkurs og delen av produksjonen som gikk ut på oppdrett måtte legges ned. 

– Korona tok knekken på alt. Vi måtte starte helt på nytt, sier Thomas.

Nå foregår hele produksjonen fra kjøkkenvogna i hagen. De ferske småkrypene får de levert på døra fra produsenter i utlandet. Det betyr ikke at de har noe mindre å holde styr på. Det er krevende å leve av et produkt som har lav etterspørsel, gir liten omsetning og som møter mye skepsis.

– I tillegg er regelverket for produksjonen ganske komplisert, synes Thomas.

Insekter som mat går inn under Mattilsynets ordning for ny mat. Det innebærer at det ikke kan omsettes insekter eller produkter fra insekter som mat før det er risikovurdert og godkjent i EU/EØS. Gründerne bak Ivertapro jobbet nesten 12 måneder for å forstå regelverket før de kunne etablere seg i 2015.

Mattilsynet skriver på sine nettsider at for at en søknad skal godkjennes, må søkeren dokumentere at næringsmiddelet ikke er helsefarlig, at bruken av næringsmiddelet ikke villeder forbrukeren, og at det ikke er ernæringsmessig ugunstig for forbrukeren. 

Vil se insekter på nordmenns tallerken

I en verden med stadig økende populasjon, pressende klimautfordringer og plassmangel er bærekraftige løsninger for matproduksjon helt nødvendig. For Thomas og Waryanuta er klima og miljø den største motivasjonen. De tror folks avsky mot insekter bare er en kulturell barriere, på samme måte som sushi fikk folk til å rynke på nesen for noen år siden.

– Vi er opplært til å tenke at insekter ikke er mat, men noe ekkelt som hører hjemme i naturen, sier Thomas.

At insekter kan inngå som en naturlig del av kostholdet er fortsatt en fjern tanke for mange. Men at det er noe stadig flere blir nysgjerrige på, har ekteparet i Gjøvik ingen tvil om. Waranyuta håper å kunne bringe tradisjonen fra hjemlandet videre, der insekter er noe av det mest naturlige man kan spise. Hun trekker bredt på smilebåndet i det den tredje pannekaka flippes over på tallerkenen hennes.