En kriminell epidemi

Tomme bord og stoler står stablet om hverandre, og det er ikke et tegn til en eneste gjest. Slik har realiteten vært for barene og restaurantene i Oslo en lang stund, og nå sliter de økonomisk som aldri før.

Men det er alltid noen som tjener på kriser.

Økokrim har forsøkt å advare mot organiserte kriminelle som vil utnytte den sårbare økonomiske situasjonen. Vi kan snart stå ovenfor en kriminell bølge i Oslo, med mindre noen tar grep.

Den organiserte kriminaliteten kan være usynlig i hverdagen, men samtidig påvirke samfunnsstrukturene. I Norge er det derfor en risiko for at kriminelle nettverk kjøper opp bedrifter, for så å skvise ut eierne. 

Det forteller Petter Nordeng, førstestatsadvokat i Økokrim. Han mener visse tiltak og støtteordninger kunne sørget for at handlingsrommet til kriminelle ble mindre.  

– Under pandemien vil det være spørsmål om i hvilken grad man har støtteordninger som gjør at færrest mulig bedrifter går over ende. Da vil også risikoen være mindre for at uønskede aktører kjøper seg inn, sier førstestatsadvokaten.

Videre forklarer han at mange har søkt i støtteordningene, og det har vært et poeng å få pengene raskt ut. Dermed har ikke myndighetene hatt nok tid til å foreta nødvendig kontroll, og det vil da være begrenset hvor mange stikkprøvekontroller de kan gjennomføre. 

Ifølge Økokrim sin samlede trusselvurdering for 2020 vil koronapandemien og økt økonomisk usikkerhet skape et handlingsrom for kriminelle aktører.

– En kriminell epidemi 

Steinar Jensen har jobbet i serveringsbransjen siden 90-tallet. Han holder kurs og foredrag rundt om i landet, og er faglærer på Beverage Academy i Oslo. Gjennom jobben har han tett kontakt med folk fra bransjen, og de er alle skeptiske til framtiden.

Jensen forteller om sitt møte med utelivet i Olso ved tusenårsskiftet, da kriminelle miljøer var godt etablert i bransjen. Han er bekymret for at historien kan gjenta seg. 

I denne perioden drev kriminelle grupper med svart arbeidskraft og hvitvasking. Det ble et framtredende problem i hovedstaden, og Økokrim måtte rydde opp i flere saker. Det forteller Petter Nordeng.  

Se video lenger ned i saken: Nordeng om hvordan kriminelle utnytter serveringsbransjen.

Støtteordningene under pandemien

Gjennom pandemien har ulike kompensasjonsordninger for næringslivet og arbeidstakere blitt vedtatt. Mange bedrifter har vært hardt truffet av nedstengning og restriksjoner gjennom flere runder det siste året, og flere av Journalens kilder mener støtteordningene for bransjen ikke har vært tilstrekkelige.

Et av tiltakene for å hjelpe restaurant- og utelivsbransjen har vært å utsette momsinnbetalingen, men her er forsinkelsesrenten åtte prosent. Selv om vi ikke ser et økt antall konkurser nå, vil det kunne komme senere når regningene skal betales. Det som blir gjort for bransjen nå, er derfor avgjørende.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er ansvarlige for de økonomiske kompensasjonsordningene som har blitt bevilget til næringslivet. Hvorvidt departementet har tatt Økokrims bekymringer i betraktning, når midlene skulle fordeles, vet vi ikke. Derfor har vi ønsket å komme i kontakt med næringsminister Iselin Nybø.

I to uker har vi forsøkt å få Nybø i tale, både via pressekontakter og politisk rådgiver. Hun har valgt å takke nei til å svare på kritikken.

Nærings- og fiskeridepartementet svarer

Journalen har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet, og de har fått gode muligheter for samtidig imøtegåelse. Minutter før dødlinja får vi svar.

Kommunikasjonsrådgiver i departementet Yngve Angvik skriver dette på spørsmålene fra Journalen:

– Vi har snakket med økokrim, som uttrykker bekymring for at pandemien har skapt et handlingsrom for kriminelle opportunister, som utnytter den sårbare situasjonen mange bedrifter nå befinner seg i.

