Kampen mot mikroplast

Langs de idylliske strendene på Bygdøy er det stille en mandags ettermiddag, foruten de titalls menneskene bøyd over bakken med hansker på hendene. Med hver sin søppelpose i hånden og skuende øyne, leter de etter søppel blant buskas og gress.

– Slike finner vi mye av, sier Ingrid Zimmermann – og holder en slitt bomullspinne mellom fingrene.

Kun meter fra strandlinjen har bomullspinnen avslørt seg i en busk. Hvordan den har havnet her, er vanskelig å si. Troligvis har noen kastet den i toalettet etter bruk, før den omsider har skylt opp på stranda på Bygdøy, sier hun.

Zimmermann legger bomullspinnen i søppelposen med sine andre funn. I posen ligger alt fra isopor, små plastbiter, sigarettsneiper, armeringsfiber og taubiter. Når man først begynner å lete etter søppel, dukker det opp overalt.

Hun er informasjonskonsulent i den ideelle foreningen Hold Norge Rent, som arrangerer en årlig nasjonal ryddeuke. Denne mandags ettermiddagen skal hun rydde sammen med medlemmer fra Kongelig Norsk Seilforening utenfor klubbhuset på Bygdøy.

Lavterskeltilbud

Et titalls unge fra foreningen blir utstyrt med hansker og søppelposer. Med et løfte om at de snart skal få seile, begir de seg ut blant busker og kratt for å samle søppel.

– Vi prøver å gjøre ryddingen til et lavterskeltilbud man kan gjøre før man for eksempel drar på trening, sier Zimmermann.

De siste årene har den ideelle foreningen opplevd et økt engasjement for strandrydding, forteller hun. Særlig etter at den såkalte plasthvalen strandet på Sotra i januar 2017. Gåsenebbhvalen – med magen fylt av 30 plastposer og plastflak – skapte overskrifter verden over.

Foreningens overordnete mål er å forhindre forsøpling i Norge.

– Selv om det kanskje høres uoppnåelig ut, er det jo et veldig konkret mål, sier hun.

Vil forhindre plast i havet

Mer enn 13 millioner tonn plast lekkes ut i havet årlig, forteller Kåre Helge Karstensen, sjefsforsker i SINTEF. I såkalte dumpsites ligger milliarder av tonn plast. Sakte, men sikkert brytes den ned og lekker ut i grunnvann og elver, før den omsider ender opp i havet som mikroplast.

Og å fjerne mikroplast fra havet er ingen enkel oppgave.

– Det ligger i hele mikroplastens natur, den er veldig liten, sier Karstensen og forteller at flere store prosjekter har prøvd nettopp det – å fjerne mikroplast fra havet, uten suksess.

Den beste strategien er derfor å forhindre at plast ender i havet i første instans, sier Karstensen.

– Det er det prosjekt vårt går ut på, sier han.

Forskningsprosjektet «Ocean Plastic Turned Into an Opportunity in Circular Economy» går ut på å bruke ikke-gjenvinnbar plast som brensel i sementproduksjon. I dag jobber SINTEF-forskerne i India, Myanmar, Thailand, Vietnam og Kina med lokale myndigheter og industri for å erstatte mye av kullbruken med ikke-gjennvinnbar plast.

De fem landene har noen av de største utslippene i verden og genererer til sammen 60 millioner tonn plastavfall i året. Bare en liten del av dette blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte, forteller Karstensen.

– Vi håper å vise til at våre konseptuelle løsninger kan bidra til å signifikant øke behandlingskapasiteten av plast i disse landene. Andre aktører som jobber med denne problemstillingen driver ofte med oppsamling av små mengder plast på strender i Asia. Vi jobber med opptil hundre tusen tonn.

Prosjektet, som i utgangspunktet skulle vare til 2021, ble nettopp forlenget til 2023 av NORAD. At de har gode resultater å vise til, og at prosjektet er konkret og lett forståelig, er noe av grunnen til forlengelsen, mener Karstensen.

Som dråper i havet

– Her er det massevis, vet du, sier Ingrid Zimmermann – blikket hennes er festet mot bakken idet hun setter seg på knærne.

Blant kongler, kvister og steiner ligger klumper med isopor. De er små og vanskelige å legge merke til. Troligvis hadde de blitt oversett av ordinære turgåere – men ikke av strandryddere.

– Det er vel ikke så lett å rydde opp alt dette?

– Nei. Dette er sikkert fra en isoporkasse.

Fingrene hennes begynner å jobbe med å grave opp isoporen. Én klump, to klumper, tre, fire, fem. Hun tar tak i de små hvite klumpene med høyre hånd, samler dem i venstre, før hun kaster dem i søppelposen. Så gjentar hun det. Klumpene er som dråper i havet, utallige, der de ligger nær strandkanten, delvis nedgravd i jorda.

Vanligvis kan isoporkuler fjernes av støvsugere, men i dag bruker Zimmermann hendene. Under fjorårets ryddeaksjon, i regi av Hold Norge Rent, ble det registrert hele 67 020 kg oppsamlet isopor fra norske strender.

Vinn-vinn-situasjon

I løpet av de siste månedene har SINTEF-forskerne i Kina hentet opp over hundre tusen kubikkmeter av det som kalles floating material, som inneholder store mengder plast, forteller Karstensen. Dette skal brennes i en sementfabrikk som ligger oppstrøms i en svær dam.

Sjefsforskeren betegner dette som en vinn-vinn-situasjon. Landene i Asia står nemlig for to tredjedeler for verdens sementproduksjon, samtidig som de slipper ut mest plast i havet.

–  Vi tar sikte på å behandle store mengder avfall, og ikke på det visuelle som ved oppsamling på strender. Vi konsentrerer oss om industri som produserer store mengder plastavfall.

–  Hvordan anser du virkningen av strandrydding?

–  Jeg vil ikke si at det er virkningsfullt. Du må ta det jeg sier med en klype salt, men ifølge våre undersøkelser genereres over 60 millioner tonn plastavfall i India, Myanmar, Thailand, Vietnam og Kina. For eksempel kan en strandrydding i Vietnam samle inn noen hundre kilo. Vi snakker om dråper i havet, sier Karstensen og fortsetter:

–  Jeg sier jo ikke at strandrydding ikke er worthwhile, det er det sikkert. Men det vil ikke bidra til å redusere de store mengdene med mikroplast i havet på lang sikt. Men det kan jo være med på å skape en holdningsendring.

Skape holdningsendring

Etter en snau time blant busker og kratt blir seks søppelposer, én handlekurv og ett batteri omsider samlet utenfor klubbhuset på Bygdøy. Kveldssola henger slapt over strandkanten på Bygdøy og foreningens medlemmer har for lengst gått for å seile. Det er kun de spesielt interesserte som er igjen for å beundre kveldens fangst.

Ingrid Zimmermann, med slagordet «Jeg forlater naturen #likefinsomfør» på t-skjorten, er fornøyd med engasjementet hun har sett denne mandagskvelden.

–  Hva har disse seks posene med søppel å si i det store bildet?

–  Det er jo en liten mengde med tanke på hvor mye søppel som finnes der ute. Men det er uansett seks poser med søppel som ellers ville ligget på bakken. Det viktigste er å skape en holdningsendring og oppfordre folk til å ta vare på nærområde sitt, sier Zimmermann.

For den enkelte som plukker søppelposen, er det uansett mye, sier Zimmermann og legger til at det ofte er mer jobb enn det ser ut som.

– Vi som plukker isopor, vet jo at det tar lang tid å grave gjennom jorda for å finne det.