Kampen om boligdrømmen

Unge må stadig strekke seg lenger for å komme inn på boligmarkedet fordi boligprisene øker. Mari Mamre er boligforsker og tar doktorgrad i boligmarked på NMBU. Hennes prognoser tyder på at boligprisene kommer til å øke frem til neste sommer.

Det går spesielt hardt utover førstegangskjøpere siden de kanskje må spare lenger før de har nok, i motsetning til de som selger en bolig for å kjøpe en ny en. Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere er omtrent 26-29 år regionalt og 28,8 år i Oslo.

Førstegangskjøpernes begynnelse

På Fagerstrand på Nesodden står det store nybygde boligfeltet. Det gul/brune treverket og den nylagte asfalten synes godt over veien. Parkeringsplassen er full av biler, og mennesker som bærer på grønne kiwi poser. Like i nærheten står førstegangskjøperen, Mathias Grønvold, med jobbbilen full av siste flyttelast. I det nye boligkomplekset står 39 leiligheter klare og oppe i 2.etasje står leiligheten til Grønvold nesten helt tom. Dette er hans første egen bolig og han har ventet i 2,5 år med å flytte inn her.

— Jeg kjøpte leiligheten da jeg var 20 år, altså i 2018. Den er ikke stor, men det er en veldig grei start for å komme seg inn på boligmarkedet og stå på egne ben, sier Grønvold.

Gangene og heisen er full av møbler som skal etablere et nytt hjem. De skrapes langs veggene og trenges gjennom dørene.

— Det er godt man flytter få ganger i løpet av livet, sier en mann med langt rødt hår og Harley Davidson jakke i det han går gjennom gangen. I den nybygde leiligheten lukter det fortsatt nytt. Det lukter treverk og gulvet er fult av byggestøv. Leiligheten står klar for en ung førstegangskjøper. Den er 47 kvm og er romslig for en ung mann som skal bo alene.

— Det er utrolig deilig å endelig skal flytte inn, men det er en del jobb som må gjøres før man kan bo seg til rette, sier Grønvold mens han titter ut av det store vinduet som leder ut mot fellesområdet.

Grønvold jobber som elektriker og har vært ute i arbeid i tre år utenom lærlingtiden. Ønsket hans har alltid vært å flytte ut og være selvstendig i ung alder. Han har aldri hatt noe ønske om å leie og har derfor prioritert å spare til egen bolig.

— Jeg er ganske heldig som har en mor som jobber i banken og kan mye om økonomi og penger. Jeg lærte å spare penger når jeg fikk det i gave og konfirmasjon og slikt. Det har alltid vært en prioritering og det har vist å lønne seg nå, forteller førstegangskjøperen.

I leiligheten hører man ekko i veggene og flytteklare mennesker i naboleilighetene som borrer og skur. På gulvet er det fulle pappesker som er klare til å pakkes ut. Montering av møblene er allerede i gang, og Grønvold gjør klart malespannet og teip til listene. Utenfor det store vinduet og terrassedøren lyser det grønne gresset opp og huskene gynger på grunn av den fuktige brisen.

— Hadde jeg kjøpt i Oslo, så hadde jeg nok ikke hatt råd til å kjøpe egen leilighet, eller så hadde jeg trengt en kausjonist. Det finnes større og dyrere alternativer her og, men det handler mye om å komme seg inn på boligmarkedet og kunne bygge videre på det, sier Grønvold.

Han forteller at han gjerne skulle kjøpt seg en 3-roms leilighet dersom pengene hadde strukket til det på den tiden. Men han er svært fornøyd med å ha kjøpt noe eget og ser på det som en god start på boligdrømmen. 

Lave renter gir høy prisvekst

På 1960-tallet da olja fortsatt lå langt under bakken var Norge langt fra en rik nasjon, folk tjente lite og Norge sto overfor en bolignød. På den tiden var det heller ikke lett å kjøpe seg en bolig i forhold til årslønna og man måtte sette seg på venteliste.

På 1990-tallet hadde årslønna tidoblet seg og boligmarkedet var ikke lenger regulert. Det var likevel ikke lett for førstegangskjøpere å kjøpe en bolig når renta var på 15 prosent.

På 2000-tallet ble det høy lønnsvekst og fallende renter. I fjor var det rekordmange førstegangskjøpere. Det kom 48.526 førstegangskjøpere inn på det norske boligmarkedet- det høyeste registrerte antallet det siste tiår, skriver DN. Men det er fremdeles vanskelig for førstegangskjøpere å komme seg ut i boligmarkedet, antall unge eiere har sunket etter finanskrisen i 2008, skriver statistisk sentralbyrå. 

På grunn av ulike kriser har det vært fallende renter, sier Mamre. Finanskrisen i 2008 hadde stor påvikning på det norske boligmarkedet da mange boligkjøpere måtte ta store tap i sine boligsalg. Før finanskrisen, i 2004 og 2005, gikk boligmarkedet på høygir, godt hjulpet av lave renter og god tilgang på kreditt. I dag står vi ovenfor en ny krise, Covid-19. Det har ført til fallende renter igjen og stor økning på boligprisene. Og igjen rammer dette førstegangskjøpere hardt. 