– Har dere vurdert faren for at dette kan skje? Har dere kunnet forutse at dette kan bli et problem? Er dere klar over hvor store konsekvenser dette kan få?

«Det stilles vilkår for støtte gjennom regjeringens ulike kompensasjons- og støtteordninger, som kontrolleres av den virksomheten som tildeler støtte. Det er også systemer for kontroll på plass i etterkant av blant annet utdeling av støtte gjennom kompensasjonsordningen. Disse kontrollfunksjonene skal blant annet bidra til å redusere risikoen for utnyttelse og feilutbetalinger.»

– Kan dere skjønne at noen vil takke ja til et slikt tilbud, når de står på randen til konkurs? Hvorfor havner noen serveringssteder en slik posisjon hvis de økonomiske støtteordningene er gode nok?

«Det er forståelig at bedriftene er bekymret for hvilke konsekvenser pandemien har for dem. I tillegg til ordningene som ble nevnt tidligere, har vi en egen omstillingsordning for event-, serverings- og reiselivsnæringen. Siden mars 2020 har Stortinget bevilget over 1,5 milliarder kroner til ordningen.

Om lag 670 millioner kroner er så langt delt ut til 685 bedrifter. Nå har vi akkurat lyst ut en ny runde under denne ordningen der det er satt av 850 millioner kroner. Av prosjektene som har fått støtte til nå, finner vi blant annet nye digitale løsninger for å kommunisere med kundene, tilskudd til smittevern og utvikling av nye løsninger for “take away”.», skriver Yngve Angvik.

Men verst av alt

Koronatiltakene har holdt et jerngrep om hovedstaden, og flere har en usikker framtid i vente. Steinar Jensen understreker at dette er vondt for mange, men at han tenker mest på studentene - en gruppe som også er svært viktig for utelivsbransjen.

Frida Nakarma Siekpe Lidbom og Siri Masterud Solem har jobbet i bar siden de var 18 år. De er begge permitterte, og var nødt til å søke til nye bransjer. 

Fordelingen i Oslo

En av kompensasjonsordningene bransjen kunne motta, ble fordelt ut fra størrelsen på den forventede alkoholomsetningen for 2020. Oslo kommune har offentliggjort listene på to runder av denne kompensasjonsordningen.

I slutten av 2020 delte Regjeringen ut en bevilgning på 250 millioner kroner til næringslivet, fordelt til alle kommunene i landet. Oslo kommune mottok da 78,5 millioner kroner av potten.

Fordi at stedene måtte vise til skjenkebevilgning, fikk ikke alle kompensasjon.

Rett før jula 2020 fikk 1 112 serveringssteder tildelt tilskudd. Næringsetaten i Oslo hadde i oppgave å fordele midlene til bransjen. Maksbeløpet serveringsstedene kunne få var 250 000 kroner, og minstebeløpet var 30 000 kroner.

Se graf over fordelingen av tilskudd til serveringsbransjen i 2020:

I den andre kompensasjonsrunden i mars 2021 ble det bevilget 150 millioner kroner til serveringssteder i Oslo. Da fikk 1 139 serveringssteder tildelt tilskudd.

Denne gangen gjorde byrådet justeringer for hvordan tilskuddet skulle fordeles. Minstebeløpet ble endret fra 30 000 til 60 000. Maksimumsbeløpet ble endret fra 250 000 til 300 000.

Fra forrige runde erfarte de at stedene som solgte øl fikk en større del av potten, enn de som solgte vin og brennevin. Derfor tok byrådet utgangspunkt i hva stedene skulle ha betalt i omsetningsavgifter for alkohol i 2020.

Ut fra begge rundene kan man se at over halvparten av serveringsstedene som fikk tilskudd, fikk minstebeløpet på henholdsvis 30 000 og 60 000 kroner.

Se graf over fordelingen av tilskudd til serveringsbransjen i 2021:

En konkursbølge

Einar Idsøe Eidsvåg jobber som prosjektleder i Music Norway, og er styremedlem og medeier i Blå.

Han peker på permitteringer og stadige innstramminger og lettelser av tiltak  som svakheter i støtteordningene. 

– Kompensasjonsordningen har ikke dekt over alt. Ta permitteringene for eksempel, eller all den uforutsigbarheten mange har måttet stå i. Akkurat dette har vært beinhardt, sier han.

