– Jeg vil bare danse

Madeleine Musen Håkonsson følte seg ferdig med livet. Hun hadde alt alle maste om. Fast jobb og egen leilighet. Likevel gråt hun mer enn hun lo. I dag lever Madeleine det livet som gjør henne lykkelig.

Vi står utenfor en port, og på andre siden skimter vi en overflod av epletrær, busker og planter vi ikke kan navnet på. Selv om hagen bærer preg av tidsklemma, og dermed både er gjengrodd og overlatt til tilfeldighetene, fremstår den idyllisk. Gjennom porten kommer en logrende skikkelse med tung pust, og hakk i hæl kommer Madeleine. Hun åpner porten og vi trer inn i hennes verden. Langs stien ned til sokkelleiligheten står pappesker og blå IKEA-poser, og vitner om det vi allerede vet. At hun nettopp har flyttet fra Grünerløkka, og ut hit blant streite NRK-folk, akademikere og andre som vil “bo i byen, med nærhet til skog og mark”. Men Madeleine er ikke som de. Madeleine er noe helt, helt annet.

Mer eksotisk enn dette får du det ikke nord for Berlin

Verken uteplassen eller innsiden av leiligheten bærer egentlig preg av at hun akkurat har flyttet. Nyinnflyttede leiligheter er ofte sterile og upersonlige. De lukter maling og ferdigmat. Men ikke her, her er det masse sjel. Det er ting absolutt overalt, og ved å se seg rundt forstår man raskt at Madeleine ikke er en dame av det kjedelige slaget. Vi gjetter at minimalisme heller ikke er hennes greie. Vi befinner oss i en hybrid mellom en strippekubb i Vegas, en botanisk hage og et buddhistisk tempel. Det lukter røkelse, og en viss urte du ikke akkurat finner i grønnsaksdisken. Blant elefanter skåret ut i tre av en eller annen gateselger i Kambodsja, lavalamper fra 90-tallet og lysslynger fra billigkroken står en dame med dreads bøyd over et miksebord. Lyden av lettsindig techno gjør den allerede bohemske atmosfæren enda mer karakteristisk.  Én ting er sikkert. Dette universet kler den kule dama vi er i ferd med å bli kjent med.

– Jeg jobber ikke, jeg lever

Madeleine kaller seg selv for en performer. Hva hun mener med det er komplekst. Hver gang vi spør får vi nye svar. «Jeg jobber med å endre folks bevissthet», «jeg jobber med å sette stemningen» eller «jeg jobber som en levende dekorasjon»· Men vi tror vi forstår. Og vi skal prøve å forklare. Madeleine jobber med å underholde. Hovedsakelig gjennom dans. Hvis du har lyst til å sette henne i en bås, kan du også kalle henne en stripper. Deg om det. Men for oss fremstår hun som en kunstner. En dame som bruker kroppen sin til å lage god stemning. Og i Norge er jo #godstemning like viktig som å fylle opp kvota i tax free’en eller at det er obligatorisk å hilse i langrennsløypa. Vi kunne ha valgt å sitere Madeleine på at «jeg jobber med å selge meg selv», men selv om vi ikke er særlig gamle har vi levd lenge nok til å forstå at det vil kunne misforstås. For det Madeleine mener med det, er at hun selger kunnskapen og ferdighetene sine. For i tillegg til å danse på ulike eventer, underviser hun også i yoga, mindfulness og barnedans.

– Jeg har sex med de jeg vil ha sex med

Da vi spør Madeleine om hun har kjæreste svarer hun «jeg har mange kjærester». Måten hun snakker om kjærlighet på er annerledes enn det vi er vant til. For Madeleine handler konseptet “kjærlighet” om mye mer enn relasjonen til én spesielt utvalgt. Hun snakker om en hel krets av venner og venninner. Hun vil ikke binde seg, for det har hun gjort før. Skyldfølelse for å dele kjærlighet, det ønsker hun ikke. For hun har så mye å gi.

Man blir aldri for gammel

Vi lar oss forføre av måten Madeleine snakker om livet på. Vi kjøper det. Glatt. Spesielt når vi spør henne om fremtiden, serverer hun oss sitater en hvilken som helst journalist ville blitt kåt av. «Jeg kommer til å feste, danse og feire livet resten av mitt liv. Det blir man aldri for gammel til». Det høres jo så deilig ut. Men som journalister, sitter styggen på ryggen og minner oss på å være kritiske. For Madeleine kan vel ikke leve som dette for alltid? Hun forteller at hun i fremtiden håper å kunne hjelpe andre med å få den oppvåkningen hun selv fikk etter at hun tok tak i egne problemer. Som hun selv sier, «Vi velger vårt eget liv, vår egen virkelighet».