– Elsker bransjen når jeg har energi. Er det ikke gøy drar jeg. Foto: Victoria Marie Nordahl

Falt av karusellen

Tidligere Idolvinner Jorun Stiansen lengtet tilbake til barndommen da hun ble kjent. Nå vil hun leve barndomsdrømmen som TV-dame og rockestjerne.

Klokken passerer 12.00 og Jorun Stiansen dytter komfortabelt opp den store inngangsdøren. Ut de store vinduene fra restauranten kan man se glimt av en sørlandssommer i Grimstad på hell. En munter og bred sørlandsdialekt bestiller en ripssaft og sommersalat uten å så på menyen. 

I 2005 vant Jorun Stiansen sangprogrammet Idol. Over natten gikk hun fra å være en alminnelig jente fra Vennesla til å bli en kjent artist. Etter tre år i rampelyset trakk hun seg tilbake. Nå i 2020 har Jorun vært tilbake på skjermen flere ganger. 

Selv om historien til Jorun har ført henne hit, startet det hele i en annen sørlandsby, Vennesla.

– Jeg elsket barndommen min. Samboeren min sier at jeg fortsatt lever i barndommen, selv om jeg er 36 år, sier Jorun Stiansen. 

Showet startet i stua 

Med et bein god plassert opp i stolen tvinner hun sitt sorte, tykke hår rundt pekefingeren og forteller varmt om barndommen på Sørlandet. Tre naboer, skog og familien på fire var alt lille Jorun trengte. Huset i skogen ga det hun selv beskriver som den perfekte barndom. Aktivitetsnivået var høyt. En dag ville hun arrangere sirkus og foreldrene hjalp til med å lage plakat, selv om det kun som en publikumer. 

Barndomsdrømmen var klar, Jorun skulle bli TV-dame og rockestjerne når hun ble stor. Pappa var gammel rocker og spilte ofte The Beatles og Elvis, slik at hun fikk øve seg til sin fremtidige karriere. 

– Jeg husker allerede da jeg var tre år gammel danset jeg rundt stuegulvet med pappa til “Can´t buy me love” av The Beatles. 

Flyttet nærmere et problem 

Det idylliske barnelivet blant skog og mark skulle likevel ta slutt. Da Jorun var seks år kjøpe familien bestemors gamle hus nærmere sentrum. I det nye huset til familien Stiansen skjedde noe hun aldri hadde følt på før. Jorun og hennes eldre bror er begge adoptert fra Colombia. Gjennom barndommen har foreldrene vært åpne om dette og fortalt mye om landet de var født i. 

– Mamma fortalte meg om det varme og fine landet som hadde masse eksotiske dyr. 


Jorun og foreldrene hadde alltid en åpen dialog om adopsjonen. Foto: Privat

En dag da Jorun var 6 år gammel spaserte hun ned til sportsbutikken foreldrene drev i sentrum.

– Din jævla stygge neger, kom deg tilbake til der du kom fra! 

En gutt på sykkel stopper foran henne og roper. Jorun stivnet og ble livredd.

– Jeg hadde aldri opplevd lignende. Eneste jeg klarte å gjøre var å løpe til mamma og pappa og bare gråt. 

Den trygge verden til Jorun var blitt visket litt ut, men strekene var ikke borte. På veggene hadde mamma hengt opp bilder av artister som Whitney Houston og Michael Jackson. Noen ganger tenkte hun at de kanskje ikke hadde vært så sure hvis hun var lysere, men hun følte seg aldri alene. 

– Jeg visste jo at det fantes mennesker som var enda mørkere i huden enn meg selv, samtidig som jeg hadde både en storebror og foreldre som passet godt på meg.

Anonsen som sendte henne langt hjemmefra 

Et stort glass med ripssaft blir servert. Isbitene rasler på vet opp mot den usminkede munnen hennes mens hun forteller om dagen som endret fremtidsplanene hennes.

Jorun var fylt 20 år og planen om å ta over farens sportsbutikk nærmet seg, men en stor blå plakat lokket med audition i Kristiansand. Ikledd grønn hettegenser, lave slengbukser og hockeysveis gikk hun videre fra sin første Idolaudition helt til finalen.

– Det er det støtste, beste, gøyeste og tyngste jeg noen gang har opplevd. Jeg elsket oppmerksomheten jeg fikk fra de innledende rundene. 

Jenta fra Vennesla skulle ikke lenger bare underholde en nabo, men et Oslo Spektrum stappfull av tusenvis av publikummere og over en million nordmenn som fulgte med fra egen stue. Med tunge øredobber og vonde sko vant Jorun Stiansen til sin store forbauselse over motstanderen Tone Damli Aaberge. 