Det har vært slitsomt å være en del av utelivsbransjen under pandemien, og han stusser over hvorfor sikkerhetsnettet ikke har vært bedre. Han spør: I et land hvor vi har så mye, hvordan har man ikke klart å komme fram til bedre løsninger? 

– Vi har ikke blitt sett på som seriøse næringslivsaktører, men mer som den skitne hunden i bakgården. 

Han sier det bare er et spørsmål om tid før en konkursbølge vil ramme bransjen, som har slitt siden mars i fjor. 

En stigmatisert bransje

Eidsvåg mener serveringsbransjen har blitt urettferdig pekt ut som versting i flere saker. 

– Det letteste er å rette blikket mot utestedene hvor folk drikker alkohol. Det er en historie som er lettere å selge.

Det gjelder smittetrykket på restauranter og utesteder, og det gjelder kriminelles inntog i bransjen, mener han.

– Vi blir utsatt for alle salgs kontroller fra ulike instanser. Restauranter og barer er på ingen måte et hvilested for kriminelle.

Eidsvåg sier det er langt mindre kontanter i omløp nå, som det var før, noe som gjør det vanskeligere for kriminelle å hvitvaske penger. Han poengterer også at bransjen har endret seg, og er blitt mer profesjonalisert de siste årene. 

– Jeg har snakket med andre fra utelivet, og vi er ganske enige om at det ikke er noe hold i at kriminelle vil søke seg inn i serveringsbransjen. Da er det heller andre bransjer jeg ville valgt å gå inn i.

Kan være et fristende tilbud

Økokrims trusselvurdering tegner imidlertid et annet bilde. Rapporten fra 2020 viser det som svært sannsynlig at kriminelle opportunister vil utnytte den økonomiske situasjonen bedrifter befinner seg i. Det samme gjør Politidirektoratet i sin nasjonale risikovurdering for 2020. Der kommer det fram at det er høy risiko for hvitvasking gjennom næringsvirksomheter.

Petter Nordeng forklarer at bransjer som i høy grad bygger på manuell arbeidskraft, er attraktive for organiserte kriminelle. Det innebærer bransjer som restauranter, bygg-, transport- og rengjøringsbransjen.  

De kriminelle finner alltid nye metoder, og tilpasser seg utviklingen, ifølge han.  

– Skatteetaten har avslørt flere datasystemer som er manipulert. Vi har sett systemer der for eksempel bare hvert tredje salg blir slått inn i kassa, selv om det virker som om alt blir slått inn for den som står i baren. Det er blitt vanskeligere, men de kriminelle tilpasser seg jo det nye, sier Nordeng. 

En presset situasjon

Økokrim er et særorgan i politiet, som jobber med etterforskning og påtale for bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. De er ikke et politisk organ, og er ikke med på å avgjøre hvordan pengene fra statskassa fordeles.

De presenterer trusselvurderinger til departementet, men det forebyggende ansvaret ligger i hovedsak hos politikerne. 

Det Økokrim kan gjøre, er å opplyse virksomheter om risikoen.

–  Hvis det for eksempel kommer en ukjent utenlandsk investor, så kanskje man ikke skal ta imot de pengene. Politiet handler først dersom vi har mistanke om at det faktisk skjer noe straffbart gjennom disse firmaene som eventuelt er kjøpt opp, sier Nordeng.  

Så hvem er disse kriminelle aktørene som vil utnytte den økonomiske situasjonen til bransjen?  

Nordeng peker på at det er to typer kriminelle som kan utnytte situasjonen. Det er de «profesjonelle», organiserte kriminelle gruppene som eventuelt går inn i virksomheter og overtar dem. Så er det de som i utgangspunktet er lovlydige, og som i en presset situasjon kan gå over streken. 

– De har et behov for penger. Da er det allment kjent at folk gjør ting de kanskje ikke ville ha gjort hvis det hadde vært en drivende god omsetning. Den faren er der, sier han.  

Se tabell fra politiets risikovurdering for hvitvasking: 

Det kan starte med at de kriminelle tilbyr seg å gi bedriften et lån, eller kjøpe seg inn i virksomheten. Deretter kan de kriminelle gruppene bruke virksomheten til å hvitvaske penger.  