— Renta ble satt lavt på grunn av dårlig fart i norsk økonomi og det blir prioritert høyere enn press i boligmarkedet, sier Mamre. 

Tidligere hadde man bare renta, men i dag har vi boliglånsreglene som er spesifikt retta mot boligmarkedet. Boliglånsreglene er satt til 15 prosent egenkapital som har vært siden 2012, og fem ganger årsinntekt som kom i 2017, det betyr at man må trekke fra eventuell studiegjeld som vil gi en større smell. Totalt sett må stadig flere førstegangskjøpere ha høyere egenkapital, forteller Mamre. 

Boligprisene er 4,3 prosent høyere enn for et år siden, skriver Eiendom Norge. Det selges fortsatt rekordmange boliger i Norge, samtidig er det færre som blir lagt ut til salgs. Det har vært mye press og høy etterspørsel i boligmarkedet. Påvirkningen på boligprisene henger sammen med markedssituasjonen og boligprisene, sier boligforsker Mari Mamre.

— Tilgang til kreditt er veldig viktig. Det er mange som låner mye penger for å ha råd til å kjøpe seg bolig. Vi ser stor endring i boligmarkedet dersom det er lett å få kreditt eller vanskelig å få kreditt. Det henger spesielt sammen med renta som er prisen på penger eller prisen på kreditt, sier Mamre.

På utkikk etter bolig

Søndag ettermiddag på Schweigaards gate 99A i Oslo står andre pulje klar til å ta en titt på den 37kvm leiligheten i øverste etasje. Første pulje er ferdig med visning og nå er det ny gruppe som skal inn. Ved døra står eiendomsmegler, Sigurd Birkelund med et bredt smil og antibakken klar. Alle smører hendene sine og sprer seg i leiligheten. 

— Det har vært mange her nå, folk har vist stor interesse, spesielt yngre mennesker, sier Birkelund. 

Leiligheten er plassert sentralt i Oslo og er priset til 3.190.000 kroner. Leiligheten er nesten 1 million kroner dyrere enn Grønvold sin og er 10 kvm mindre. Mamre forteller at det er store regionale forskjeller. Det er mest press i byene og i Osloområdet på grunn av plasseringen. På terassen i leiligheten får man en god utsikt over Ekeberg. Leiligheten er full av nysgerrige boligsøkere. Begge soverommene, badet og terassen er fylt med tittende og spekulerende mennesker. 

Leiligheten står nesten helt tom og lyden av dørklokka klinger i hele leiligheten. På vei inn kommer en mor og datter. Datteren er blond og har på seg en svart regnjakke og svart turbukse. Hun er i tidlig 20-årene og studerer medisin. De går forbi kjøkkenet og inn mot badet som ligger overfor kjøkkenet. 

—Det er jo første bolig, så er jo veldig fint sånn sett, sier moren til dattera. 

— Jeg får den ikke uansett, er sikkert mange som har vist interesse, så er jo ikke vits, svarer hun. 

— Om et halvtårstid tror jeg boligmarkedet går dårligere. Da vil det være høyere arbeidsledighet på grunn av corona, sier moren mens hun titter på Birkelund. 

Birkelund mener at man ikke kan vite sikkert hvordan boligmarkedet kommer til å utvikle seg. Mange forskere sier mye forskjellig og det er ikke lett å vite hvordan det blir fremover i disse tider. I dag opplever han boligmarkedet som bra, men selektivt. Folk vet hva de vil ha og det har blitt mye å velge mellom. 

— Det vi har opplevd etter Covid-19 er nedsatt styringsrente og økte kvotegrenser for bankene. Det har vært mer trykk på førstegangskjøps leiligheter enn tidligere. Dette tyder på at kjøpegruppen ikke har blitt arbeidsledige og at de har mer penger å rutte med som fører til at boligprisene stiger, sier Birkelund. 

Birkelund mener at rentenedgangen er den største årsaken til prisvekst, samtidig som det er lite nybygg som fører til at alle handler bruktbolig. Med flere nye boligfelt vil det medføre flere boliger. Tilbudet vil dermed bli høyere mens etterspørselen er den samme og dette fører til lavere boligpriser som gir økte muligheter for førstegangskjøpere. 

Han opplever at alderen på førstegangskjøpere er veldig varierende. Det har stor sammenheng med at noen har foreldre med anledning til å hjelpe til. Birkelund sin anbefaling er å se utenfor sentrumkjernen og kjøpe sammen med noen. Han tipser også om forslaget til Fredensborg eiendom sitt “eie til leie” konsept. Dette konseptet gjør at man kan avvike fra egenkapitalskravet og inntektskravet de første årene man bor der. Da leier man boligen og har allerede en kjøpsavtale til avtalt pris. 

Det er ingen igjen i leiligheten og ringeklokka ringer. En ny pulje med mennesker er på vei opp trappa for å ta en titt på leiligheten. Mange tomme skopar står utenfor inngangsdøra til leiligheten og gangen fyller seg med folk. Birkelund møter alle med et smil og strekker seg etter antibakken som ligger på kjøkkenbenken.