– Min første tanke var kødder du. Den følelsen jeg fikk kan rett og slett ikke beskrives, helt sinnsykt. 

Karusellen snurret for fort 

Barndomsdrømmen om å være på TV som artist var gått i oppfyllelse, men etter tre år i rampelyset måtte Jorun gi seg mens leken var god. 

– Det er mye jeg ikke husker, hodet og kroppen klarte ikke samarbeide. Jeg måtte hjem å lade batteriene, samtidig som jeg så på meg selv som en feig idiot. 

Planer om turne og album ble avlyst. 

– Jeg kunne ikke bite i det sure eplet, jeg måtte bite i det sunne.

Det var et portrettintervju som vippet Jorun av pinnen. I artikkelen ble hun beskrevet som et menneske med designerklær fra topp til tå som skilte seg ut i mengden. 

– Jeg er jo egentlig en harry bygdejente. Når jeg leste om meg selv beskrevet som en diva med store designerbriller innså jeg at jeg måtte hjem, forklarer hun og former fingrene som et par briller mot ansiktet. 


Måtte avlyse turne og musikkalbum. Foto: Privat

To unge jenter med blond midtskill og hvite klær kommer inn døren. Med hver sin sorte skulderveske bestiller de den samme salaten Jorun spiser. Restauranten fylles sakte opp, men Jorun beskriver tiden etter Idol som det totalt motsatte, et intenst tempo. 

– Det var som å sitte på verdens gøyeste karusell. Men etterhvert går den fortere og fortere, du blir kvalmere og kvalmere og til slutt faller du av. 

Veien tilbake til underholdningsbransjen 

Tilbake i Vennesla jobbet Jorun på et ungdomshus og planen var å være der i to år. 

– De årene hadde jeg det gå gøy, og tiden fløy. Plutselig hadde det gått mye lenger tid enn planlagt, men jeg hadde alltid en plan om å dra tilbake til underholdningsbransjen. 

Etter Jorun viste seg på skjermen igjen i 2017 gjennom programmet «Skal vi danse», fortsatte hun i underholdningsbransjen. 

– Jeg var klar for mer lek og moro. Denne gangen hadde jeg mer erfaring og kunne spillereglene bedre. 

Samme år ble hun i tillegg signert med produksjonshuset Plan-B som har ført henne til blant annet jobben hun har hatt hos Postkodelotteriet de siste to årene. 

Kanskje forlovet

Den hvite stranden slynget seg langs det krystallklare vannet. Summing fra en foss og skygger fra den eksotiske jungelen var det perfekte stedet. Under den varme filippinske sol gikk han ned på et kne. 

Da Jorun var barn vokste hun opp med en bror og tre fettere, noe som passet henne bra. De andre jentene likte å leke familie, men Jorun ville leke cowboy.

– Jeg har alltid sagt at jeg ikke vil gifte meg. Min første reaksjon var hva gjør du nå. Jeg tok imot ringen, men vet egentlig ikke om vi er forlovet. Det blir hvertfall ikke noe bryllup.

Hennes vestre hånd uten noen ring slår til tallerken og ansiktet lyser opp når hun forteller om kjæresten. Et knapt år etter hun flyttet hjem møtte hun sin nåværende samboer, wakeboarderen Egil Furre. Ikke lenge etter flyttet hun til Grimstad. 


Flyttet til Grimstad for kjærligheten. Foto: Victoria Marie Nordahl

Vil ikke ha barn 

Det er ikke bare bryllup den lille jenta fra Vennesla aldri drømte om, det å bli mamma var heller aldri en del av planen. 

– Flere har sagt til meg at det er fordi jeg er ung, eller at det kan være fordi jeg selv er adoptert, men der tar de feil. 

Jorun forteller åpent om sin bakgrunn og forklarer sitt på adopsjon som en enorm kjærlighetserklæring. 

– Når en mor innser at hun ikke klarer å ta vare på barnet hun bærer, er det en enorm kjærlighetserklæring å gi det bort i håp om et bedre liv. Jeg ønsker jo at alle barn skal ha en like fin barndom som meg selv. 

Drømmen om å bli rockestjerne 

Alt startet med musikken, og Jorun utelukker ikke at den reisen er over. Isbitene i glasset er på bristen til å smelte bort og hun tar den siste slurken. 

– Plutselig sniker jeg meg inn i studioet igjen, men da vil jeg heller leke med sjangeren rock som jeg drømte om da jeg var liten.