'Hacker' kroppen for bedre helse

Levi Alexander Verbaan står med rak rygg og ser utover Oslofjorden. Det er en rolig mandags formiddag på Sørenga. Solen glimter til bak et tynt lag skyer, men vinden holder temperaturen nede. Det er minus syv grader, og Levi skal snart hoppe i havet. 

— Hvorfor er isbading endel av rutinen din for å få bedre helse? 

— For meg handler det om stressadaptering. Det å finne roen i kaos. Kroppen får et ‘sjokk’ av det kalde vannet, og så jobber jeg aktivt med å finne roen, sier Levi. 

Levi kler av seg ullundertøyet og tar noen dype pust. Om det ikke hadde vært for snøen på bryggen og den kalde luften kunne man trodd det var sommer. Han ser upåvirket ut. 

— Det er gøy å se hvor lenge man holder. Mestringsfølelsen er stor. 

Levi går barbeint mot badestigen og tar tak i det kalde metallet. Han skal snart senke seg ned i isvannet. Blodårene hans vil trekke seg sammen, blodtrykket kommer til å stige og han vil få et kick av endorfiner og adrenalin. 

Kuldeeksponering startet han med for tre år siden. Omtrent samtidig som han begynte å aktivt observere kroppen og legge opp hverdagen etter helsemessige rutiner. 

Hjertespesialist Maja-Lisa Løchen mener også at isbading kan ha flere positive effekter.

— Folk opplever jo mestring og blir veldig glade av det. Man får en endorfin-tilførsel. Det kan være gunstig for folk som er deprimert, og det kan faktisk forebygge luftveisinfeksjoner, som vanlig forkjølelse. Det kan nok ha en effekt på livsglede, og studier har vist at folk som sliter med mye smerter i kroppen kan få mindre smerter av å isbade, forklarer Løchen. 

Han puster rolig inn og langsomt ut i det han går ned i vannet. Han ser ikke påvirket ut av det fem grader kalde vannet. Han fokuserer. 

Isbading kan være riskofylt 

— Det er jo trening. Om man holder roen så blir det ikke like ubehagelig. Det viktigste er å lytte til kroppen, man skal ikke overdrive og man skal ikke være i vannet for lenge om man ikke har gjort det før. Det kan være farlig, sier Levi med en rolig stemme.

Løchen trekker også frem risikoen ved å isbade om man ikke har god helse. 

— Det kan være farlig om du ligger med kroppen under kaldt vann i lengre tid, ja. Spesielt om du har en underliggende hjertesykdom eller epilepsi, så kan det kuldesjokket fremprovosere hjerneslag eller epilepsianfall. Isbading er først og fremst for friske folk, også er det viktig å aldri bade alene, understreker Løchen. 

Isbading er bare én av flere metoder Verbaan har tatt i bruk for å prøve å bedre helsen sin. Han observerer også søvnen og kostholdet sitt tett. 

— Er du en del av det såkalte biohacker-miljøet? 

— Jeg henter mye informasjon fra ‘biohackerne’. De er svært åpne for kunnskap, det liker jeg, sier Levi. 

Den optimale søvnen

Vi har fått bli med til kollektivet til Levi og sitter inne på soverommet hans. Han har laget løvetann-te og henter frem forskjellig utstyr han bruker for søvn. Entusiasmen kan minne om et barn som viser frem lekene sine. 

— Jeg har mye forskjellig utstyr som har blitt en del av hverdagen min, smiler han. 

Søvn er noe av det viktigste for god livskvalitet mener Levi. Han ligger blant annet på en jordingsmatte for å få sove bedre om nettene.

— Jordingsmatten fjerner støy fra kroppen. Kroppen kommuniserer elektrisk, og når du jorder, eller balanserer elektrisiteten, da fjerner du den elektriske ubalansen. Da restituerer du raskere og får mindre inflammasjon i kroppen. 

Briller for kveldstid 

Levi bruker også briller på kvelden som stopper lys som vekker deg. Dette er lys fra skjermer og belysning inne spesielt. Lyset ‘vekker’ deg fordi kroppen tror det er dagslys. Brillene skal stoppe lyset. 

— På kvelden bruker jeg røde briller. Vi lukker øynene når vi sover slik at det blir mørkt. Da produserer kroppen melatonin slik at du skal bli trøtt. I dagens samfunn har vi lyspærer og skjermer overalt. Da blir produksjonen av melatonin påvirket. 

  SE VIDEO AV LEVI SOM BADER NEDERST I SAKEN

Følger nøye med på kostholdet 

I det høyre hjørnet på soverommet står det en kastanjefarget kommode med tre skuffer. Levi åpner skuffene en etter en. Tett i tett står det pilleglass og esker i alle mulige farger.

— Hvor mye penger tror du at du har brukt på kosttilskudd?

— Åh, det er mye penger. Jeg liker å se på det som at jeg har brukt penger på selve læringen, ikke på kosttilskuddet i seg selv.

I tillegg til å ta flere typer av kosttilskudd følger Levi en rekke spisevaner for best mulig kosthold.

— I perioder så faster jeg. Da spiser jeg mellom klokken to og seks på ettermiddagen. Dette er en måte å faste på som kalles for «intermittent fasting».

En slik type fasting går ut på å ha en ramme for når man spiser i løpet av en dag. Ifølge noen kan det gi flere helsemessige fordeler.

Baserer kostholdet på DNA-test 

I tillegg til å benytte seg av fasting, går Levi i perioder på noe som kalles for Keto-diett. Matvarene skal inneholde så lite karbohydrater som mulig. Levi har tatt DNA-test som viser at hans forgjengere er fra den nordlige halvkule- der befolkningen historisk har spist mer fett og kjøtt og lite karbohydrater. 

Maja-Lisa Løche er skeptisk til helsefordelene ved Keto-diett.

— Keto-diett innehodler mye mettet fett, og det er ikke bra i store mengder. Mye mettet fett øker også fettstoffer i blodet, slik som kolesterol. Det er skadelig på sikt og kan øke risikoen for hjertesykdom og hjerneslag. Det er mange som anbefaler det som slankeform, men det er ikke noe vi leger anbefaler, forklarer Løchen.

Lytte til kroppen

Når det kommer til hvor store porsjoner Levi spiser til hvert måltid er han ikke streng.

— Jeg teller ikke kalorier. Jeg spiser til jeg blir mett, men alt jeg spiser skal være næringsholdig mat. Jeg styrer kostholdet etter hva kroppen er ute etter, ved å lytte på kroppens signaler. Jeg ser på kosthold som informasjon, kroppen tar inn info fra maten som påvirker cellene i kroppen.

Kostholdet, den gode søvnen og isbadingen skaper rutiner i hverdagen. Målet er å leve lengst mulig med best mulig helse. Kanskje rutinene vil gi han noen ekstra år fylt med kvelder i rødt lys og isbading senere i livet.