– Hvis man har utbytte fra kriminell virksomhet, så vil man kunne føre dette inn i den lovlige virksomheten, og late som at omsetningen kommer derfra. Det vil være typetilfellet, forklarer Nordeng.

Næringslivet under Høyre-regjeringen

Regjeringen, med Høyre i spissen, har hatt et fokus på å legge til rette for at flere skal starte egne bedrifter, og at veien fra idé til bedrift skal være kort.

Langt flere serveringssteder har blitt etablert i perioden under den nåværende regjeringen, sammenlignet med perioden til den foregående, rødgrønne regjeringen.

Journalen har gjennomført en kartlegging for å sammenligne antallet oppstartede serveringssteder på Østlandet i disse to periodene. Der kommer det frem at det har blitt etablert mer enn tre ganger så mange serveringssteder over de siste åtte årene.

Se graf over antall oppstartede serveringssteder fra 2005 til 2021 på Østlandet:

– Verdens rauseste kompensasjonsordning

Men har disse bedriftene blitt ivaretatt gjennom pandemien?

Peter Frølich, stortingsrepresentant for Høyre, er overbevist om at bedriftene vil klare å komme seg på beina igjen.

I en e-post til Journalen skriver han:

«Høyres viktigste prosjekt akkurat nå er å bidra til å skape nye jobber – og få eksisterende bedrifter trygt gjennom krisen. Da må vi skape mer og inkludere flere. Jobbene vi har mistet er i privat sektor. For å få fart på Norge må vi få fart på bedriftene. Det er jeg overbevist om at vi vil klare», skriver Frølich.

Han mener regjeringen har vært rause med støtteordningnene, men skjønner at serveringsbransjen kan være et utsatt mål for hvitvasking. 

 – Hvorfor havner bedrifter i slike problemer hvis støtteordningene er gode nok? 

«Nesten alle bransjer vil oppleve at man blir mer økonomisk sårbare under pandemien. Utelivet er ekstra eksponert fordi det ofte er små foretak og lettere mål for hvitvasking. Jeg har forståelse for at mange i utelivsbransjen er frustrerte, men vi må huske at vi har en av verdens rauseste kompensasjonsordninger», skriver han.

– Hva skal virksomhetene gjøre dersom de blir kontaktet av organiserte kriminelle?

«Dette koker rett og slett ned til to enkle regler: Vær på vakt. Kontakt banken eller myndighetene om du blir kontaktet av tvilsomme interesser. Resten skal vi håndtere, med knallharde tiltak mot organisert kriminalitet, sivilrettslig inndragning og styrket politiinnsats», skriver stortingsrepresentanten.

På tvers av landegrensene

– Enkelte europeiske land ser ikke ut til å ville anerkjenne trusselen som organiserte kriminelle utgjør, spesielt nå under pandemien.

Det mener Sergio Nazzaro, talsperson for den italienske antimafia-kommisjonen. Mafia-virksomheten i Italia er godt etablert, og det har den vært siden midten av 1800-tallet. Men organiserte kriminelle opererer på tvers av landegrensene, og Nazzaro mener andre land må ta denne trusselen mer alvorlig.

Ifølge Corporate Compliance Insights har pandemien ført til at mafia-grupperinger i Italia strekker ut en hjelpende hånd til bedrifter i nød, for så å ta kontroll over bedriftene og blant annet hvitvaske illegale penger.

Barer og restauranter har alltid vært attraktive for mafian, men Dr. Anna Sergi, lektor i Kriminologi ved University of Sussex, mener at når pandemien når en slutt, vil kriminelle ha forurenset økonomien og kommet seg inn i bedrifter de tidligere ikke har infiltrert. Sergi og andre eksperter tror at dette vil bli et problem i resten av Europa. 

Økokrim ser den samme tendensen i Norden.

– Vi er i dialog med andre nordiske land, og politiet i både Danmark og Sverige ser den samme trenden.

Selv i et lite land som Island har myndighetene trappet opp kampen mot organisert kriminalitet, etter flere hendelser knyttet til gjengkriminalitet.

Med mindre forebyggende tiltak blir iverksatt, kan Norge møte den samme skjebnen. Vi kan stå overfor en kriminell pandemi.